N? har forskere funnet sammenheng mellom hjernen og personligheten.
– Personer med angst, depresjon og s?rbarhet for stress har mindre hjernevolum enn folk med andre personlighetstrekk, forteller postdoktor Astrid Bj?rnebekk p? Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Bj?rnebekk har sammen med en rekke kolleger de tre siste ?rene sammenlignet personligheten og den fysiske strukturen i hjernen til 265 friske personer mellom 20 og 85 ?r.
– Tidligere studier er basert p? sm? utvalg. Det har v?rt usikkerhet knyttet til funnene. Styrken v?r er store mengder data.
澳门葡京手机版app下载en hennes er basert p? psykologiske tester, hukommelsestester og MR-bilder av hjernen.
– Vi har sett b?de p? totalt hjernevolum, tykk-elsen p? hjernebarken og nervefiberstrukturen mellom hjernedelene.
Angst og s?rbarhet for stress
Til psykologisk testing har forskerne valgt ? bruke den s?kalte femfaktormodellen, en av de mest brukte person-lighetstestene de siste tjue ?rene. Den deler personligheten inn i de fem trekkene medmenneske-lighet, planmessighet, ?penhet for erfaringer, ekstroversjon, alts? den bolken som handler om ? v?re innadvendt og utadvendt, og nevrotisisme.
Ved ? sammenligne de fem personlighetstrekk-ene med hvordan hjernen ser ut, fant de en spesiell sammenheng mellom nevrotisisme og hjernestrukturen.
Nevrotisisme er den delen av personligheten som er sterkest forbundet med utvikling av psyk-iske lidelser, spesielt depresjon og angst. Personer med denne personligheten har st?rre sannsynlighet for demens og tidligere d?d.
Nevrotisisme best?r av paraplyen angst, fiendtlighet, depresjon, svak evne til ? kontrollere egne impulser, noe som ofte er forbundet med anger, og ikke minst selvbevissthet. ?Selvbevissthet? er i denne sammenhengen den egenskapen som handler om sjenanse, skam og negativt fokus p? seg selv i sosiale situasjoner. Slike mennesker er sv?rt sensitive overfor kritikk og f?ler seg lett utilpass og mindreverdige.
Bj?rnebekk fant en tydelig sammenheng mellom strukturen i hjernen og de to elementene i nevrotisisme: angst og s?rbarhet for stress.
Nervefibrene lekker i hjernen
En av Bj?rnebekks store oppdagelser er at forskjeller i personligheten kan henge sammen med hvor godt nervefibrene er isolert. Nervefibrene forbinder de ulike hjernedelene med hverandre.
For ? studere nervefiberstrukturen m?tte hun bruke en indirekte metode som ser p? diffusjonen til vannmolekyler. Hvis diffusjonen g?r i samme retning som fibrene, er nervene godt isolert. Hvis diffusjonen ikke g?r i samme retning, lekker nervene litt. Da kan isoleringen rundt nervefibrene v?re d?rligere. Det skjer b?de hos eldre og hos nevrotiske personer.
– Lekkasjen kan sammenlignes med ? ha en hageslange liggende ute om vinteren. Da vil den etter hvert sprekke opp og lekke litt, slik at vannf?ringen ikke blir like kraftig. Akkurat som med nervefibrene lekker vannslangen p? tvers av strukturene.
Nervefiberstrukturene g?r buntvis og er isolert med fettlaget myelin.
– Vi kan se hvor godt nervebuntene er isolert og hvor mange nervefibre som forbinder de ulike hjerneomr?dene. Det har noe ? si for hvor godt hjerneomr?dene kommuniserer. Nevrotiske mennesker har litt d?rligere kvalitet p? nervefibrene. De har bokstavelig talt litt mer tynnslitte nerver. Dette skjer i hele hjernen.
Hjernen er dessuten mindre hos nevrotiske mennesker. Her er resultatene helt klare.
– Hjernen er likevel bare minimalt mindre. Og det er ikke mulig ? trekke den omvendte konklusjonen, ved ? studere hjernen til et bestemt individ og si om vedkommende er mer nevrotisk enn andre.
Lure knep
Bj?rnebekk h?per at den nye oppdagelsen hennes gj?r det mulig ? finne nye medisiner mot angstlidelser. Hun ser for seg en medisin som kan p?virke niv?et av myelin rundt nervefibrene.
Det er likevel h?p for dem som ikke har tid til ? vente. Hun har allerede i doktoravhandlingen sin vist at fysisk trening og antidepressiva kan ha beskyttende effekt.
Viktig for milit?ret
Bj?rnebekk mener forsk-ningen hennes kan v?re nyttig n?r milit?ret skal velge hvem som skal sendes ut i krig.
– Noen soldater kan v?re spesielt utsatt for traumatiske hendelser. Da er det st?rre fare for at de utvikler angstrelaterte plager, slike som posttraumatiske lidelser. Man m? derfor v?re forsiktig med ? sende dem i krig.
Hypotesen hennes er at nevroplastisiteten, alt-s? hjernens mulighet til ? endre seg, er redusert hos nevrotiske mennesker.
– Det kan forklare hvorfor de ikke kommer seg helt etter traumatiske hendelser. Noen kommer seg aldri. Det er nettopp de som er mest s?rbare fra f?r av.
Hjernen er skapt slik. Noen forskere mener at nevrotisisme f?rer til mindre hjerne. Bj?rnebekk mener at nevrotiske mennesker er f?dt med mindre hjerne.
– Det er vist at stress kan v?re negativt for hjernen. Stress kan drepe hjerneceller i visse deler av hjernen. Og nevrotiske mennesker kan oppfatte situasjoner som mer truende og stressende enn andre. Men det er likevel ingen grunn til ? tro at de er mer utsatt for stress. Noen sier at traumer har skapt stress for hjernen og f?rt til strukturelle endringer, men vi mener at hjernen allerede var slik fra f?r av, poengterer Bj?rnebekk.