Det sier Dan Banik, f?rsteamanuensis og forskningsleder ved Senter for utvikling og milj? (SUM), Universitetet i Oslo.
1,4 milliarder mennesker i verden lever for under én amerikansk dollar om dagen. 2,6 milliarder m? livn?re seg for under to – som ogs? er uhyre lite. For en stor del av verdens befolkning er fattigdom en del av den daglige kampen for ? overleve.
Banik leder et forskningsprogram om utvikling og fattigdomsreduksjon – som er ett av fire hovedsatsingsomr?der p? SUM. Han og kollegene unders?ker blant annet hva som kjennetegner de fattiges liv og hvorfor det er slik at noen strategier for ? redusere fattigdommen lykkes, mens andre ikke gj?r det.
– Hva er fattigdom?
– Fenomenet er vanskelig ? forst? fullt ut for oss som ikke er – eller aldri har v?rt – fattige. Forskere har lenge diskutert hvordan fattigdom skal defineres og m?les. Overordnet kan vi si at fattigdom er ? mangle muligheten til ? leve et fullverdig liv, inkludert trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse. Hvordan fattigdom forst?s, varierer riktignok med tid, sted og kultur. Det er likevel vanlig ? skille mellom to hovedtyper, nemlig absolutt fattigdom, som er mangel p? ressurser et menneske trenger for ? dekke sine grunnleggende behov, som mat, rent vann, kl?r, husly og tilgang til grunnskole og prim?re helsetjenester, og relativ fattigdom, som er sterkere knyttet til ulikhet; det er ikke bare snakk om ? overleve fysisk, man m? ogs? ha tilstrekkelige ressurser til ? overleve sosialt. Fattigdom m? alts? sees i sammenheng med det samfunnet man lever i. Dermed er ’fattigdom’ noe annet i Norge enn for eksempel i Somalia, p?peker Banik.
Menneskelig utvikling
Lenge brukte FN og Verdensbanken ensidig inntekt som m?lestokk p? utvikling, og definerte en fattigdomsgrense: det minste inntektsniv?et som er n?dvendig for ? kj?pe det som skal til for ? overleve i et gitt land.
– P? 1990-tallet lanserte den pakistanske ?konomen Mahbub ul Haq og den indiske ?konomen og filosofen – og nobelprisvinneren – Amartya Sen en ny tiln?rming: Heller enn ? fokusere p? inntekt, b?r mennesket settes i sentrum. Menneskelig utvikling handler om ‘kapabiliteter’ – evne til ? nyttiggj?re seg sine ressurser og oppn? tilstander som er verdifulle for en selv: et langt liv, god utdanning, deltakelse i samfunnet, god helse, tilgang til n?ringsrik mat, rent drikkevann og str?m, ?kt status til kvinner og arbeid med ? redusere barned?delighet og forebygging av ulike sykdommer, sier Banik.
Denne tenkem?ten ble etter hvert en sentral strategi i FNs utviklingsprogram, og ligger bak Indeks for menneskelig utvikling (HDI) som brukes til ? rangere verdens land etter hvor langt de er kommet med ? sikre sine innbyggere et langt liv, utdanning og ?konomisk sikkerhet.
– Andre vil si at fattigdom f?rst og fremst handler om s?rbarhet. De fattige greier seg s? vidt under ‘normale’ omstendigheter, men en liten endring – for mye regn, for lite regn, en syklon, ?kning i matprisene – eller kostnadene til en begravelse, til en skoleuniforum – kan v?re nok til at husholdningens materielle levestandard blir skadelidende i lang tid framover. Den daglige sulten og feilern?ringen gj?r barn og voksne mer mottakelige for sykdom. Mange av dem som de seinere ?rene har kommet over den absolutte fattigdomsgrensen, har ikke f?tt det s?rlig bedre enn f?r. De er sv?rt s?rbare og kan lett falle under fattigdomsgrensen igjen.
LAND I S?R ER FORBILDER: – Hvordan store middelinntektsland i S?r l?ser sine fattigdomsproblemer, blir avgj?rende for hvordan mange andre land i verden vil komme til ? arbeide for ? bringe egen befolkning ut av n?d og fattigdom, sier Dan Banik. (Foto: Ola S?ther)
Fattigdom – et moralsk problem
– Hvorfor b?r de fattige skilles ut som en egen sosial kategori?
– De aller fleste vil si at fattigdom er noe negativt, noe vi har en moralsk forpliktelse til ? bekjempe – ikke minst med tanke p? den store velstanden som finnes i verden. For ? kunne sette inn m?lrettede tiltak, m? vi vite hvem de fattige er. De fattige m? kunne skilles tydelig fra de ikke-fattige. Og innenfor gruppen fattige kan det v?re nyttig ? skille de fattigste blant de fattige fra dem som er mindre fattige. For utviklingsland, som har begrensede ressurser ? sette inn, er dette spesielt viktig. De fattige er en uensartet gruppe med forskjellige behov.
– Hvorfor er det viktig ? forske p? fattigdom? Hvordan kan akademikere bidra til ? l?se v?r tids st?rste utfordring?
– N?r s? mange mennesker i verden lider under fattigdom, har vi som forskere en plikt til ? bidra, mener jeg. Vi erverver ny og p?litelig kunnskap som kan brukes til ? belyse sider av fattigdomsproblemet som kanskje ikke har f?tt tilstrekkelig oppmerksomhet. Et godt eksempel er India, der en stor del av befolkningen lider av kronisk underern?ring. N? har myndighetene – etter flere ti?rs forskning om matsikkerhet – satt dette h?yt opp p? den politiske agendaen.
