Libanon er et annerledes land i Midt?sten: Det politiske systemet er demokratisk og basert p? en spesiell konsensusordning mellom landets religi?se grupper, ?konomien er ultraliberal og befolkningen nyter godt av omfattende presse og -ytringsfrihet.
Nesten halvparten av befolkningen i det lille landet er kristne.
?
– En av mine hypoteser er at majoriteten av Libanons kristne kommer fra et felles ideologisk st?sted og har en felles oppfatning om at Libanon nettopp representerer noen helt eget. Det ? bevare denne s?regenheten, har v?rt en hovedstr?mning i kristen, libanesisk politikk siden uavhengigheten fra Frankrike i 1943. De kristne har samlet seg under slagordet Libanon f?rst! snarere enn ? vektlegge for eksempel frigj?ringen av Palestina og kampen mot Israel, slik som Hizbollah gj?r, p?peker Kai Kverme ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, Universitetet i Oslo. Han holder p? med et forskningsprosjekt som omfatter de kristne partiene i Libanon. For selv om disse partiene alts? tilsynelatende har et felles utgangspunkt, er de dypt uenige i viktige sp?rsm?l.
?
– Siden oppr?ret startet i nabolandet Syria i mars 2011, har splittelsen blant kristne blitt stadig dypere – mellom dem som st?tter det syriske regimet og dem som st?tter oppr?rerne, forteller Kverme.
MAKTKAMP?: Er det en reell, politisk splittelse p? kristen side, eller dreier det seg om personlig maktkamp mellom ulike ledere? sp?r Kai Kverme (Foto: Yngve Vogt)
Forsterket motsetningene
?
Maktfordelingen mellom de religi?se gruppene i landet ble utformet like etter selvstendigheten. Den s?kalte Nasjonalpakten tok utgangspunkt i en folketelling fra 1932, som viste et kristent flertall p? 52 prosent. Sammensetning av nasjonalforsamlingen ble derfor 6:5 i forholdet mellom kristne og muslimer. De kristne s? p? ordningen som en garanti for at deres interesser ble ivaretatt – de hadde b?de presidenten og flertallet i nasjonalforsamlingen.
Fra slutten av 1950-?rene til 1990 gjennomlevde Libanon flere borgerkriger, som dels sprang ut av grunnleggende motsetninger i det libanesiske samfunnet og dels var utslag av regionale konflikter.
– Uenigheten mellom de libanesiske partiene tilspisset seg p? 1950- og 60-tallet, da den egyptiske presidenten Nassers panarabiske ideologi fikk stadig mer fotfeste, ikke minst blant landets sunnimuslimer. I 1958 gikk Egypt sammen med Syria i unionen Den forente arabiske republikk som mange p? den muslimskdominerte venstresiden mente Libanon burde slutte seg til. Det store flertallet av kristne opplevde dette som en eksistensiell trussel.
?
Kairo-avtalen fra 1969 ga PLO rett til ? rekruttere, trene og bev?pne palestinere for aksjoner mot Israel fra libanesisk territorium. Det stadig sterkere palestinske n?rv?ret forsterket motsetningene som allerede fantes mellom tilhengerne av panarabiske ideologier og det man kanskje kan kalle libanesiske nasjonalister. De to ulike oppfatningene av hva Libanon er, og skal v?re, ble ytterligere polarisert. Et klart flertall av de kristne mente at Libanon ikke skulle blande seg inn i regionale konflikter, mens venstresiden tok til orde for ? st?tte palestinernes v?pnede kamp mot Israel.
?
Med dette som bakteppe br?t det ut borgerkrig i 1975, der presidenten ?ret etter ba om syrisk assistanse for ? stoppe alliansen av libanesisk venstreside og palestinerne. Syrerne forandret imidlertid snart posisjon og allierte seg med den siden de opprinnelig var kommet for ? stoppe. I nesten 30 ?r okkuperte Syria hele eller deler av Libanon milit?rt og etterretningsmessig og var de viktigste makthaverne i landet.
– Da den kristne h?rlederen Michel Aoun ble statsminister i 1988, erkl?rte han full krig mot syrerne, og mente at de andre kristne, politiske partiene hadde sviktet. Han g?r til krig mot sine kristne motstandere. Flere? mennesker blir drept i denne delen av krigen enn p? noe annet tidspunkt i den da 13 ?r lange borgerkrigen. Han blir til slutt nedkjempet av Syria og flykter i eksil, forteller Kverme.
?
Sterk syrisk innflytelse
Forskeren peker p? at Libanon i tiden etter at borgerkrigen ble avsluttet i 1990, har hatt spesielt tette b?nd til Syria. Forut for viktige politiske beslutninger r?df?rte regjeringen i Beirut seg alltid med regimet i Damaskus.
– Det ble etter hvert klart at syrisk okkupasjon var et problem. De kristne partiene som ikke ble forbudt, ble fullstendig dominert av syrerne.
I 2004 begynte en rekke attentater mot i hovedsak kristne politikere, intellektuelle og journalister. Da statsminster Rafik Hariri, som hadde en kritisk holdning til Syria, ble drept i 2005, oppstod det f?rste store folkelige oppr?ret i Midt?sten. Det f?rte til at Syria til sist trakk sine tropper ut av landet. Den syriske innflytelsen fortsatte likevel, ikke minst gjennom Hizbollah. F?rst i 2009 anerkjente Syria Libanon som en selvstendig stat.
?
– Da Aoun kom tilbake fra eksil etter oppr?ret i 2005 og skj?nte at han ikke fikk st?tte fra de andre kristne partiene, allierte han seg med den sjiamuslimske organisasjonen Hizbollah. Aoun og hans tilhengere i 8. mars-koalisjonen hevder at Libanon st?r i fare for ? drukne i den sunnimuslimske sj?en, som de kaller det, og ser ingen motsetning mellom ? alliere seg med Hizbollah og Aouns antisyriske forhistorie. Hizbollah st?r for noe helt annet enn de andre arabiske og muslimske landene, derfor g?r vi inn i allianse med Hizbollah, sier de. Aouns kristne motstandere hevder p? sin side at sunnimuslimene har forandret seg grunnleggende gjennom alle ?rene med krig, og framhever at det n? er de som bruker slagordet Libanon f?rst – og at det derfor er naturlig ? alliere seg med denne siden.
?
Kan sette Libanon i brann
?
Kverme sier at Syria synes ? v?re villig til ? gj?re alt for ? destabilisere Libanon. Den kristne politikeren Michel Smeha, som har v?rt minister i to libanesiske regjeringer og senere personlig r?dgiver for den syriske presidenten, ble tidligere i ?r tatt med bilen full av sprengstoff. I avh?r har han innr?mmet ? ha f?tt stoffet fra Ali Mamluk, lederen av Syrias nasjonale etterretning, og at det skulle brukes mot syrernes motstandere i Libanon.
?
– De syriske makthaverne ser ut til ? ville lage konflikt mellom den sunnimuslimske og den kristne befolkningen i Libanon. Alvoret blir ikke mindre av at Hizbollah er bev?pnet og ikke under statens kontroll. Det er en sv?rt spent og alvorlig situasjon som Libanon n? gjennomlever, erkjenner Kai Kverme.
?