– Klimaendringer skjer, og de skjer med akselererende hastighet. ? forandre m?ten vi produserer og forbruker energi p?, er det viktigste vi gj?r i kampen mot klimaendringene. I ?rene som kommer, skal verden kutte kraftig i bruken av fossile brensler og erstatte disse med fornybare energikilder.
– Vi er n?dt til ? omdanne det globale energisystemet radikalt for ? f? det til ? bli b?rekraftig; vi m? s?rge for tilstrekkelig energiforsyning i dag uten at det g?r p? bekostning av kommende genera sjoners muligheter til ? tilfredsstille sine behov, sier Arild Underdal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder for CICEP, et senter for forskning om milj?vennlig energi.
Han understreker at utfordringen er sv?rt kompleks. Energi er en viktig innsatsfaktor i n?r sagt all menneskelig aktivitet og virksomhet i samfunnet. Samtidig er energi et grunnleggende behov som store deler av verdens befolkning ikke f?r tilfredsstilt.
– Rundt to milliarder mennesker i verden lever i dyp fattigdom. De f?r sine livsvilk?r alvorlig forringet av mangelfull tilgang til energi. Samtidig ser vi at forbruket av energi i verden som helhet stadig ?ker. Mange tiltak for ? redusere energiforbruket, som energieffektivisering og omlegging av livsstil, har bidratt positivt. Men mye av framgangen siden Rio-konferansen i 1992, er blitt ‘spist opp’ av en kraftig befolkningsvekst: P? 20 ?r er vi blitt 1,5 milliarder flere mennesker p? jorden. Forbruket av energi har ?kt enda mer enn befolkningsveksten skulle tilsi, fordi mange samtidig er blitt rikere.
Underdal peker p? at sikker energiforsyning er en forutsetning for at et moderne samfunn skal fungere.
– Stabil tilf?rsel av energi til forutsigbare priser er viktig b?de for n?ringsliv, samfunnsliv og den enkelte husholdning. Samtidig ser vi at m?ten energi produseres p? og forbrukes i dag, p?f?rer klima, natur og milj? stadig st?rre og mer lang varige skadevirkninger: Forbruket av fossile brensler gir utslipp som endrer det globale klimasystemet og i tillegg ofte gir lokale skader p? helse og milj?. Ogs? produksjonen av ren og fornybar energi, som vann- og vindkraft, vil ofte gi inngrep i naturen som vi ikke ?nsker.
Universitetet i en spesiell rolle. Sist h?st lanserte Universitetet i Oslo et tverrfaglig energi-initiativ: 澳门葡京手机版app下载 og undervisning om ‘b?rekraftige energisystemer’ skal styrkes og fremmes. Underdal ledet arbeidsgruppen som forberedte satsingen, og leder n? styret for UiO:Energi.
– Fordi de globale energi- og klimautfordring-ene er s? krevende og sammensatte, har universitetet – med sin store, faglige bredde – en spesielt viktig rolle ? spille, p?peker han.
Et hovedm?l for UiOs energisatsing er ? utvikle og formidle kunnskap som kan brukes til ? omstille produksjonen, distribusjonen og forbruket av energi.
– Det er helt n?dvendig ? utvikle ny teknologi for ? f? til et b?rekraftig energisystem. Vi har gode forskningsmilj?er innenfor energi- og mineralfeltet p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Men energi- og klimautfordringene handler om mer enn det: For at vi skal greie ? utvikle et b?rekraftig energisystem, trenger vi ogs? kunnskap om drivkrefter og rammebetingelser: Vi m? forst? hvordan politiske systemer virker, hvordan markeder fungerer og hvordan enkeltmennesker reagerer.
For ett ?r siden ble det etablert tre nasjonale sentre for samfunnvitenskapelig forskning om milj?vennlig energi (FME).
– Det var en stor inspirasjon at to av disse sent-rene ligger p? campus, og at UiO ogs? ble med i det tredje. Det skulle egentlig bare mangle – for vi har sterke, samfunnsvitenskapelige fagmilj?er p? omr?det: Samfunns?konomer, statsvitere, samfunnsgeografer, sosialantropologer og rettsvitere har lenge drevet forskning p? temaer knyttet til energi og milj?.
Vanskelig ? integrere fagene
Arbeidet med ? koble disse fagene tettere sammen har universitetet p?begynt med programmet Milj?endringer og b?rekraftig energi (MILEN). Men UiOs nye ambisjon er st?rre enn dét:
– Vi ?nsker ? g? lenger enn noen gang f?r i ? integrere den naturvitenskapelige og teknologiske forskningen med samfunnsvitenskapelige og juridiske problemstillinger og analyser.
– Hvorfor er det viktig?
– Fordi omstillingen krever samspill mellom teknologi og samfunn, og fordi mye av forskningen b?de om teknologi og samfunn er h?yspesialisert.
– Er koblingen av fagene vanskeligere ? f? til enn dere hadde tenkt?
– Ja. Vi m? erkjenne at vi st?r overfor store utfordringer. Noe knytter seg til substans – det er jo knapt noen av oss samfunnsvitere som vet hvordan man lager solceller eller konstruerer vindm?ller. Samtidig blir det ofte litt naivt n?r fysikere og kjemikere uttaler seg om hva som er ?konomisk l?nnsomt eller politisk mulig.
