Du trodde kanskje at ingef?r bare er den? knudrete, lille rota som ligger i butikkenes gr?nnsakshyller, eller det brune pulveret du putter i julekakene fra sm? krydderglass. Vel, du tar feil.
Ingef?r tilh?rer en plantefamilie som omfatter minst 53 slekter og kanskje s? mange som to tusen arter. I denne kjempestore familien h?rer ogs? kardemomme og gurkemeie til. Felles for dem alle er at de har en jordstengel – som vi kjenner fra ingef?rrot – og at de inneholder eteriske oljer, sier Axel Dalberg Poulsen. Han er fra Danmark og kom til Botanisk hage, Naturhistorisk museum, fra Royal Botanic Garden i Edinburgh for to ?r siden. Ingef?rjakten har han drevet i mange ?r – og p? mange steder – deriblant i Ecuador, Uganda, Kongo, Thailand, Malaysia, Indonesia, Papua Ny Guinea og Salomon?yene. P? en nylig ekspedisjon jaktet han ingef?r p? ti ?yer i det vestlige Stillehavet, i om-r?der hvor bare f? botanikere har funnet veien.
– Ingef?r er en sv?rt viktig komponent i tropisk regnskog; i alle verdens tropeskoger finnes det minst et par arter. Allikevel er den lite unders?kt. Boken til bruk for ? bestemme de ulike artene, er simpelthen ikke skrevet. Vi vet derfor enn? ikke hvor mange forskjellige arter av ingef?r som finnes p? kloden, hva som er de korrekte, vitenskapelige navnene deres eller hvor utbredt de forskjellige artene er, erkjenner Axel Dalberg Poulsen.
Selv bidrar han sterkt til tropeskogenes store flora: P? skrivebordet sitt i det vakre Palmehuset ligger hans egen, og helt nye og omfattende bok om ingef?r, med hundrevis av bilder av de skj?nneste blomster. I boken beskriver han 36 nye arter for vitenskapen, forteller hvordan man kjenner forskjell p? dem, og opplyser om artenes lokale navn og anvendelser. Boken inneholder dessuten informasjon om den enkelte artens utbredelse, og forfatteren har ogs? vurdert om arten er truet.
Blomstrer kun f? timer
.jpg)
INGEF?R tilh?rer en plantefamilie som trolig omfatter hele to tusen arter. Bildet viser en ny art fra Sulawesi som Axel Dalberg Poulsen nylig har beskrevet for vitenskapen.
Den erfarne botanikeren vedg?r at jakten p? ingef?r kan v?re ganske utfordrende:
– Noen av ingef?rartene har blomsten i toppen av det bladb?rende skuddet ?tte-ti meter over bakken, mens andre n?rmest gjemmer blomstene sine i jorda s? de er vanskelige ? finne. Vi skal ha litt flaks ogs?, for ingef?rblomsten er ?pen bare f? timer f?r den lukker seg og visner. Og blomstene trenger vi for ? kunne avgj?re hvilken art av inge-f?r vi har med ? gj?re. N?r vi ikke finner bloms-ten, samler vi gjerne fr?, tar disse med oss hjem og fors?ker ? f? dem til ? spire, vokse og blomstre i veksthus – s? vi til sist kan bestemme arten.
P? feltarbeid i tropiske str?k jobber Axel Dalberg Poulsen n?rt med lokale botanikere. De bruker b?de sm?fly og motordrevne bananb?ter, men aller mest bruker de beina. Dansken medgir at mange av turene har v?rt ganske strabasi?se; opp bratte, skogkledte vulkaner og langs tett bevokste floder. Tunge sekker med plantemateriale m? fraktes p? ryggen, ofte over store avstander.
– Hver gang vi finner en blomstrende ingef?r, fotograferer vi alle detaljer av blomsten f?r den puttes p? sprit. Vi t?rker de ofte flere meter lange bladene i gamle aviser – det er en kunst! Vi tar mange m?l og beskriver alle detaljene som ikke kan ses p? t?rket eller spritlagt materiale. Dess-uten registrerer vi de lokale navnene – hvis de har noen, og hvordan de ulike artene blir brukt.
Plantens dna
Forskerne tar ogs? pr?ver av plantens arvemateriale.
?
– En ?rliten bit av bladet er nok til ? utvinne plantens dna og finne baserekkef?lgen for en bestemt del av arvematerialet – plantens ‘strekkode’. De molekyl?re dataene gj?r oss i stand til bedre ? forst? slektskapet mellom alle ingef?r, hvor gamle de ulike artene er og dermed hvordan de har utviklet seg. Med disse metodene kan vi tidfeste hvor mange millioner ?r det er sid-en en plantegruppe koloniserte en ?y.
Detektivarbeid. Botanikeren understreker at de moderne teknikkene p? ingen m?te kan erstatte arbeidet med ? identifisere, beskrive og klassifisere plantene basert p? ytre kjennetegn – arven fra Carl Linné.
– Det er ofte en stor utfordring ? finne de rette navnene p? plantene vi har funnet. P? Sulawesi og Papua Ny Guinea har det knapt v?rt samlet inn materiale siden europeiske botanikere gjorde det for hundre ?r siden. Beskrivelsene deres av mange nye arter av ingef?r gikk tapt da det store herbariet i Berlin ble bombet under andre verdenskrig. N?r jeg likevel har greid ? sette navn p? flere av plantene, kjennes det som en stor triumf. Jeg ser p? meg selv som en botanisk detektiv; jeg leser st?vete reisedagb?ker, studerer gamle kart og tyder snirklete h?ndskrift – p? mange spr?k.
Levestedene truet
Botanikeren mener at Naturhistorisk museum har en viktig oppgave i ? dokumentere det biologiske mangfoldet.
– De naturlige levestedene for mange tropiske planter er truet. Skogene ?delegges – og det skjer fort. Det er et kappl?p med tiden ? forst? plantemangfoldet – f?r plantene blir utryddet fra jordens overflate. Vi m? derfor ganske raskt finne ut hvor de mest interessante artene vokser og fors?ke ? sikre disse omr?dene. P? den m?ten kan botaniske hager og naturhistoriske museeer over hele verden bidra til at de beste beslutningene treffes for ? ta vare p? naturmangfoldet.
?