Leif Aarvik ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo er den ene av de to forskerne i verden som studerer viklere på det afrikanske kontinent. Viklere er små nattsommerfugler som sjelden viser seg i dagslys. Vingespennet er bare én til to centimeter.
– I Afrika er vel 80 prosent av alle innsamlete viklere ubeskrevet for vitenskapen, forteller Leif Aarvik.
Det er artsbestemt 9000 viklere i verden. I Norge fins det vel 360 arter, deriblant eplevikleren og eikevikleren.
Leif Aarvik har samlet viklere i Tanzania, Malawi og Uganda, både fra skog, savanner, fjell og kystområder. Nå vil han lete etter viklere i Kenya og Kongo.
UNDERLIV SKILLER ARTER: Mens mønsteret og formen på vingene kan variere sterkt innen samme art og slekt, er formen på områdene rundt kjønnsorganene konstant. Leif Aarvik studerer derfor underlivet til viklerne for å artsbestemme dem. Legg merke til forskjellen på underlivet til de to avbildete hannviklerne. Stangen til høyre er penisen. Underlivet er bare én til to millimeter stort, og bildet er tatt gjennom mikroskop. Foto: Karsten Sund
Hundrevis ukjente
Siden Aarvik startet innsamlingen på begynnelsen av nittitallet, har han beskrevet 29 nye viklerarter for vitenskapen. Noen fins bare i helt lokale områder.
Han regner likevel med at han har funnet seks til sju hundre ukjente arter. De fleste er ennå ikke beskrevet.
For å beskrive en ny viklerart, er han nødt til å kjenne identiteten til alle beskrevne viklere. Oversikten har han funnet ved å sammenligne viklersamlinger i naturhistoriske museer i andre land.
Underlivssjekk
Leif Aarvik har oppdaget at det ikke er nok å studere vingene for å beskrive en ny art. Tilsynelatende prikklike viklere kan tilhøre helt forskjellige slekter.
– Ved å studere de genitale organene (red.: områdene rundt kjønnsorganet) på viklerne, får man langt bedre informasjon om hvilken gruppe de tilhører. Mens mønsteret og formen på vingene kan variere sterkt innen samme art og slekt, er formen på de genitale delene konstant, forklarer Leif Aarvik.
Lakenfelle
Han samler viklerne i stup mørke og lurer dem til seg med lampe og et svært laken. Viklerne tiltrekkes av lyset. Så fanger han dem.
– Hver kveld får jeg se en art som ingen andre har sett før. Det er utrolig fascinerende.
Han avliver dem og tørker dem der og da. Når han er tilbake i Oslo, bløter han dem opp og spenner ut vingene.
MYE UBESKREVET: – 80 prosent av de innsamlete viklerne fra Afrika er ubeskrevet for vitenskapen, forteller Leif Aarvik på Naturhistorisk museum. Foto: Yngve Vogt
Fryser ned beina
Han driver klassisk morfologi. Det betyr at han klassifiserer viklerne etter utseende. Men han fryser ned beina til viklerne for at man i fremtiden skal kunne gjøre DNA-analyser av dem.
Han påpeker at det er svært viktig for naturhistoriske museer å dokumentere det biologiske mangfoldet i tropiske land.
– Det afrikanske artsmangfoldet er i ferd med å forsvinne. Arbeidet vårt kan styrke bevisstheten i Afrika om at de må ta vare på naturen. Erfaringen vår er at den kunnskapen vi samler inn, kan bli viktig kunnskap for forvaltningen, forteller Leif Aarvik.