– Er verden blitt fredeligere etter den kalde krigen? P? hvilken m?te har den i s? fall blitt mer fredelig – eller eventuelt mindre fredelig?
Sammenbrudd og terror
– Antall kriger mellom stater er redusert og det har ogs? v?rt en viss tendens til f?rre borgerkriger, definert som kriger der regjeringsstyrker utgj?r den ene parten og der oppr?rere enten vil overta regjeringsmakt eller rive l?s et delomr?de. Problemet her er at mange av de voldelige konfliktene med store d?dstall er av en annen art – sammenbrudd for statsmakt og rivalisering om kontroll, terroraksjoner, omfattende kriminalitet og bandekriger, spredning av voldsut?velsen etter at krig i tradisjonell forstand er over.
?sterud p?peker at dataene for slik vold er sv?rt usikre, og mener at tendenser over en s? kort periode som fra slutten av den kalde krigen og fram til i dag, har sv?rt liten prediksjonsverdi.
– Dramatiske terroraksjoner eller statssammenbrudd i store land – slik vi har sett det i deler av Mexico – vil kunne endre korttidstendensene over natten. Samtidig er mye voldsbruk underrapportert nettopp i omr?der hvor voldelige konflikter er mest utbredt – gjennom ‘nyhetstretthet’, sanksjoner mot rapportering og andre forhold.?
– Selv om du er kritisk til prediksjon, kan det vel v?re en interessant beskrivelse av forholdene som ligger til grunn?
?
Vanskelig ? forutsi
– Ja, i h?y grad. Og svak statistikk er bedre enn ingen statistikk, men da er forbehold og redegj?relser for usikkerhet viktig. Ogs? storkriger i mer tradisjonell forstand er fortsatt mulig, eller mer omfattende bruk av masse?deleggelsesv?pen i terroraksjoner. Utviklingen av voldelige konflikter er komplisert og utsiktene sv?rt vanskelige ? forutse.
Industrialisme og rikdom gjennom internasjonal handel, har underminert statenes ?konomiske motiver for ? g? til krig. Dette har i lange linjer bidratt til at store deler av verden er fredeligere enn i europeisk middelalder og tidlig moderne tid. Korttidstendensene over noen ti?r er derimot langt mer usikre; det samme er de langsiktige utsiktene fremover.
?
– Hva kjennetegner dagens konflikter?
?
– F?rst og fremst er ogs? dagens konflikter sv?rt ulike, fra statlig rivalisering til statssammenbrudd, terrornettverk, organisert kriminalitet og bandekriger i st?rre eller mindre omfang. Religi?se, etniske og ?konomiske forhold spiller en varierende rolle; konfliktene blir skarpere og dypere der disse ulike konfliktlinjene faller sammen, slik de gj?r i mange konfliktomr?der.
Faglig konflikt
?sterud mener at n?r det sies at verden er blitt fredeligere p? kort sikt, skyldes dette f?rst og fremst tre feil: overdreven tillit til usikre data , kategorier som ikke fanger inn det mer kaotiske voldsbildet etter den kalde krigen og korrelasjoner over korte tidsrom framstilt som om de fanget inn ?rsaksforhold med prediksjonsverdi.?
– Disse sp?rsm?lene er det konflikt om i konfliktforskningen. Det er ikke minst en interessant og viktig faglig debatt om hva som skal til for ? p?vise ?rsak–virkningsforhold i statistiske analyser. Her er forskere uenige.