Ein journalist hos nettstaden Babyverden.no ringde Ruth Vatvedt Fjeld. Det var slik forskaren i nordisk spr?kvitskap og spesialist i leksikografi ved Universitetet i Oslo vart nysgjerrrig p? fenomenet.
Journalisten syntest ho h?yrde at fleire unge menneske bruker “mamma” og “pappa” no enn f?r. Stemmer det? var sp?rsm?let til professoren.
– Eg visste ikkje svaret. S? eg unders?kte skriftspr?kkorpuset v?rt – blant anna avisartiklar og ordb?ker – og fann det motsette. Det var ei enorm overvekt av “mor” og “far”. Men s? gjekk eg til det nye dialektkorpuset (sj? annan artikkel) vi har samla. Der fann eg noko heilt anna.
I dialektkorpuset har forskarane gamle (1951 til 1984) og nye (1998 til 2012) taleopptak. Spr?kforskaren oppdaga at det har skjedd ei klar endring i tida fr? det f?rste til det siste settet med taleopptak blei samla.
– I det eldste materialet er “mor” og “far” heilt klart i overvekt. Men n?r vi fr? 1998 startar ? samle nye opptak, har dette endra seg. D? har “mamma” og “pappa” vunne terreng, fortel ho.
Nord-Noreg f?rst ute
I dialektkorpuset kan forskarane ogs? studere geografisk variasjon.
– Fr? 1950-talet og langt inn p? 1970-talet var det sv?rt f? i her i landet som sa mamma og pappa om foreldra sine. Unntaket var Nord-Noreg. Der brukte dei ofte “mamma”, men ikkje s? mykje “pappa”. Men om nordlendingane har vore trendsetjarar her, er noks? uvisst.
– Vi kan nok heller ikkje sj? bort fr? p?verknad fr? andre land, og kanskje er dét aller viktigast. I nabolandet v?rt Sverige har mamma og pappa vore veldig mykje meir brukt enn mor og far. Men i st?rst grad er vi kanskje p?verka av amerikanarane. Der er det nesten heilt slutt p? “mother” and “father”. I dag seier dei fleste “mommy” og “daddy” eller aller helst “mom” and “dad”.
Det har kanskje vore mindre skilnad mellom h?g og l?g i Nord-Noreg enn i resten av landet. Det kan vere difor det har vore vanlegare ? bruke meir uformelle former der. Dei som bruker far og mor, er nok oppdratt til ? halde litt meir avstand til sine foreldre, trur Vatvedt Fjeld.
Men sosial bakgrunn er ein dimensjon som dialektkorpuset ved UiO ikkje gir svar p?.
– Mor og far er danske former, og dansk har jo lenge vore idealet i m?blerte heimar her i landet. Det kan difor ha blitt sett p? som litt finare enn mamma og pappa.
THORVALD OG KARIN: – P? 1970-talet kutta mange heilt ut slektskapstermane.
I mange familiar brukte dei berre fornamn
p? kvarandre. S?rleg i litt radikale milj?, seier Ruth Vatvedt Fjeld.
(Foto: Ola S?ther)
Unge gutar seier “far”
Kva ein kallar opphavet sitt, har ikkje berre med geografi eller sosial klasse ? gjere, kj?nnsforskjellar spelar ogs? inn.
– Fleire kvinner enn menn seier “mamma” og “pappa”. Unge kvinner bruker i dag “mamma” tre gonger s? mykje som “mor”. Blant unge gutar er det ei lita overvekt av “mor”. Eit stort fleirtal av gutane seier framleis “far”.
– N?r det gjeld andre tiltaleformer, som “modern” og “fadern”, “fattern” og “muttern”, finn eg lite av det i korpuset. Og i den grad eg finn det, er det nesten berre gutar som bruker dei. Gutar synest kanskje det er pinleg ? bruke dei meir intime formene mamma og pappa n?r dei veks til og blir unge menn.
Jens seier “Thorvald”
Dei f?rste orda mange barn l?rer seg ? seie, er nettopp mamma og pappa.
– Orda blir kalla for “lalleformer” i ordb?kene. Tanken bak nemninga var at desse orda l?g lett i munnen v?r. Men i dag, n?r det finst massevis av 60-?ringar som g?r rundt og seier mamma og pappa, b?r ein nok rette dette opp i ordb?kene. Det er litt drygt ? p?st? at dei “lallar”, meiner spr?kforskaren.
Likevel er nok desse orda lettare ? seie enn mor og far. Skal ein kalle foreldra sine far og mor, m? det bevisst l?ring til. I ei tid d? vi er blitt meir uformelle og der skilnadene mellom generasjonane er blitt mindre, kjennest det nok unaturleg for mange ? l?re barna sine s?pass distanserte former som “mor” og “far”, trur Vatvedt Fjeld.
– P? 1970-talet kutta mange heilt ut slektskapstermane. I mange familiar brukte dei berre fornamn p? kvarandre. S?rleg i litt radikale milj?, der det ikkje skulle markerast kven som var autoriteten i forholdet. Jens Stoltenberg kallar til d?mes foreldra sine Karin og Thorvald.
– Vi veit ikkje om dette har halde fram. Men det er ogs? eit interessent forskingssp?rsm?l, i ei tid d? forskjellen mellom generasjonane vert viska ut, oppfordrar Vatvedt Fjeld.
Bestemor og bestefar er taparar
Fleire er skilde, folk lever lenger og familiane v?re er annleis enn dei var f?r. Det gjer ogs? noko med spr?ket.
Ut fr? dialektkorpuset ved UiO kan Vatvedt Fjeld sj? at beste-formene (bestemor og bestefar) blir borte, s?rleg mellom dei yngre. No er det mormor og morfar og farmor og farfar som gjeld.
Fleire enn f?r har fire besteforeldre. Det kan vere ei forklaring. Men forklaringa kan ogs? vere at det er komplisert ? finne rette ord for slektskapsrelasjonane n?r mormor har gift seg med ein ny mann og morfar stadig treffer nye damer.
Endringar som dette blir gj?dsel for oppfinnsam nyskaping i spr?ket v?rt.
“Beste-Karl” var det eit barn som kalla mannen som bur saman med mormora hans. Slik markerer gutungen ein relasjon som ikkje konkurrerer med guten sin genetiske morfar.
– Spr?k endrar seg heile tida. Det skal bli interessant ? sj? korleis det g?r med “sviger-” og “ste-” n?r samlivsforholda er s? uryddige. Kanskje forsvinn dei.
Her i landet har vi no f?tt nyordet “bonusbarn”. Det h?yrest jo litt hyggelegare ut enn svenskane sine “plastbarn” og danskane sine “pappbarn”.