–?Uten tungregning stopper vitenskapen. Med slike beregninger kan man i datamaskinene gjenskape eksperimenter som enten hadde v?rt for farlige, for dyre eller umulige ? gjennomf?re i virke-ligheten, forteller Hans Eide, som har ansvaret for tungregningen ved Universitetet i Oslo.
Et eksempel er simuleringer av hvordan klimaet endrer seg.
– Med tungregning kan man studere hva som skjer om CO2-konsentrasjonen dobles, eller hva som skjer om polarisen smelter. Uten beregninger ville det ha v?rt umulig ? gi noe svar p? dette.
Ogs? psykologer og ?konomer bruker n? tungregning for ? f? svar p? nye fundamentale sp?rsm?l.
En av de st?rste tungregnebrukerne ved UiO er gruppen til professor Mats Carlsson p? Institutt for teoretisk astrofysisk. De har brukt over 100 millioner CPU-timer (maskintimer) til ? forklare overopphetingen p? solen.
Ti tusen ganger raskere
I fjor h?st kom den nye tungregnemaskinen Abel i hus p? UiO. Abel best?r av en klynge med 10 000 CPU-er.
– Hvis vi bruker hele klyngen p? én gang, kan beregningene g? opptil 10 000 ganger fortere enn p? én maskin, poengterer Hans Eide.
Det betyr: Hvis du har en beregning som trenger to m?neder p? pc-en din, ville den klart seg med ni minutter p? tungregnemaskinen.
Hver av CPU-ene i Abel har dessuten tilgang til over 30 ganger mer minne enn en vanlig arbeidsstasjon.
– Hvis vi sparer mellomlagring p? disk, kan programmet g? over tusen ganger raskere.
Blant verdens hundre raskeste
Abel ble i 2012 k?ret til den 97. raskeste datamaskinen i verden av organisasjonen Top500.org.
Big Bang-forskerne p? CERN er blant dem som tyr til Abel. For ? f? gode nok statistiske resultater, m? de kj?re det samme programmet flere million-er ganger p? maskiner over hele verden.
– Hvis CERN ikke hadde hatt muligheter for slik tungregning, hadde de aldri kommet i m?l, sier Hans Eide.
Abel-maskinen kan ogs? brukes av programmer som er avhengige av at CPU-ene 澳门葡京手机版app下载er med hverandre.
– Dette kalles parallell programmering og er sv?rt krevende.
Ingen programmering
For at forskerne skal slippe ? tenke p? programmering, er det laget en rekke portaler der de kan kj?re programmer uten ? kunne programmere en eneste linje.
En av de mest popul?re portalene er Bioportalen. To tusen forskere fra universiteter over hele verden bruker ?rlig ?tte millioner CPU-timer for ? gjennomf?re enorme analyser innenfor biovitenskap og medisin.
– Bioportalen har resultert i 330 vitenskapelige publikasjoner, forteller f?rsteamanuensis Kamran Shalchian-Tabriz, primus motor for Bioportalen og leder for Microbial Evolution Research Group (MERG). En av de store nyhetene deres i fjor, der han brukte 175 000 CPU-timer for ? knuse gendata, var funnet av menneskets fjerneste slektning; en liten organisme, popul?rt kalt for Urdyret fra ?s, som fikk medieomtale verden over.