Helt siden 1826 har Rikshospitalet s?rget for klinisk undervisning til universitetets medisinstudenter. P? 1800-tallet var funksjonen som statlig undervisningsinstitusjon n?rt sammenvevd med funksjon som kommunalt fattighospital. Rikshospitalet tilb?d nemlig sengeplasser i ulike prisklasser, og det var bare dem p? ”almindelig forpleining” som hadde plikt til ? la seg bruke i undervisningen. Det vil f?rste rekke si fattiglemmer som fikk sykehusregningen betalt av kommunen.?????????????????????????????????????????????????????????????????????? ????????????
Trengte de fattige
Dette dannet et sentralt premiss da nytt Rikshospital var under planlegging p? 1870-tallet. Et forslag om ? skape en ”sykeby” i sunne, landlige omgivelser utenfor byen og med enerom for velbesl?tte pasienter, ble avvist. Rikshospitalet var i f?rste rekke en undervisningsinstitusjon. Derfor m?tte det ligge i gangavstand fra universitetet og ha sykesaler som var store nok til at legen kunne bringe med seg et f?lge p? 20–30 studenter n?r han unders?kte pasientene. I dr?ftingene p?pekte dessuten statens medisinaldirekt?r – som et beklagelig faktum – at fattige pasienter ofte ble behandlet som rent ”klinisk materiale” til bruk i undervisningen, og at dette – sammen med det faktum at undervisningen skapte smittefare – medf?rte at velst?ende pasienter ikke frivillig lot seg bruke i undervisningen. Et undervisningshospital var alts? avhengig av de fattige pasientene.
?
Forargelig oppf?rsel
HISTORIEBOK: Jon R?yne Kyllingstad er forsker ved Forum for universitetshistorie og har skrevet bok 2 i nibindsverket om Universitetet i Oslo: 1870-1911 - Vitenskapens universitet.
?
Dette forholdet kom sterkt til uttrykk ved hospitalets hudavdeling, hvor kj?nnssykdommene, s?rlig syfilis, stod sentralt og mange av pasientene var prostituerte kvinner. Prostitusjon var offentlig regulert. Lovgivningen endret seg sterkt i siste del av 1800-tallet – som f?lge av store moraldebatter om prostitusjonsproblemet – men ett hovedprinsipp ble hele tida st?ende; prostituerte pliktet ? underkaste seg medisinske unders?kelser, og hvis det ble fastsl?tt at de hadde syfilis, kunne de p?legges ? la seg behandle.
?
I en utredning fra 1889 ble denne pasientgruppen omtalt som problematisk for Rikshospitalet: P? grunn av sin forargelige oppf?rsel burde avdelingens ”forskjellige demoraliserede personer” helst isoleres p? en egen institusjon, samtidig var de ”faldne kvinder” nyttige for undervisningen, idet det ved ”den kliniske demonstration” var ”n?dvendigt at blotte legemet i temmelig stor udstr?kning”.
?
H?y d?delighet
?
Ogs? ved F?dselsstiftelsen, f?deklinikken, var koblingen mellom fattighospital og undervisningsinstitusjon viktig. Omkring 1880 var fire femdeler av klientellet ugifte, fattige kvinner som skulle f?de ?illegitime? barn, og som neppe hadde store valgmuligheter om de ?nsket profesjonell f?dselshjelp. En vesentlig ?rsak til den skjeve sosiale rekrutteringen l? i manglende hygieniske kunnskaper som lenge ga barselfeberen stort spillerom ved sykehusenes f?deavdelinger. Mellom 1851 og 1866 d?de 4,5 prosent av kvinnene p? F?dselsstiftelsen. Dette var skyh?yt over gjennomsnittet i Kristiania, og f?rte til at de fleste foretrakk hjemmef?dsler.
?
Avansert kirurgi
?
Forholdene ved Rikshospitalet m? forst?s p? bakgrunn av hospitalinstitusjonens generelle historie. Fra gammelt av var hospitalene i f?rste rekke et oppholdssted, en pleieinstitusjon og en avsondringsinstitusjon for fattige syke. Fra slutten av 1700-tallet begynte visse sykehus ogs? ? fors?ke ? helbrede pasienter, men en generell endring kom f?rst gradvis p? 1800-tallet. Viktig for denne omformingen var etableringen av nye laboratoriebaserte patologisk-anatomiske og fysiologiske unders?kelsesmetoder fra 1860-70-tallet, og ikke minst bakteriologiens, antiseptikken og anestesiens gjennombrudd p? 1870-tallet, og i kj?lvannet at dette: framveksten av et mer avansert kirurgisk h?ndverk.
?
Fra jordmorskole til kvinneklinikk
?
Kirugiundervisning ca. 1910 med professor/overlege i kirugisk propedeutikk, Hagbarth Str?m. (Foto: Rude & Hilfling/Oslo museum)
F?dselsstiftelsen er et godt eksempel p? denne utviklingen. Bedre kunnskap om hygiene f?rte til at d?dstallene kraftig og fra 1870-tallet var det ikke lenger farligere ? f?de p? F?dselsstiftelsen enn hjemme. Ny innsikt i bakteriologi og hygiene muliggjorde ogs? ?kt bruk av medisinske intervensjoner i vanskelige f?dsler, og i forlengelsen av selve f?dselsmedisinen ble det ogs? utviklet ny medisinsk kunnskap om svangerskap, barsel og barnesykdommer, og den etablerte kunnskapen om behandling av f?dselsskader ble utvidet til det nye og ambisi?se feltet operativ gynekologi.
?
Da Rikshospitalet i 1883 flyttet inn i sitt nye bygg, overtok F?dselsstiftelsen hele det gamle Rikshospitalet og utvidet virksomheten kraftig. Fra ? v?re en jordmorskole, som ogs? underviste medisinstudenter i f?dselsmedisin, ble den n? omformet til en kvinneklinikk og en f?deklinikk der kvinner i ?kende grad ble lagt inn p? grunn av svangerskapskomplikasjoner. Med dette ble den sosiale rekrutteringen av pasienter ogs? endret, slik at den i ?kende grad speilet gjennomsnittsbefolkningen. Omkring ?rhundreskiftet ble like mange gifte som ugifte kvinner lagt inn p? klinikken.
Denne utviklingen skj?t ytterligere fart etter 1914, da den gamle F?dselsstiftelsen ble erstattet av en ny Kvinneklinikk, som if?lge Aftenposten var ”det moderneste paa kvindeklinik-teknikens omraade”. Klinikken var planlagt for 2000 f?dsler i ?ret, og omfattet blant annet romslige forl?sningsstuer og sykestuer som var beregnet p? én til fire kvinner og innredet med tanke p? lys, luft og trivsel. Kontrasten til den gamle, m?rke og nedslitte F?dselsstiftelsen kunne knapt ha v?rt st?rre.
?