I 1992 var nesten hvert fjerde land involvert i en v?pnet konflikt. I 2009 var andelen sunket til hvert sjette land.I 2050 vil bare hvert tolvte land v?re i konflikt. Det vil si ytterligere en halvering. Det viser nye og oppsiktsvekkende konfliktsimuleringer fra professor H?vard Hegre p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, gjort i 澳门葡京手机版app下载 med Institutt for fredsforskning.
– Antall drepte i konflikter g?r ned. Vi forventer at denne nedgangen fortsetter. Vi predikerer en jevn nedgang i antall konflikter de neste 40 ?rene. Konflikter med stor bruk av vold, slik som i Syria, blir stadig sjeldnere, forteller Hegre.
?
Store variasjoner
Om fem ?r er faren for konflikt st?rst i India, Etiopia, Filippinene, Uganda og Burma. Om 40 ?r er faren st?rst i India, Nigeria, Sudan, Etiopia og Tanzania.
– De landene der faren for konflikt synker mest de neste 40 ?rene, er Algerie, Colombia, Tyrkia og Thailand. Konfliktniv?et vil ?ke i land som Tanzania, Mosambik, Malawi og Kina.
Simuleringene viser ogs? hvilke konflikter i 2011 som sannsynligvis er avsluttet om fem ?r. Det er konfliktene i Libya, Tadsjikistan, Syria, Senegal, Elfenbenskysten, Mauritania og Irak.
Slik er konfliktmodellen
– Vi legger mye arbeid i ? utvikle statistiske metoder som gj?r at vi med en rimelig grad av sikkerhet kan forutsi konflikter i fremtiden. Med konflikt menes konflikt mellom regjeringer og politiske organisasjoner som bruker vold og der minst 25 mennesker d?r. Det betyr at modellen verken tar hensyn til stammekrig eller enmannsterrorister som Anders Behring Breivik.
?
P? 1700-tallet var det vanlig ? g? til krig for ? ?ke sitt eget lands territorium.
– Denne strategien er g?tt ut p? dato. Men krav om demokrati kan sl?s ned med vold og f?re til mer vold p? kort sikt. Slik som i Libya.
?
Det har v?rt en nedgang i v?pnete konflikter og antall drepte siden andre verdenskrig. Denne trenden vil fortsette.
– Krig er mindre akseptabelt, p? lik linje med dueller, tortur og d?dsstraff.
Konfliktmodellen viser at kombinasjonen h?yere utdanning, lavere spedbarnsd?delighet, mindre ungdomskull og lavere befolkningsvekst er noen av forklaringene p? hvorfor verden g?r en fredeligere fremtid i m?te.
?
Spedbarnsd?deligheten sier noe om den sosio?konomiske strukturen. FN har beregnet spedbarnsd?delighetstallene frem til 2050.
– Land med h?y spedbarnsd?delighet har stor sannsynlighet for konflikt. Spedbarnsd?deligheten synker n? overalt.
FN har ogs? estimert befolkningsstrukturen frem til 2050. Det forventes at befolkningen skal ?ke, men langsommere enn i dag, og at andelen unge synker i de fleste land, med unntak av land i Afrika.
International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) i Wien har fremskrevet utdanningsniv?et frem til 2050.
For dyrt ? drepe
Simuleringsmodellen bygger ogs? p? konflikthistorien 40 ?r tilbake i tid, til alle land og deres naboland i verden, oljeressurser og etnisitet. Konfliktdataene er samlet inn av Universitetet i Uppsala.
– De ?konomiske endringene i samfunnet har f?rt til at b?de utdanning og den humane kapitalen er viktig. Den sammensatte ?konomien gj?r politisk vold mindre attraktivt. Det er blitt for dyrt ? drepe folk. Moderne samfunn er avhengige av ?konomisk utvikling. Det er for kostbart ? bruke vold til ? ?delegge dette nettverket. Dessuten er det blitt vanskeligere ? ta den finansielle kapitalen med makt. Det er lett ? flytte kapitalen over landegrensene. En kynisk leder vil derfor i mindre grad velge vold som strategi.
?
Utdanning viktig
Det er vanskelig ? finne den viktigste forklaringen p? en mer fredelig fremtid, men noen studier viser at utdanning betyr mest.
?
– Utdanning kan v?re en grunnleggende ?rsaksforklaring, men dette er vanskelig ? vise med metodene v?re. Demografene mener at mer utdanning f?rer til f?rre barn. Da er det f?rre munner ? mette.
En annen forklaring er FNs fredsbevarende operasjoner. Verden er n? blitt flinkere til ? bruke midler p? ? hindre at stater bruker vold.
– FN-operasjonene i Bosnia og Somalia var mislykket. Men etter ?r 2000 har FNs operasjoner v?rt mer vellykket. FN kan riktignok ikke forhindre konflikter, men f?rre d?r og intensiteten er lavere n?r de griper inn.
?
Rikdom i seg selv, slik som oljeinntekter, har ingen positiv, ?konomisk effekt for land med svake institusjoner. I noen land brukes vold for ? kontrollere oljen.
Vellykket test
For ? sjekke om konfliktmodellen fungerer som den skal, brukte Hegre data fra 1970 til 2000. Han ville se om modellen klarte ? forutse de reelle konfliktene mellom 2001 og 2009.
– For 2009 anslo vi at sannsynligheten for konflikt var mer enn 50 prosent i tjue land. 16 av disse landene havnet i en virkelig konflikt. Vi bommet p? fire land.
Simuleringsprogrammet, som av statistiske grunner m? kj?res 18 000 ganger, er programmert av Joakim Karlsen, stipendiat ved H?gskolen i ?stfold.
Midt?sten-kaos
Urolighetene i Midt?sten har p?virket modellen.
– F?r den arabiske v?ren forventet vi at fem prosent av landene i verden ville v?re i konflikt i 2050. N? har denne prosentandelen ?kt til sju prosent. Konfliktene i Midt?sten svekker den klare sammenhengen mellom sosio?konomisk utvikling og frav?r av borgerkrig. Konfliktene i Syria og Libya viser at vi ogs? m? ha med demokratiseringsprosesser i modellen. For ? klare dette, arbeider vi n? med ? fremskrive demokratiske styresett og regimeendringer, forklarer H?vard Hegre.
Du kan lese mer i den vitenskapelige artikkelen som om kort tid kommer p? trykk i tidsskriftet International Studies Quarterly.
?