– Vi studerer hvordan begreper og innsikter er blitt spredt til nye spr?k og kulturer gjennom oversettelser. For n?r det oversettes, flyttes samtidig hele systemer av begreper og kunnskap en bloc til et annet spr?k, sier Jens Braarvig, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo – og selv oversetter av litteratur skrevet p? gresk, sanskrit, akkadisk og sumerisk spr?k.
Braarvig leder forskningsprosjektet Flerspr?klighet, Linguae Francae og vitenskapelige begrepers globale historie – som publiserer sentrale tekster i sitt originalspr?k, sammen med stadig flere oversettelser, slik de er lagd gjennom historien.
Noen tekster har f?tt en s?rlig viktig plass – og disse har v?rt oversatt mange ganger og til mange spr?k.
Viktige tekster for samfunnet
– Vi studerer de toneangivende tekstene i verdenshistorien gjennom deres flerspr?klighet – tekster som har hatt religi?s, politisk, filosofisk og vitenskapelig interesse for makthavere, for religi?se ledere, for vitenskapsfolk og filosofer. V?r tese er at i de perioder det oversettes, da leses tekstene ordentlig og forst?s, de tolkes og anvendes, fordi samfunn og deres ledere trenger den kunnskapen som er gjemt i dem, p?peker Braarvig
Blant slike intellektuelt viktige perioder i verdenshistorien – og fokus for forskernes studier – er oversettelsene fra gresk til arabisk i den blomstrende arabiske intellektuelle kulturen fra omtrent ?r 800 og framover, men ogs? oversettelsene til gammeltysk og middeltysk fra omkring ?r 1000 og framover – oversettelser fra b?de gresk og arabisk til latin.
– Gjennom oversettelser gjorde Europa p? nytt den klassiske latinske kulturen til sin egen. Det bemerkelsesverdige er alle de latinske oversettelsene fra arabisk, tekster som skulle komme til ? bety s? mye for det europeiske vitenskapelige liv.
Forskerne studerer n?r tekstene er oversatt og hvordan de har p?virket andre spr?k og skapt nye terminologier. De ser for eksempel at oversettelser av Aristoteles’ skrifter til latin omkring 500 ?r e. Kr. skapte en s?rlig type latin, for ikke ? snakke om Ciceros oversettelse av den kjente platonske dialogen Timaeus. P? slutten av 900-tallet oversatte den fromme tyske munken Notker Labeo Aristoteles til gammeltysk, og han skapte en mengde nye ord som skulle komme til ? bli del av det senere tyske spr?ket helt fram til i dag – ord som kunne formidle den sofistikerte tenkningen til antikkens filosofer. Begrepene de brukte fantes ikke p? de gamle germanske spr?kene. Ogs? oversettelsene av den latiniserte Aristoteles til fransk og engelsk skapte en rik flora av nye ord i disse spr?kene, p? samme m?te som den antikke filosofien og vitenskapen hadde p?virket det arabiske spr?ket.
OVERSETTELSER: – Med databasen vi har utviklet, kan vi se hvordan begreper og hele kunnskapssystemer spres gjennom historien og hvordan de oversatte tekstene skaper nye tankestrukturer i nye spr?k og kulturer, sier Jens Braarvig. (Foto: Ola S?ther)
Bibliotheca Polyglotta
For fire-fem ?r siden begynte Braarvig ? lage en tekstdatabase for prosjektet, og stod selv for programmeringen. Databasen, korpuset, som er tilgjengelig p? nett, har f?tt navnet Bibliotheca Polyglotta.
– Databasen har de siste ?rene blitt utviklet videre av den dyktige dataseksjonen her p? fakultetet. Blant tekstene vi har lagt inn, er Elementene av den greske matematikeren Euklid, som levde p? 300-tallet f?r Kristus. Teksten er, etter sigende, den mest oversatte i Europa fram til 1800-tallet, etter Bibelen – var pensum i skolen i over 2000 ?r og lest av Europas store vitenskapsmenn. Det er jo noks? selvsagt at denne teksten har v?rt helt vesentlig i ? forme Vestens tenkning – da s?rlig i matematisk-naturvitenskapelig forstand, men ogs? for logikken og den konsistente tenkningen overhodet, med dens klare og konsekvente bevisf?rsel, p?peker Braarvig.
I korpuset finnes originalversjonen p? gresk, oversettelse til latin fra gresk, latin fra arabisk, arabisk fra gresk, revisjoner av arabisk, persisk fra arabisk, sanskrit fra persisk og arabisk, latin med kommentarer fra gresk, kinesisk fra latin – og moderne engelsk. Gjennom oversettelsene er det mulig ? f?lge hvordan begrepssystemet Euklid utviklet, figurene og de matematiske kunnskapsstrukturene er blitt formidlet og hvem det var som stod for oversettelsene: For eksempel ble oversettelsen til kinesisk gjort i 1602 av jesuittpresten Matteo Ricci, som ville imponere keiserd?mmet slik at de skulle bli kristne. Ofte var det, som i dette tilfellet, religionen som var selve drivkraften i kunnskapsformidlingen.
Filosofiens tr?st
– Et sv?rt interessant verk som vi ogs? lager nettversjon av, er Filosofiens tr?st (Consolatio philosophiae), skrevet omkring 524 av romeren Bo?thius. Verket var enormt popul?rt i middelalderen og ble oversatt utallige ganger. I Romerriket forfalt greskkunnskapene, og Bo?thius ville bevare den klassiske kunnskapen, spesielt filosofien, gjennom ? oversette den. Det var han som oversatte Aristoteles til latin. Bo?thius var i flere hundre ?r den eneste kilden til antikkens filosofi og mytologi.
