I dag blir altfor mange kreftpasienter enten overbehandlet eller underbehandlet, fordi patologene ikke vet nok. Kreftprognosene deres er bare 60 prosent sikre.
N? har patologer, cellebiologer og informatikere ved Universitetet i Oslo utviklet en helautomatisk metode som med 80 prosent sikkerhet kan sl? fast hvor alvorlig en kreftprognose er. Det betyr at antall feil kan halveres. Metoden kan om f? ?r bli tatt i bruk p? sykehus, i f?rste omgang p? pasienter med tarmkreft, eggstokkreft og prostatakreft.
Dagens kreftprognoser skjer ved ? studere vevspr?ver fra kreftsvulster i mikroskop.
– Patologi er en s?rbar, vitenskapelig del av medisinen. N?r patologene sjekker et snitt, m? de sjekke resultatene med sin egen hukommelse. Resultatene kan variere fra patolog til patolog. Resultatene kan ogs? variere hos den samme patologen fra en mandag til en fredag. Selv om patologer kan diagnostisere kreft med 100 prosent sikkerhet, er graderingen av hvor alvorlig kreften er og hvor langt den er kommet, sv?rt usikker. Det finnes ingen absolutte ja- og nei svar. Svaret avgj?r om en pasient skal ha behandling A eller B. Patologer er uenige fordi metodene ikke er gode nok. Analysene deres er basert p? skj?nnsmessig vurdering, forteller H?vard Danielsen, forskningsleder p? Institutt for medisinsk informatikk p? Radiumhospitalet og professor ved Universitetet i Oslo. Han er blant verdens ledende p? digitale bildetolkninger av patologiske snitt.
Sammen med professor Fritz Albregtsen ved Institutt for informatikk har han brukt de siste tjue ?rene til ? utvikle den nye metoden som gj?r det mulig ? ?ke sannsynligheten for rett kreftprognose med 33 prosent.
De to forskerne p?peker at den nye metoden deres ikke skal erstatte patologer, men v?re et hjelpemiddel.
Av- og p?-gener
Selv om to pasienter f?r den samme risikovurderingen og den samme behandlingen, kan den ene d?, mens den andre blir frisk.
Dette har med epigenetikk ? gj?re. Epigenetikk er en moderne vitenskap om av- og p?- knappene til gener.
– Man har tidligere sagt at mutasjoner er viktige for kreft. Men det er likevel viktig ? vite hvilke gener som er skrudd av og p?.
Genene i kreftsvulster er annerledes sl?tt p? og av enn i friske celler. Hvilke gener som er av og p?, kan derfor skille mellom liv og d?d.
– Ustabiliteten i genomet er blitt viktig i kreftforskning.
Fasiten ligger p? kirkeg?rden
Metoden bygger p? sv?rt avanserte bildeanalyser av alle kreftsnittene til pasienter tjue ?r tilbake i tid, og kombinerer svarene med hva som har skjedd med hver enkelt pasient.
– Vi fikk tilgang til et stort arkivmateriale med patologiske snitt fra 5000 pasienter med tykktarmskreft og endetarmskreft, fra de fikk diagnosen og ti ?r frem i tid. Vi plukket ut 300 pasienter, hvorav det gikk bra med den ene halvparten og d?rlig med den andre halvparten.
Ved hjelp av avanserte bildetolkninger kunne de se hvordan kromatinene, alts? blandingen av DNA-strengen og alle de andre proteinene i cellekjernen, var organisert. De analyserte opptil 2000 cellekjerner fra den samme pasienten.
Tolker genklumper
DNA-strengen best?r av mer enn 20 000 gener og er nesten to meter lang. For ? f? plass til hele DNA-strengen i en cellekjerne, som bare er seks mikrometer bred, m? en del av genene pakkes tett sammen. Og naturen er s? finurlig laget at de genene som er pakket tett sammen, er sl?tt av. De andre er p?.
Det er mulig ? fargelegge de aktive genene med et spesielt fargestoff. De lyse delene best?r av aktive gener, mens de m?rke feltene viser de delene av DNA-strengen der genene er skrudd av.
Sammenligner m?nstre
Bildeanalyse kan tolke organiseringen av arvestoffet i cellekjernen ved ? se p? teksturene.
– M?nsteret p? skjorta di er et eksempel p? tekstur. Det er ganske sm? forskjeller i cellebilder med god og d?rlig prognose. Vi bruker matematiske og statistiske metoder for ? kartlegge teksturm?nstrene. Det er umulig ? se dette med det blotte ?yet. Vi har testet mange metoder for teksturanalyser. Bare fantasien setter begrensninger p? hvordan metodene kan brukes, sier Fritz Albregtsen.
Poenget er ? finne noen f? parametre som f?r analysemetoden til ? skille klart mellom gode og d?rlige prognoser.
Gjenkjenner cellekjerner
Det er ikke nok at bildeanalyseprogrammet skal gjenkjenne av- og p?gener i en cellekjerne. Programmet m? ogs? kunne angi hvor cellekjernene er i et patologisk snitt.
En cellekjerne er bare en liten del av en celle. Tumorer kan dessuten inneholde fremmede celler, som bindevevsceller og blodceller. Disse cellene skal ikke fanges opp.
– Vi skal med andre ord bare gjenkjenne kjernene i de cellene som var levende f?r reftpr?ven ble tatt.
Testes internasjonalt
I 澳门葡京手机版app下载 med Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm og universitetene i Oxford og Harvard tester de norske forskerne n? metoden p? andre patologiske kreftsnitt.
– Vi har n?dd et gjennombrudd. Om tre ?r h?per vi at metoden kan anvendes klinisk, forteller H?vard Danielsen, som har f?tt st?tte til forskningsprosjektet, ikke bare av UiO og Radiumhospitalet, men ogs? av 澳门葡京手机版app下载sr?det, Helse S?r-?st og Kreftforeningen.