Det finnes ikke ett spesielt gen knyttet til schizofreni og bipolar lidelse, slik vi gjerne tror. Det er kombinasjonen av sjeldne og vanlige genetiske varianter i samspill med milj? som ?ker risikoen for ? utvikle de psykiske lidelsene. Ved hjelp av internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 og ny DNA-genotypingsteknikk har forskere fra Universitetet i Oslo identifisert nesten 100 gener knyttet til schizofreni eller bipolar lidelse.
Studiene kan gi oss en mer fullstendig og sikker forst?else av hvordan gener gir ?kt s?rbarhet for psykiske lidelser, og kan p? sikt f?re til bedre behandling tilpasset den enkelte.
St?rst i Norge
Den alvorlige psykiske lidelsen schizofreni rammer om lag én prosent av den voksne befolkningen i Norge, og enda flere er diagnostisert med bipolar lidelse. Schizofreni f?rer ofte til hallusinasjoner, forvirring eller vrangfore-stillinger, mens bipolar lidelse kjennetegnes av store variasjoner i stemningsleiet. Personer med bipolar lidelse har perioder med unormalt store hum?rsvingninger, som kan v?re enten oppstemthet eller depresjon.
?
Jakter p? s?rbarhetsgener
Universitetet i Oslo er vertsinstitusjon, og sammen med internasjonale 澳门葡京手机版app下载spartnere har Andreassen og forskerteamet jaktet p? de konkrete genene som kan v?re med p? ? utl?se schizofreni. Prosjektet er en del av et lengre og mer omfattende forskningsprogram, som ikke bare kartlegger det genetiske mangfoldet,men som ogs? ?nsker ? se p? milj?faktorene og hvordan sykdommene utvikler seg over tid.
– Sykdommene starter ofte i yngre voksenalder, mellom 18 og 25 ?r, men vi har liten kunnskap om ?rsakene. Derfor er det i dag umulig ? forutsi hvem som utvikler sykdommene, og tiltak m? vente til symptomer p? sykdommene oppst?r. Tidligere tvilling- og adopsjonsstudier har vist at schizofreni og bipolar lidelse har h?y arvelighet, og med den genetiske revolusjonen har nye teknologier og molekyl?rgenetiske metoder blitt tatt i bruk – noe som n? gj?r oss i stand til ? gjennoms?ke hele genomet p? jakt etter s?rbarhetsgener, forklarer Andreassen optimistisk.
Han understreker likevel hvor sammensatt og komplisert sykdommen er, og at det derfor er langt igjen f?r hele mysteriet rundt sykdommene er l?st. Forskerne m? studere én bit av gangen. Og n? er det hovedsakelig tre genetiske faktorer forskerne har lagt under lupen: vanlige genvarianter, de mer sjeldne typene og s?kalt genekspresjon – som kort fortalt handler om hvordan et gen blir ‘skrudd p?’.
– For ? finne de sjeldne variantene, har vi benyttet en chipteknikk og unders?kt DNA fra flere tusen pasienter med schizofreni, og sammenlignet dem med en kontrollgruppe p? mange tusen personer. Vi har dermed m?lt variasjoner i genomets struktur for ? identifisere kopitallsvarianter, alts? om det enten finnes en gjentakelse av en del av genkoden, eller om deler av genkoden har forsvunnet. Det viser seg at noen kopitallsvarianter ga ?kt s?rbarhet for schizofreni.
– Disse kopitallsvariantene har h?y risiko, men lav frekvens, og vi jobber n? med ? finne flere sjeldne varianter som gir h?y risiko, sier forskeren.
?
Samspillet mellom gener viktigst
Det er likevel de vanlige genvariantene som har gitt forskerne det st?rste gjennombruddet. I et par ferske studier har nemlig NORMENT-forskerne oppdaget nesten 100 nye gener som gir ?kt s?rbarhet for psykoselidelsene.
– Disse vanlige genetiske variantene kan finnes hos alle mennesker. Hver for seg gir de liten s?rbarhet for ? utvikle sykdom. Men ved hjelp av nye statistiske metoder har vi oppdaget at mennesker med bipolar lidelse eller schizofreni har h?yere forekomst av noen typer vanlige genvarianter. Denne medf?dte disposisjonen kan i samspill med negative hendelser i livet, bidra til at folk utvikler sykdommene.
I en studie som nylig er analysert ferdig, har forskerteamet identifisert enda flere genvarianter. Andreassen vil ikke r?pe hvilke konkrete gener det er snakk om, ettersom studien forel?pig ikke er publisert. Men det forskerne n? vet, er at schizofreni og bipolare lidelser er polygene sykdommer. Det vil si at det er samspillet mellom en rekke vanlige gener, eller mellom gener og milj?faktorer, som er avgj?rende for utvikling av sykdommene.
– Det finnes ikke bare ett schizofrenigen, slik mange tidligere antok. Det er en sykdom der mange vanlige gener, som hver for seg gir liten effekt, kan ha stor effekt n?r de forekommer samtidig. Det er derfor viktig ? fortsette ? kartlegge flere s?rbarhetsgener.
Det langsiktige m?let med NORMENT-senteret er ? gj?re det mulig ? tilpasse behandlingen til den enkelte, ogs? den medikamentelle behandlingen, ut fra s?rbarhetsfaktorer og symptomer: Det vil ogs? kunne gi kunnskap om hvem som kan ha mest nytte av ? behandles uten bruk av medikamenter.
– I tiden fremover vil vi ogs? forske mer p? hvordan b?de de vanlige og de sjeldne genene i samspill med milj?et gir ?kt s?rbarhet for sykdom.