Ved ? observere over hundre forskjellige muse-stammer over en periode p? to ?r, har doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, Frode Norheim, i 澳门葡京手机版app下载 med universitetet i California (UCLA) identifisert 11 genetiske omr?der som er sterkt forbundet med overvekt.
De genetiske omr?dene som forskerne n? knytter til overvekt hos mus, har vist seg ? v?re involverte i tidligere studier p? mennesker. Dette styrker dermed funnene, if?lge Norheim.
– Fra tidligere tvillingstudier vet vi at 50 til 90 prosent av ?rsaken til overvekt er genetisk betinget. Det nye er at vi n? har kartlagt 11 av disse gen-ene, som vi vet er sv?rt avgj?rende for hvor mye og hvor fort vi legger p? oss.
Overspiste seg p? Big Mac
I studien benyttet forskerne de naturlige variasjonene hos musene som et instrument til ? unders?ke genene, og hadde til enhver tid oversikt over musenes aktivitetsniv? og matinntak.
Hver musestamme hadde forskjellig genetisk sammensetning, mens musene innad i stammen var s? genetisk like som mulig.
Det viste seg at de genetiske variasjonene mus-ene imellom spilte en stor rolle da forskerne m?lte kroppsfettet p? de ulike musestammene, etter ? ha foret dem med en diett som inneholdt mye fett og sukker i ?tte uker. Den usunne dietten musene fikk, tilsvarer en Big Mac-meny for mennesker.
?
– De fleste musene la p? seg da vi endret dietten, men det var store variasjoner mellom de ulike stammene. Dette bekrefter at enkelte har lettere for ? legge p? seg ved overspising enn andre, og at de dermed m? v?re mer p?passelige med hva de spiser, sier Norheim.
Kroppens evne til ? stabilisere vekten p? et gitt niv? og bekjempe fedme, beror ogs? p? v?re gener, if?lge Norheim.
?
– De fleste legger p? seg jo mer de spiser, men p? et visst niv? sier kroppen stopp, den fors?ker ? stabilisere seg, og vektoppgangen stagnerer eller minker. Hos enkelte musestammer var imidlertid denne reguleringen borte, og de fortsatte ? legge p? seg ytterligere. Dette vet vi ogs? er tilfellet hos noen mennesker.
Bakterier i tarmen p?virket genene
I studien kom det i tillegg frem at usunn mat og overvekt kan ha sammenheng med bakteriefloraen.
?
– Det oppstod et samspill mellom et av de genetiske omr?dene som er knyttet til overvekt, og bakteriene i tarmen. Vi registrerte at bakteriesammensetningen endret seg drastisk etter hvilke typer f?r musene fikk. Den energirike dietten f?rte til at noen typer bakterier trivdes bedre og dominerte tarmen, noe som igjen slo p? ett av genene som er viktig for regulering av kroppsvekt. Uten visse bakterier ville mest antagelig ikke dette genet p?virket vekten og fettmassen.
Norheims veileder, professor i ern?ringsvitenskap Christian A. Drevon supplerer:
– Vi vet at bakterier i tarmen har en effekt p? helsen v?r, og det spiller helt sikkert en viktig rolle for vekt?kning ogs?. Sammenhengen mellom overvekt og bakterier er imidlertid et lite utforsket omr?de, og vi trenger videre forskning for ? kunne si noe mer konkret om dette.
– Hva nytt kan denne studien fortelle oss om overvektproblematikken?
– Studien vil ikke ha direkte effekt p? dagliglivet til overvektige, men den kan gi oss ny kunnskap om hvorfor vi legger p? oss forskjellig og peke p? hvilke gener som er viktige i denne prosessen. Forh?pentlig kan den ogs? bidra til ? skape st?rre forst?else og respekt for dem som sliter med overvekt. Mange har fordommer mot overvektige, men det er ikke n?dvendigvis gitt at de med noen kilo for mye lever et mindre sunt liv enn andre, sier Drevon.
Fysisk aktivitet viktig
– Ettersom genene i s? stor grad styrer hvor mye vi legger p? oss, vil det gjerne kunne ta bort motivasjonen til ? trene og spise sunt for enkelte. Hva vil dere si til dem?
?
– Anbefalingene om riktig kosthold og fysisk aktivitet er fortsatt de samme, og det nytter ikke ? skylde p? genene alene, for det er mye man kan gj?re selv. Tren og f?lg de r?dene som er gitt, det vil uansett kunne heve livskvaliteten og gj?re det beste ut av situasjonen, sier Drevon.
Norheim understreker ogs? hvor viktig fysisk aktivitet og kosthold er, og at gener i seg selv ikke er nok.
?
– Det hjelper ikke om du har genene som tilsier at du kan bli en god maratonl?per; hvis du ikke trener nok, vil du ikke v?re i stand til ? l?pe en maraton p? en god tid. Men noen trenger, p? grunn av genene de er f?dt med, ? trene mindre enn andre for ? oppn? en gitt tid p? en maraton.
?
– Det samme gjelder anlegg for ? legge p? seg. Hvis to personer med samme kroppssammensetning, men forskjellige gener, overspiser like mye, vil den ene personen legge p? seg mer enn den andre. Men hvis vi ikke inntar for mye energi, vil de fleste av oss heller ikke legge p? seg.
?
– Hvordan st?r det til med fedmeforskningen i Norge i dag – og hva mener dere er viktig ? fokusere p? i tiden fremover?
– Innen basalforskning er det lite penger tilgjengelig i Norge, men det finnes en del kliniske studier og det har kommet noen nye behandlingsmetoder de siste 10–15 ?rene. Mange l?sninger fungerer imidlertid som en siste utvei, og vi vet at enkelte operasjoner kan gi alvorlige komplikasjoner. Mer stillesittende arbeid, ny teknologi og milj?forandringer byr ogs? p? nye utfordringer, og det krever kunnskap for ? l?se disse utfordringene. Vi m? derfor satse p? kunnskapsbasert forskning som kan vise oss hvordan stoffskiftet, gener og milj? samspiller – det er en forutsetning for at man med tyngde kan fortelle hva som virker, mener Drevon.