Banik sier han f?ler et stort ansvar for ? formidle den kunnskapen som han og kollegene genererer i de landene og milj?ene de forsker i, men vedg?r at dette av og til kan v?re utfordrende.– Ofte er det kontroversielle temaer og problemstillinger forskningen ber?rer, og i visse tilfeller – n?r forskere gj?r beslutningstakere i utviklingsland oppmerksomme p? sine resultater og ut?ver kritikk – risikerer vi at vi ikke lenger f?r fortsette arbeidet i disse landene. Et viktig m?l for fattigdomsforskningen burde v?re ? bidra til ? lage et bedre beslutningsgrunnlag som myndighetene kan velge ? anvende i sin politikk med sikte p? fattigdomsreduksjon og utvikling.
– Er demokrati bra for de fattige? Hvorfor har ikke India – verdens st?rste demokrati – mindre fattigdom?
– Det indiske demokratiet har klart ? forhindre hungersn?d. Ytringsfrihet, en aktiv presse og opposisjonspartier har tvunget politikerne til ? gj?re noe f?r katastrofen har v?rt et faktum, forteller Banik. Demokratier er flinke til ? reagere hvis alle er enige om at det fins et problem. Utfordringen oppst?r n?r man ikke er enige.
– Det eksisterer ingen genuin enighet i India i dag om at fattigdom er noe landet b?r arbeide for ? bli kvitt. I deler av samfunnet ser man nytten av at store deler av befolkningen fortsatt lever i fattigdom. Sult og underern?ring er et fenomen som stilltiende aksepteres. I demokratier generelt vil politikere v?re tilb?yelige til ? iverksette kortsiktige og ‘popul?re’ l?sninger for ? sikre sitt eget gjenvalg. Ved ? s?rge for sm? forbedringer for de fattige, spesielt under synlige kriser, oppn?r en politiker ? f? status som en slags frelser. Dermed oppst?r et uheldig klientforhold, p?peker forskeren.
Hva skjer etter 2015?
I 2000 ble for f?rste gang alle verdens land enige om felles m?l for det globale arbeidet mot fattigdom. De ?tte tusen?rsm?lene sier helt konkret hva som m? til for “? gj?re retten til utvikling til en realitet for alle og befri hele menneskeheten fra n?d”.
– Vil vi n? FNs tusen?rsm?l om ? halvere fattigdommen i verden innen 2015?
– De siste tallene fra Verdensbanken viser at vi globalt sett vil n? dette m?let. Men enn? lever mer enn én milliard mennesker i ekstrem fattigdom. At mange hundre millioner mennesker i verden er mindre fattige n? enn tidligere skyldes blant annet den ?konomiske veksten i Kina og India. Flere land, s?rlig i Asia, har gjort imponerende framskritt. Men i andre deler av verden har reduksjonen i fattigdommen v?rt sv?rt beskjeden. Dette gjelder s?rlig afrikanske land s?r for Sahara. Mange vil legge skylden p? kriser som har rammet verden: Finanskrisen har gjort rike land mindre villige til ? gi bistand og investere i fattigdomstiltak. Matkrisen fra midt p? 2000-tallet gj?r at mange som hadde kommet seg ut av fattigdommen de seinere ?rene, ikke lenger har r?d til ? kj?pe den maten de trenger.
Banik er opptatt av hva som skjer etter 2015, n?r det ikke lenger er noen bred, internasjonal enighet om m?lrettet ? redusere fattigdommen innen et visst antall ?r. Ingen ny avtale er i emning, og hva – eller hvem – vil da styre utviklingen? Forskeren mener at vi n? m? se til de s?kalte middelinntektslandene. India, Kina og Brasil er nye stormakter. Hva vil skje n?r de f?r st?rre innflytelse over utviklingsagendaen?
S?r-S?r-澳门葡京手机版app下载 om fattigdom
– I de raskt voksende ?konomiene, som India og Kina, er enn? store deler av befolkningen lut fattige og ulikhetene ?ker. Disse landene har ambisjoner om ? v?re verdensledende ?konomier – og det vil de bli om noen f? ?r. Hvordan disse to store – og ogs? andre middelinntektsland, som Brasil, Mexico, Thailand, S?r-Korea, Indonesia og S?r-Afrika, l?ser sine fattigdomsproblemer, blir avgj?rende for hvordan veldig mange andre land i verden vil komme til ? arbeide for ? bringe egen befolkning ut av n?d og fattigdom, tror Banik.
Han registrerer at flere land, s?rlig i Afrika s?r for Sahara, i ?kende grad ser til utviklingsland med h?y vekst, heller enn til land som har v?rt rike lenge.
– Den politiske eliten i Afrika er mer interessert i ? tilpasse seg l?sninger som kommer fra andre land i S?r, enn ? lytte til r?d fra rike, vestlige land – r?d og ’formaninger’ som lett kan oppfattes som arrogante og insisterende. Det kan v?re lettere for et land i S?r ? gj?re noe av det samme som et annet land i S?r har gjort med suksess, enn ? tilpasse seg rike lands l?sninger – land som ofte mangler relevant erfaring med ? bekjempe fattigdom.
Banik forteller at forskningsprogrammet han leder, er opptatt av ? studere ulik fattigdom i middelinntektslandene, men ogs? hvordan disse landene engasjerer seg i fattigdomsproblemet i andre deler av verden, b?de i S?r- og ?st-Asia, Afrika s?r for Sahara, og ogs? Latin-Amerika.
Logg inn for ? kommentere