Satellitter blir stadig viktigere i kommunikasjon og navigasjon. Det gj?r oss mer s?rbare for nordlys, spesielt innen offshore og luftfart. I verste fall kan flyene miste kontakten med omverdenen. Oljetankere kan slite med fin-navigeringen.
For ? kunne varsle bedre n?r radiosamband og navigasjon bryter sammen, trenger forskerne mer informasjon om hva som skjer n?r voldsomme solvinder treffer Jorda og skaper nordlys.
Solvinden best?r av ladde partikler og skaper kraftig turbulens i ionosf?ren, som best?r av plasmaskyer med elektriske partikler, 80 til 500 kilometer over bakken. Turbulensen forstyrrer radiosignalene. Noen ganger reflekteres de feil. Andre ganger stopper signalene fullstendig opp.
– I nordomr?dene ligger GPS-satellittene lavt p? himmelen. Da m? signalene gjennom mye ionosf?re. Det forsterker navigasjonsproblemene, forteller professor J?ran Moen p? Fysisk institutt ved UiO.
Unike instrumenter.
N? 澳门葡京手机版app下载er universiteter over hele verden om ? forst? hva som skjer p? mikroniv? i plasmaskyene. N?r de har funnet svarene, kan romekspertene varsle romv?r, akkurat som meteorologene varsler v?ret p? Jorda i dag.
UiO har utviklet sv?rt sm? instrumenter som kan m?le mikrostrukturer og turbulensen i plasmaskyene. Instrumentet best?r av fire n?ler som kan monteres p? satellitter p? st?rrelse med en melkekartong. Ingen andre har f?tt dette til.
Uheldigvis er det ikke nok med en enslig satellitt. Rundetiden rundt Jorda er litt over halvannen time. Det er altfor lenge. Fenomenene som forskerne leter etter, er ofte borte allerede etter en time. Det er derfor ikke mulig ? bruke en enkelt satellitt til ? studere endringene over s? kort tid. Forskerne trenger mange satellitter, som skal spres som perler p? en snor rundt Jorda.
Minutter mellom hver satellitt.
I 2013 澳门葡京手机版app下载er universitetene om ? skyte opp 50 sm? satellitter i en polar bane 320 kilometer over Jorda. Da vil satellittene kunne passere hvert enkelt geografisk punkt med bare noen f? minutters mellomrom, over b?de polomr?dene og ekvator.
P? grunn av luftmotstanden vil satellittene miste fart og hele tiden dale sakte ned mot Jorda. Det gir forskerne muligheten til ? studere alle lag i ionosf?ren. Beregnet levetid er tre til ?tte uker, avhengig av solaktiviteten, f?r satellittene stuper ned i atmosf?ren og brenner opp.
Satellittene er konstruert s? sm? at de alle kan skytes opp med samme rakett. Det er l?nnsomt.
– 20 av satellittene skal konsentrere seg om h?yden mellom 320 og 160 kilometer. Disse satellittene skal fylles med m?leutstyret v?rt fra UiO. Dette er historiens f?rste helnorske, vitenskapelige instrument i en satellitt. G?y!, forteller stipendiat Tore André Bekkeng i STAR-prosjektet ved UiO.
Bekkeng har utviklet elektronikken, laget de superraske algoritmene og gjort alt s? kompakt som mulig for ? spare mest mulig str?m. N? leter han etter de materialene som er best egnet til ? bekle de supertynne antennene som skal m?le elektrontettheten.
B?de ESA og NASA har vist stor interesse for instrumenteringen fra UiO. NASA skal for ?vrig bruke UiO-oppfinnelsen i v?rens rakettoppskytning i Alaska.