Underdal viser til at det er utfordringer ogs? p? metodesiden:
– Det drives modellering b?de i teknologisk og naturvitenskapelig forskning og i samfunnsvitenskapene, men det er snakk om forkjellige typer modellverkt?y. Og det er ikke alltid s? lett ? koble disse sammen. I fysikk, kjemi og materialvitenskap opererer man med naturlover som er uforanderlige, mens samfunnsforskning er opptatt av l?ring, tilpasning og utvikling. Vi deler i s? m?te biologenes interesse for evolusjon.
Som en stafett
GLOBALT PARADOKS: – Rundt to milliarder mennesker i verden lever i dyp fattigdom. De f?r sine livsvilk?r alvorlig forringet av mangelfull tilgang til energi. Samtidig ser vi at forbruket av energi i verden som helhet stadig ?ker, sier Arild Underdal. (Foto: Ola S?ther)
P? det stadiet vi er n?, mener professoren, har integreringen av fagene mer form av en stafett, hvor teknologene og naturviterne gj?r sitt og leverer produktet videre til ?konomer, statsvitere og jurister og sp?r; fortell oss n? hvordan dette kan bli tatt i bruk, hvordan produktet kan sl? igjennom i et marked.
Underdal framholder at teknologene p? sin side m? hjelpe samfunnsviterne til ? forst? hva det er denne teknologien bringer som er forskjellig fra hva andre konkurrerende teknologier bidrar med. Hvis ?konomer og statsvitere misforst?r hvordan bestemte typer solceller virker, treffer de jo ikke med sine analyser av markedsvilk?r og politiske rammebetingelser.
– UiOs energi-initiativ m? hjelpe oss til ? ta noen skritt i denne retningen. Jeg registrerer stor vilje p? begge sider. Naturvitere og teknologer har ikke bruk for samfunnsvitere og jurister s? lenge de er i sin kjerneaktivitet. Det samme gjelder den andre veien. Vi trenger noen pionerer fra begge sider som setter seg sammen og greier ? lage den n?dvendige skj?ten.
Aktive deltakere
Han understreker ogs? hvor viktig det er ? f? til en dialog om agendaen for teknologisk forskning. Samfunnsviterne kan si noe om forutsetninger for at ny teknologi blir tatt opp i samfunnet, for eksempel et nytt produkts evne til ? utnytte b?lgekraft eller vindkraft.
– Det vil kunne v?re til hjelp om samfunnsvitere kommer inn og sier at, ja, dette produktet er avgj?rende viktig, men for at det skal komme i bruk, m? vi finne en m?te ? plassere det p?, eller trekke kabler s? ikke milj?vernorganisasjoner og lokalsamfunn protesterer. Det vi trenger, er et nytt overf?ringssystem.
– Vi m? i fellesskap m?tes og tenke om dette som komplekse energisystemer, hvor mennesker er med, ikke bare som passive mottakere av teknologi, men som aktive deltakere i utvikling og spredning av den nye, gr?nne teknologien.
Sentre for milj?vennlig energi
CICEP (Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy) ledes fra CICERO og har Institutt for stats-vitenskap og Fritjof Nansens institutt som partnere. Senteret skal finne fram til politiske virkemidler og internasjonale avtaler som effektivt kan fremme omstillingen til et mer klimavennlig energisystem. CICEP skal ogs? gi ny kunnskap om konsekvensene av framtidig internasjonal politikk for viktige energimarkeder, norsk n?ringsliv og norske myndigheter. Et sentralt tema er hvordan land kan p?virke hverandre, ikke bare gjennom forhandlinger og internasjonale institusjoner, men ogs? gjennom l?ring og gjensidig tilpasning.
CREE (Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy) ledes fra Frisch-senteret, med ?konomisk institutt og Statistisk sentralbyr? som partnere, og hvor ogs? MILEN er involvert. Senteret skal bidra til ? samle og etablere kunnskap om hvordan rammebetingelsene p?virker energimarkedene og den teknologiske utviklingen. Senteret skal ogs? gi et grunnlag for ? utvikle nye og bedre rammebetingelser og virkemidler for ? n? m?lene i energi- og klimapolitikken. Sentrale forskningstemaer er ?konomisk modellering av klimaavtaler og innf?ring av ny energiteknologi. ?konomiske modeller skal oppdateres slik at de blir gode til klima- og energianalyser.
CenSES (Center for Sustainable Energy Studies) ledes fra NTNU, med mange partnere, deriblant TIK – Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved UiO. CenSES skal bidra til ? styrke forst?elsen av de ?konomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innf?ring av ny fornybar energi og milj?teknologi. Senteret skal blant annet forske p? koblingen mellom global og regional energi- og klimapolitikk, politikk og rammebetingelser for omlegging av energi-systemet, ?konomiske modeller som ser p? effekten av b?rekraftig energi og teknologi for samfunnet og hva som kreves for ? f? ?kt innovasjon og kommersialisering av milj?vennlig teknologi i energisektoren.