Hva skjer n?r n?rmere 200 FN-land pr?ver ? 澳门葡京手机版app下载e om ? stanse global oppvarming? Og fors?ker ? gj?re det gjennom store konferanser og globale avtaler?
– Det blir som om 200 mennesker skulle g? p? fjelltur sammen, og alle blir enige om ? ta hensyn til den som vil g? aller saktest – og lar ham f? g? foran og bestemme tempoet, sier Christina Voigt, f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Doha-m?tet
Dessverre er dette et godt bilde p? det internasjonale klima澳门葡京手机版app下载et fram til i dag. Voigt st?r sentralt i klimajussen ved UiO. Hun er blitt trukket inn som deltager i flere norske delegasjoner til internasjonale klimakonferanser, sist ved klimatoppm?tet i Doha, hovedstaden i Qatar, i desember.
I Doha beveget verden seg tilsynelatende bare noen f? skritt n?rmere globale klimatiltak som virkelig monner. Konflikten mellom de industrialiserte landene og utviklingsland (inkludert land som i klimasammenheng insisterer p? at de fortsatt er utviklingsland) tilspisset seg kraftig.
Optimistene peker likevel p? at Doha kun var ment som en f?rste runde, f?r det neste virkelig store klimatoppm?tet i 2015. Da vil vi for aller f?rste gang kunne f? en klimaavtale som et klart flertall av verdens land – inkludert alle de store “utslippslandene” – slutter opp om. H?per optimistene.
– Siden klimatoppm?tet i K?benhavn i 2009 observerer vi n? en st?rre vilje hos alle stater til ?penhet rundt egne klimatiltak, sier Christina Voigt.
Et sidespor
KLIMAJUSS: – Vi kan ikke forvente oss mye av det internasjonale klima澳门葡京手机版app下载et f?r 2015. Til gjengjeld har jeg h?p om at vi for f?rste gang skal kunne f? se en virkelig global klimaavtale, der ogs? tunge akt?rer som Kina og USA forplikter seg, sier Christina Voigt
(Foto: Francesco Saggio)
Kyoto-avtalen, som 185 land, inkludert 37 industrialiserte land, ble enige om i 1997, slo fast at indistrilandenes klimagassutslipp skulle ned med 5,2 prosent innen 2012. En god del er gjort – i disse landene. Men USA er ikke med, og i fjor trakk ogs? Canada seg fra avtalen. I Doha ble Kyoto-deltagerne enige om en ny forpliktelsesperiode fram til 2020.
– Kyoto-avtalen har v?rt strategisk viktig. Men utslippene fra landene som deltar i avtalen, betyr stadig mindre. N? st?r de kun for 14–15 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Kyoto-avtalen er med andre ord et sidespor, bort fra der ting virkelig m? skje, og det noks? fort, konstaterer Voigt.
Verden er blitt en helt annen i l?pet av de siste 15 ?rene. N? er det store “utviklingsland” som Kina, Brasil, India og Indonesia som peker seg ut som framtidens verstinger for det globale klimaet – og som dominerende akt?rer under FN-klimam?tene.
– Vi kan ikke forvente oss mye av det internasjonale klima澳门葡京手机版app下载et f?r 2015, tror Voigt. Men da har hun til gjengjeld h?p om at vi for f?rste gang skal kunne f? se en virkelig global klimaavtale, der ogs? tunge akt?rer som Kina og USA forplikter seg.
Kina undergraver
Kina har til n? hatt interesse av ? undergrave det internasjonale klima澳门葡京手机版app下载et. Kineserne vet at landet kommer til ? vokse, og at de kinesiske utslippene fortsatt vil ?ke. Den enkle l?sningen har derfor v?rt ? insistere p? at Kina er et utviklingsland, og at de industrialiserte landene har et historisk ansvar for ? g? i spissen for det globale klimaet. Kinas ?rlige CO2-utslipp per innbygger er allerede 7,2 tonn – og ?ker. EU-landenes utslipp per innbygger er til sammenligning 7,5 tonn – og minker.
Kina knuste REC
? v?re jurist og jobbe med klimajuss, betyr i praksis ? jobbe p? kryss og tvers innenfor en rekke fagfelt. Christina Voigt er ogs? opptatt av handel og ikke minst subsidieproblematikk.
Da det norske solcelleeventyret REC etter hvert utviklet seg til et mareritt for investorene og for norsk satsing p? alternativ energi, var hoved?rsaken omfattende, offentlig kinesisk subsidiering av konkurrerende selskaper i Kina. Dansk vindkraftindustri har opplevd det samme. Det har ogs? flere andre.
– F?r Kina lov ? opptre p? denne m?ten? Hva sier internasjonal rett? Hva med regelverket til Verdens handelsorganisasjon, WTO? Slike sp?rsm?l blir det n? stadig viktigere at eksperter p? internasjonal juss fors?ker ? finne svar p?.
I det kompliserte klimabildet h?rer det ogs? med at Kina faktisk satser stort p? fornybare energikilder, selv om landet ikke er spesielt villig til ? p?ta seg internasjonale forpliktelser.
Erstatning til ?ystater
Juss er ogs? erstatningsrett. Dersom ?ystater i Det indiske hav forsvinner under vann, har innbyggerne da krav p? klimaerstatning? Og hva med innbyggerne i stormrammede New Orleans og New York i USA, har de ogs? rett p? erstatning? Hvem skal i s? fall betale, og p? hvilket juridisk grunnlag? Dette temaet ble ogs? diskutert i Doha.
– Bruker vi én klimakrone i erstatning til klimaofre, kan det bety at vi f?r én krone mindre til forebyggende klimaarbeid – eller til n?dvendige tilpasningstiltak. Det vil ogs? bli et dilemma. Enda vanskeligere juridisk blir det ? bevise at utslipp av drivhusgasser p? ett sted, virkelig f?rer til klimaskader et annet sted.
Enda et sp?rsm?l, som kan synes noks? hypotetisk i dag, men som kan bli alvor om noen ?r, er beskyttelse av internasjonale klimaflyktninger. Hva sier internasjonal rett om deres rettigheter?
– Klimaendringene skaper mange rettslige utfordringer. F? har jobbet med disse tidligere. Her vil vi beh?ve svar i ?rene som kommer. N? h?per vi ? f? mulighet til ? samle denne aktiviteten i et klimarettssenter ved Det juridiske fakultet her p? UiO, sier Christina Voigt.