Mange land med mye naturressurser gj?r det ?konomisk d?rligere enn land med f? eller ingen ressurser. Kampen om ressurser kan f?re til borgerkrig, forteller professor Halvor Mehlum p? UiO-senteret ESOP – Senter for studier av likhet, sosial organisering og ?konomisk utvikling. Sammen med borgerkrigssenteret p? PRIO har Mehlum studert hvordan ressurser ofte f?rer til borgerkriger. Han har studert ressurskampen ut ifra et rent ?konomisk perspektiv.
I noen land er det viktig ? f? en betydelig stilling i byr?kratiet for ? f? sin del av kaken. I andre land man?vrerer man seg til rikdom gjennom r?verbander. De fleste voldelige ressurskampene har skjedd i Afrika.
– De stridende gruppene er rasjonelle og instrumentelle. De er drevet av kynisk egeninteresse i jakten p? rikdom. Dette er uvanlige “bedrifter”, som bruker vold, soldater og ulovlige metoder mot andre voldelige “bedrifter” for ? f? tak i ressursene. Verden har mange eksempler p? at jakt p? rikdom ikke alltid er produktiv. I USA har advokatene overtatt leiesoldatenes roller. Advokatene har byttet ut granatkasterne med paragrafrytteri, men produktivt er det ikke. De stridende gruppene med godt utrustede, men d?rlig betalte soldater, er like rasjonelle og instrumentelle som dagens moderne bedrifter, som bruker PR og reklame for ? f? flest mulig kunder.
Kaoset i rike Angola
Et grelt eksempel p? hvordan ressurser kan ?delegge et land, er den dramatiske forskjellen mellom de to afrikanske landene Angola og Mozambique. Forhistorien deres er ganske lik. Begge har v?rt portugisiske kolonier. Begge har hatt mange konflikter med naboland – med Sovjet og USA i kulissene. Da muren falt i 1989, startet? demokratiseringen. Etter noen ?r ble det ny borgerkrig i Angola. I 20 ?r sloss lokale oppr?rsgrupper om den lokale kontrollen over gruvene.
– Vi mener den prim?re forklaringen var de rike ressursene i Angola. Man skulle tro at Angola stod sterkere enn Mozambique, og at Mozambique ville ha d?rligere forutsetninger fordi de ikke hadde ressurser, men det ble omvendt. Mozambique hadde ikke r?d til ? ?delegge det lille de hadde.
Andre eksempler p? afrikanske land med rike ressurser og som har havnet i borgerkrig, er Sierra Leone, med kamp om gull og diamanter, Liberia med kamper om gull, diamanter og t?mmer, og kampen om olje i Nigeria og S?r-Sudan.
– Disse landene ville faktisk ha klart seg bedre uten ressursene. Kampen om ressursene kan i verste fall sl?se bort mer enn den samlete verdien ressursene representerer.
De voldelige konfliktene i Afrika har slektninger i mindre voldsomme ressurskonflikter i Gulfstatene. Her brukes krefter og talenter p? ? man?vrere seg inn i kongefamilier og innflytelsesrike deler av samfunnet, i stedet for ? bruke kreftene til ? produsere noe.
– De som vil tjene penger, ser seg rundt hvor de kan tjene mest. I noen land kan det l?nne seg ? skaffe seg politiske posisjoner. I andre land kan det l?nne seg ? bli venn med de t?ffeste gangsterne. Da g?r de produktive kreftene til spille.
?
Enkel, matematisk formel
PRIO har analyser av borgerkrig som viser at kampen om ressurser er en viktig ?rsak til konflikter. Inspirert av en teori for markeds?konomier, har Halvor Mehlum n? funnet den matematiske formelen som kan gi innsikt i hvor mye et land og den enkelte “bedrift” taper p? ? sl?ss om ressursene.
– Det er en sammenheng mellom den ?konomiske teorien som beskriver konkurransen mellom bedrifter og den nye teorien om ressurskamp mellom parter i en borgerkrig.
Med formelen er det mulig ? beregne hvor mye av ressursenes verdi som sl?ses bort i konflikten. Resultatet er avhengig av antall kjempende grupper og styrkeforholdet dem imellom. Det vanligste er to til fem stridende grupper.
Formelen er enkel. Hvis det er tre like store, stridende grupperinger, vil volden ?delegge to tredeler av ressursene. Den gjenv?rende tredjedelen m? deles p? de tre partene. Det vil si en niendedel til hver. Hvis partene hadde delt ressursene fredfylt, kunne de f?tt en tredjedel hver. Tapene ?ker desto flere som sl?ss om ressursene.
Hvis det er N parter i konflikten, vil bare en n’te del av ressursene bli igjen til fordeling. Resten ?delegges av volden.
Konflikten blir mest omfattende om de stridende gruppene er like sterke. Hvis bare en gruppe er sterk, n?rmer man seg en monopolsituasjon.
– S? lenge den sterke gruppen ikke blir utfordret, kan gevinsten innkasseres uten at det koster for mye. Men det handler ikke bare om en umiddelbar kamp om ressurser. Det kan ogs? p?g? en kamp for ? f? kontoll over lang tid. Hvis vinneren utfordres intenst og ofte, koster det. Selv om utfordreren har liten sjanse til ? vinne, kan gevinsten for en utfordrer som lykkes, bli formidabel. Dette kan stimulere selv svake utfordrere til stor innsats.
Monopol er viktig
Mehlum sl?r fast at monopol er viktig for land med svake institusjoner.
– Konkurranse er produktiv i en ordin?r markeds?konomi, der konkurrenter kjemper om ? v?re den som skaper mest og f?r omsatt mest. I ressursrike land er konkurransen derimot ofte uproduktiv og destruktiv: Den handler om ? tilrane seg verdier som landet allerede r?r over. Da m? staten holde det hele i t?ylene. For at de ressurssterke landene skal lykkes, m? de etablere et fungerende, politisk system med gode institusjoner som ikke forvitrer. Det er derfor viktig med en opplyst middelklasse som ser hvor viktig det er at staten presser p?, og som s?rger for ? holde institusjonene ved like og s?rger for stabilitet, lov og orden og forvaltning uten vilk?rlighet. Staten m? dessuten v?re villig til ? bekjempe korrupsjon, som er en mindre voldelig slektning av ressurskamp med kalasjnikov, sier Halvor Mehlum.