Flerspr?klige har fordeler ¨C gjennom hele livet

Det finnes mange spr?k i verden ¨C anslagsvis mellom 6000 og 7000 ¨C men bare rundt 200 nasjonalstater og dr?yt 100 offisielle spr?k. Det betyr at mange m? v?re flerspr?klige.

¨C Med globaliseringen har det spr?klige mangfoldet vokst kraftig. Aldri f?r har s? mange ulike spr?k og spr?kbrukere levd side om side som n?, konstaterer Elizabeth Lanza. Hun er professor i lingvistikk og leder det helt nye Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing) p? Universitetet i Oslo, et senter for fremragende forskning (SFF). Lanza og kolleger i inn- og utland har satt seg som m?l ? framskaffe ny kunnskap om de mulighetene og utfordringene som flerspr?klighet gir ¨C for individet, familien og samfunnet.

¨C Et perfekt spr?klaboratorium

At et slikt senter etableres akkurat i Norge, synes spr?kprofessoren, som selv vokste opp med engelsk og fransk og har norsk som tredjespr?k, passer sv?rt godt:  

¨C Vi har en lang tradisjon med flere spr?k her til lands: samisk, kvensk, norsk tegnspr?k, romfolkets roman¨¦s, de reisendes spr?k romani og jiddisk; vi har to offisielle m?lformer, bokm?l og nynorsk, i tillegg til et n?rmest uendelig mangfold av dialekter. Befolkningen har dessuten god kompetanse i engelsk og relativt liberale holdninger til spr?klig variasjon. Og landets innvandrerbefolkning vokser stadig: I den norske grunnskolen er det registrert over 150 ulike spr?k, og bare i Oslo-skolen mer enn 125. Alt dette gj?r Norge til et ideelt laboratorium for spr?kforskning, noe det internasjonale forskersamfunnet ogs? har f?tt ?ynene opp for: Senteret har inng?tt 澳门葡京手机版app下载savtaler med forskningsinstitusjoner over nesten hele verden, forteller Lanza.

Virker positivt

Helt fram til midten av 1960-tallet konkluderte de fleste studier med at det ? v?re tospr?klig hadde negativ effekt p? intelligensen.

¨C Senere ble det viktig ? dokumentere det motsatte, selv om vi enn? s? sent som i 1992 finner studier som sier at tospr?klighet har negative konsekvenser, at det for eksempel kan f?re til stamming, forteller Bente Ailin Svendsen, som er professor i nordisk spr?kvitenskap og norsk som andrespr?k og en av temalederne i det nye senteret.
¨C Med utvikling av bedre og mer valide (gyldige?) tester, er forskerne i dag enige om at tospr?klige verken er mer eller mindre intelligente enn andre, men at tospr?klighet har visse positive kognitive effekter, p?peker hun.

Utsetter demens

Tospr?klige reagerer blant annet raskere p? ulike stimuli enn enspr?klige. En stor studie fra den kanadiske nevropsykologen Ellen Bialystok og hennes kolleger viser at barn, unge, voksne og eldre som bruker to spr?k daglig, har kortere responstid p? ulike gjenkjenningsoppgaver; hjernen holdes mer i trim hos dem som behersker flere spr?k. Disse har, med f? unntak, st?rre evne til ? l?se oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet.

¨C Flerspr?klighet er en fordel som man kan dra nytte av gjennom hele livet. 澳门葡京手机版app下载 viser at sju m?neder gamle spedbarn har st?rre oppmerksomhetskontroll enn enspr?klige barn. Nevrolingvister har p?vist at det ? kunne flere spr?k, kan bremse en demensutvikling med opptil fire ?r.

Elever som har deltatt i tospr?klige oppl?ringsprogram over lang tid, er de som gj?r det best p? skolen. I en amerikansk studie hvor over to millioner elever deltok med mer enn hundre ulike f?rstespr?k, fant forskerne at de som hadde f?tt undervisning ogs? i sitt f?rstespr?k i minst halvparten av tiden, sk?ret h?yere i alle fag etter fire til sju ?r med tospr?klig oppl?ring sammenliknet med enspr?klige ¨C inkludert elever fra lavere sosio?konomiske lag av befolkningen.
 

¨C Dette tyder p? at oppl?ring i og p? to spr?k virker sosialt utjevnende, sier Svendsen.

Hele livsl?pet skal med

Senteret skal ha et livsl?psperspektiv p? forskningen sin. Flerspr?klig kompetanse og bruk endrer seg nemlig gjennom hele livet.

¨C Vi skal unders?ke hvordan flerspr?klige barn, unge, voksne og eldre tilegner seg spr?k og hvordan de bruker spr?kene de kan ¨C i familien, p? skolen, p? jobb, blant venner og i andre situasjoner, og hvordan spr?ket blir svekket eller tapt med alderen, forteller Lanza.

Hun viser til at studier av flerspr?klighet blant eldre knapt finnes. ¨C De som kom til Norge som innvandrere p? 1970-tallet, er n? blitt pensjonister. Omsorgsapparat og helsepersonell st?r overfor nye utfordringer n?r grupper av eldre med annen spr?kbakgrunn og kultur blir pleietrengende.

澳门葡京手机版app下载en skal ogs? rettes inn mot flerspr?klighet p? arbeidsplassen, og mot barn i skolen:

¨C Det er et stort kulturelt og spr?klig mangfold i den norske grunnskolen. Allikevel vet vi noks? lite om hvor levende de forskjellige spr?kene er ¨C som i hvilken grad barna l?rer og bruker de ulike minoritetsspr?kene, vedg?r Svendsen. Dette er noe av det forskerne n? skal finne ut.

Elizabeth Lanza har selv i mange ?r forsket p? tospr?klighet hos de minste barna, og har publisert mange forskningsarbeider om emnet. ¨C Barn som l?rer to spr?k hjemme, blander ofte spr?kene. Men slik spr?kblanding er ikke uttrykk for spr?kforvirring, slik mange tror. Helt fra starten av utvikler barna to spr?ksystemer, og mellom disse finnes kognitive ¡°broer¡±. Konteksten avgj?r i hvilken grad spr?kene er aktivert. Jeg har unders?kt, og fant at barn p? omkring to ?r veksler mellom spr?kene p? en systematisk m?te.

Bygger bro

Senterets ambisjon er ? bygge bro mellom spr?kpsykologiske tiln?rminger til flerspr?klighet, som blant annet ser p? hvordan individet tilegner seg spr?k, og spr?ksosiologiske tiln?rminger, hvor relasjoner mellom mennesker st?r sentralt.

¨C ? koble dette med et livsl?psperspektiv slik vi gj?r, er helt nyskapende. Men det er ogs? en stor utfordring, for det betyr at fagomr?der som tradisjonelt ikke har jobbet tett sammen, n? skal gj?re nettopp det.