Etter andre verdenskrig flyttet verdens dansesentrum seg fra Paris til New York: Klassisk ballett, jazzdans og moderne dans – amerikanerne dominerte alle disse formene for profesjonell scenedans i ti?rene etter 1945.
Norge, mer enn mange andre land – blant dem nabolandet Danmark – var s?rlig mottakelig for den amerikanske kulturp?virkningen innen dans. Hva kan forklare dette? Og hva kom denne p?virkningen til ? bety for v?r egen dansekunst?
Sp?rsm?lene stiller stipendiat i historie, Sigrid ?vre?s Svendal ved Universitetet i Oslo. Hun viser til at impulsene fra USA var p? sitt sterkeste i en periode da v?r egen kunstdans fors?kte ? finne sin form, men enn? ikke hadde rukket ? befeste sin stilling.
– Norsk dans var i st?peskjeen p? 1950-tallet og hadde ikke posisjonert seg som noen selvstendig kunstart. Scenedansen manglet b?de anerkjennelse og offentlig st?tte.
Svendal mener at Norges korte dansetradisjon bidro til ? forsterke p?virkningen, og at dette skiller oss fra v?re naboland.
– Sverige og Danmark kan vise til en flere hundre ?r lang dansetradisjon: De fikk sine nasjonalballetter p? 1700-tallet – Norge f?rst i 1958. S?rlig Danmark, som har en distinkt egen tradisjon, har v?rt opptatt av ? videref?re denne, og har derfor v?rt mer proteksjonistisk. Sverige har i st?rre grad klart ? stimulere egne krefter i m?tet med amerikanske impulser.
?
Propaganda
Den unge historikeren er opptatt av hvordan dans fikk en plass i den kalde krigens kultur – i rivaliseringen mellom supermaktene. Flere av impulsene som kom til Norge, var en del av det amerikanske kulturdiplomatiet.
– Kulturdiplomatiet hadde ?penbart et politisk m?l. Regjeringen i USA sendte sine beste dansekompanier ut i verden som del av et st?rre propagandaapparat. Hensikten var ? p?virke folk, vinne hearts and minds. Den amerikanske moderne dansen skulle symbolisere et idealbilde av det amerikanske samfunnet; fritt, ?pent og demokratisk.
Svendal viser til at det er de lavkulturelle uttrykkene fra USA som har f?tt mest oppmerksomhet i forskning og media.
– Men p?virkningen var stor ogs? innen s?kalt h?ykultur. Den amerikanske regjeringen ?nsket ? motvirke det negative omd?mmet amerikansk kultur hadde f?tt gjennom popul?r- og massekulturen, sier hun.
– Vi tenker at den klassiske balletten er importert fra Russland og Frankrike, men ser vi p? koreografene, viser det seg at sv?rt mange av dem er amerikanere. Moderne og postmoderne dans presentert p? alternative scener i Norge og andre land i Europa, var direkte inspirert av det som skjedde i USA, som frigruppene som etablerte seg p? 1970-tallet.
?
Ikke opptatt av politikk
At det fantes en kobling mellom den amerikanske regjeringen og gjestespillene som bes?kte Norge, hadde lite ? si for de fleste, viser samtidens aviser.
– Det ? f? oppleve anerkjente, toneangivende dansekunstnere fra USA, var det viktige, og takknemligheten var stor. Det skjedde s? lite p? hjemlige scener, og vi kan ikke klandre folk for at de ikke var kritiske til propagandaen. Her fikk de noe de ellers ikke ville f?tt: toppsjiktet i amerikansk kunst, p?peker Svendal.
Mange dansekompanier gjestet Norge, men ingen musikaler kom som en del av det amerikanske kulturdiplomatiet. Ikke desto mindre var det nettopp musikalene som var de aller mest popul?re.
– Musikalene fra USA dominerte de store teaterscenene i landet etter 1945, og ble snart enorme suksesser, b?de i publikum og penger. Formen var moderne, og tematikken var mer gjenkjennelig enn i de europeiske operettene med sine grever, baroner og wienervalser. Dans, sang og skuespill var, til forskjell fra tidligere, integrerte deler i handlingen. Musikalene ble fors?kt kopiert s? n?yaktig som mulig. Ja, faktisk stjal teatrene i Skandinavia de beste regi- og koreografi-ideene uten ? betale for dem, og uten at det ble oppdaget av opphavsmennene, forteller Svendal.
?
Amerikanisering?
Kulturp?virkningen fra USA var i ti?rene etter andre verdenskrig sv?rt sterk, og er ofte blitt definert som amerikanisering. Men er begrepet treffende?
– Amerikanisering er forbundet med noe som er p?tvunget, u?nsket og som har negative virkninger. I Norge var mange skeptiske til p?virkningen fra amerikansk kommersiell kultur, og fryktet at egen kultur skulle g? tapt. Den amerikanske scenedansen fikk stor tilslutning, og det ser ut til at de amerikanske impulsene virket hemmende i utviklingen av et egenartet norsk danseuttrykk. Men p?virkningen kom ikke som f?lge av tvang, understreker Svendal. Tvert imot: De amerikanske musikalene ble invitert inn og iscenesatt av skandinavene selv. Etter hvert eksperimenterte man med sjangeren, og egne norske musikaler ble skapt, som ?B?r B?rson Jr.? i 1974, basert p? en roman av Johan Falkberget. Norsk kultur, amerikansk form.
?
Inspirert, ikke ?delagt
Den viktigste ?rsaken til at dansene slo an, mener historikeren, var deres tempo, rytmer, form og energi – alt i sterk kontrast til tidligere dansestiler.
– Det finnes ingen eksempler p? at amerikanske dansestiler var u?nsket eller at man fors?kte ? motst? dem. Heller var det slik at inspirasjon ble opps?kt. Mange norske dansekunstnere valgte ? studere i USA, hvor den nyskapende kunsten ble til. Det er ikke tvil om at den norske scenedansen utviklet seg som f?lge av denne p?virkningen, understreker Svendal. ?rene 1945 til 1975 var den perioden da norsk scenedans fant sin form, den amerikanske innflytelsen fikk derfor stor betydning for den norske dansen.
– Selv om bildet i dag er mer sammensatt og ikke s? entydig dominert av USA, kan vi fortsatt si at den amerikanske p?virkningen er til stede.
?