I Bibliotheca Polyglotta finnes originalversjonen av boken p? latin – og oversettelsen til gammeltysk, som ble gjort i 1022 av Notker Labeo, som ogs? oversatte Aristoteles og deler av Bibelen til gammeltysk. Oversettelsen til gammelfransk rett f?r 1300 ble gjort av den franske forfatteren Jean de Meun, oversettelsen til middelengelsk av dikteren Geoffrey Chaucer fra samme tid, og til tidlig moderne engelsk av dronning Elizabeth I i 1593. Den finnes ogs? i et stort antall andre oversettelser, og har formidlet antikkens begreper til det europeiske menneske i middelalderen, ofte med henblikk p? b?de utdannelse og dannelse:
– Slik fikk Alfred den store p? slutten av 800-tallet oversatt boken til gammelengelsk for ? gj?re sine embetsmenn mer skikket til ? utf?re sine plikter. Vi ser hvordan makthavere ofte har gitt b?de ressurser og gode forhold til de l?rde, slik at unders?ttene kunne delta i det man p? den tiden oppfattet som den globale kulturen, forteller Braarvig.
Buddhistisk litteratur
Professoren understreker at Bibliotheca Polyglotta og prosjektene knyttet til korpuset, ikke ville v?re globale om de ikke ogs? hadde integrert andre store lingae francae og deres p?virkning p? andre kulturer.
– Den klassiske buddhistiske litteraturen er et godt eksempel p? et tydelig definert kunnskapsparadigme, unnfanget i det gammel-indiske spr?ket sanskrit. Gjennom oversettelser har de buddhistiske tankesystemene gjennomstr?mmet hele den ?stasiatiske kultur gjennom ?rtusener. Bibliotheca Polyglotta inneholder mange viktige buddhistiske manuskripter – originale sanskrittekster med oversettelser til eller gjengivelser p? kinesisk, tibetansk og engelsk. Denne delen av korpuset er s?rlig mye benyttet av forskere – fra hele verden.
Allerede mot slutten av det f?rste ?rhundret etter Kristus begynte man ? oversette den klassiske buddhistiske litteraturen fra sanskrit til kinesisk – og holdt p? med det i nesten tusen ?r. Til tibetansk tok oversetterarbeidet til omkring ?r 700 og fortsatte i nesten 600 ?r.
– Vi blir ofte forundret n?r vi ser hvilke voldsomme ressurser til studier, oversettelse og bokproduksjon som de kinesiske og tibetanske kongene og keiserne har lagt inn i denne virksomheten. Det understreker jo bare hvilken historisk betydning oversettelser har.
Oversettelsene kom til ? p?virke tibetansk og kinesisk enormt:
– Tibetansk ble gjenskapt p? en helt nye m?te. Kinesisk fikk masse nye ord som fremdeles er i bruk. Jeg pleier ? si at kineserne er buddhister – de vet det bare ikke selv. Ogs? moderne kinesisk, og dessuten japansk og koreansk, er fullt av buddhistiske idiomer, alts? uttrykk og vendinger som er karakteristiske for et spr?k. Fra det hellige, klerikale spr?ket tibetansk har nye ord stadig regnet ned i talespr?ket, folkespr?ket gjennom tiden – begreper som stammer fra indisk tenkning. Slik kan vi med v?re metoder f?lge begrepenes vandring; hvordan de skaper nye tankestrukturer i nye spr?k og kulturer. Med Bibliotheca Polyglotta har vi et viktig historisk redskap til ? f?lge menneskets tenkning gjennom forskjellige kulturepoker og geografiske omr?der.
Gjennom tid og landskap
Braarvig viser til at det store nettbaserte korpuset med tekster og oversettelser er en god m?te ? formidle humanistiske fag p?.
– Korpuset v?rt er et hjelpemiddel for ? beskrive hvordan kunnskap har spredt seg gjennom tid og land; det viser oversettelseshistorien til de forskjellige tekstene, og dessuten hvordan tekstene er blitt brukt i den kulturen som mottok dem. Planen er ogs? ? dokumentere disse “oversettelsesbevegelsene” med temporale kart, forteller han.
– ? sitte og lese flerspr?klig slik vi gj?r, er dessuten en effektiv m?te ? l?re spr?k p?. Korpuset er alts? b?de en publikasjonsmaskin, en s?kemaskin og en l?remaskin. Det kan brukes i seminarer til ? publisere resultatene direkte p? nettet – om man da har passord, og det f?r alle interesserte. Bibliotheca Polyglotta er et slags setningsleksikon hvor det er mulig ? s?ke p? alle ord og finne den konteksten ordene finnes i. Som s?dan har ogs? denne internettapplikasjonen mange muligheter i lingvistisk retning, b?de med tanke p? grammatikalske analyser og leksikografi – som vi gj?r v?rt beste for ? videreutvikle. Vi vil p? denne m?ten forene de lingvistiske aspektene ved korpusstudier med historiske og kulturanalytiske aspekter. Eller for ? si det p? en annen m?te: Vi fors?ker ? kombinere det grammatiske studiet av tekstene med forst?elsen av hva de betyr.