P? 1970-tallet la fiskerne i Nord-Norge merke til at kysttorsken gradvis ble borte. Samtidig ble de klar over at tareskogen gradvis forsvant. Der det f?r var frodig undervannsvegetasjon med flere hundre tusen sm?dyr per kvadratmeter, ligger sj?bunnen i dag som en ?rken. Kr?kebollene har overtatt og beitet ned alt som fins av vegetasjon p? store deler av strekningen fra Nord-Tr?ndelag til Kirkenes.
– Dette er en ?kologisk katastrofe st?rre enn noe oljeutslipp, sier professor i marinbiologi Stein Fredriksen ved Biologisk institutt p? Universitetet i Oslo. Sammen med forsker Hartvig Christie ved NIVA har han studert tareskogen og denne nedbeitingen i over 15 ?r.
TARESKOGENS KNOLL OG TOTT: Professor Stein Fredriksen og forsker Hartvig Christie er fort?rnet over at ikke myndighetene vier mer oppmerksomhet til den ?kologiske katastrofen som har inntruffet langs kysten av Nord-Norge. Foto: Ola S?ther, Fotomontasje: Apollon
– Dersom et skip slipper ut litt oljes?l, er naturvernorganisasjonene og milj?myndighetene p? pletten, og det blir store oppslag i media. I l?pet av 40 ?r er store deler av kystsonen blitt en ?rken. All vegetasjon er borte, og myndighetene l?fter ikke en finger, sier de to forskerne.
At det har skjedd en forrykking av den ?kologiske balansen i havet, er det ingen tvil om, men forskerne vet lite om ?rsaken. Det foreg?r i dag heller ikke s?rlig mye forskning p? dette omr?det.
Produktiv sone
For 40 ?r siden var det tett frodig tareskog i hele kystsonen i Nord-Norge.
Stortaren er 1,5 til 2 meter h?y og vokser over hele verden der sj?vannet er kaldere enn 20 grader. I Europa forekommer den fra Portugal i syd til Murmansk i nord. Den vokser fra fj?ra og ned til 15–30 meters dyp.
– Dette er verdens mest produktive ?kosystem. Tang, tare og ?legress er selve grunnpilarene i ?kosystemet langs norskekysten. En frisk tareskog kan ?rlig produsere 20–30 kilo plantemasse per kvadratmeter per ?r. Produksjonen er h?yere enn i tropisk regnskog, sier Stein Fredriksen.
PRODUKTIVT – Tareskogen er verdens mest produktive ?kosystem. En frisk tareskog kan ?rlig produsere 20–30 kilo plantemasse per kvadratmeter per ?r. Produksjonen er h?yere enn i tropisk regnskog, sier Stein Fredriksen.
Yrende liv
Vanligvis finnes det omkring ti planter per kvadratmeter. Mellom bladene som duver i sj?en er det et yrende liv. P? en enkelt plante utenfor Sm?la i M?re og Romsdal
har Christie og Fredriksen talt opptil 80 000 krepsdyr, snegler og andre sm?dyr.
– Mellom 200 og 300 ulike arter sm?kryp lever i tareskogen. De fleste er bare noen f? millimeter lange. Dette er et fantastisk matfat for torsk og annen fisk. I tillegg kommer omkring 40 ulike alger som vokser p? stortaren.
– Sm?dyrene spiser overskuddsmaterialet som plantene kvitter seg med. P? den m?ten ?delegger de ikke vertsplanten sin, sier Fredriksen.
PRODUKTIV SONE : Skisse som viser hvordan tang-og tarebeltet produserer en mengde n?ring som spres ut i vannmassene. st?rre bilde
Kr?keboller
Dette er i sterk kontrast til kr?kebollene som n? har overtatt store deler av havbunnen. Fra ? leve et liv p? dypere vann, begynte de rundt 1970 av en eller annen grunn ? trekke opp i strandsonen for ? beite p? tareskogen.
– F?rst spiser de undervegetasjonen. Deretter g?r de l?s p? selve plantene. Etter hvert gresser de bort all vegetasjon p? havbunnen. Der det f?r var en frodig tareskog, med opptil flere hundre tusen sm?dyr per kvadratmeter, er det n? stort sett ?rken.
– Vi vet ikke hvorfor dette skjedde, men resultatet er blitt katastrofalt. Vi regner med at vel halvparten av all tareskog nord for Namsos n? er borte. Spesielt ille er det inne i fjordene, mens situasjonen er noe bedre ut mot det ?pne havet. Omr?det som tidligere var en h?yproduktiv biotop, men som n? mest likner en ?rken, er p? st?rrelse med Vestfold fylke. Dette f?r ikke oppmerksomhet fordi det er under vann, slik at vanlige folk ikke kan se det. Hvis man hadde fjernet all vegetasjon med tilh?rende dyreliv i hele Vestfold, ville pipen ha f?tt en annen lyd, tror de to forskerne.
?konomiske tap
Kysttorsken har dermed mistet store deler av matfatet sitt. Dette har ogs? enorme ?konomiske konsekvenser.
– Bare i Vega kommune f?rer lavere bestand av kysttorsk til et beregnet inntektstap p? omkring 15 millioner kroner per ?r. Dersom vi regner at torsken ligger rundt tredje eller fjerde ledd i n?ringskjeden, f?rer den ?delagte tareskogen i Nord-Norge til at en n?ringsproduksjon tilsvarende 3–400 000 tonn fisk g?r tapt hvert ?r. Det er mer enn hele den norske torskekvoten, sier Christie.
Taren har ogs? en direkte kommersiell verdi. Fra Haugesund og nordover til M?re drives det med systematisk taretr?ling. Havet er delt opp i ulike omr?der som h?stes hvert 4–5 ?r.
– Virksomheten ser ikke ut til ? ?delegge tareskogen. Selv om tareplantene kan bli over 20 ?r gamle, gror undervannsvegetasjonen veldig raskt til igjen. Taren betales med omkring 16 ?re per kilo, og med en slik pris utgj?r den ?delagte tareskogen et tap p? mellom tre og fire milliarder kroner per ?r. Begge disse grove regnestykkene viser hvilken katastrofe det her er snakk om, sier Christie.
FISK: - Tareskogen er et yndet oppvekstomr?de for fisk.
Hypoteser
At kr?kebollene kan ?delegge tareskogen er ogs? kjent fra andre steder i verden, blant annet langs kysten av Canada, Alaska og Japan, uten at forskerne har funnet ut hvorfor.
– I Canada har de en hypotese om at dette skyldes overfiske og gal ressursforvaltning. N?r den store torsken som spiser kr?keboller forsvinner, kommer man inn i en negativ sirkel. I Alaska har man gode indikasjoner p? at sj?oteren bidrar til ? holde bestanden av kr?keboller i sjakk. Det man er enige om, er at den ?kologiske balansen av en eller annen grunn er forrykket, men vi vet ikke de n?yaktige mekanismene bak dette. For tiden er det ingen som forsker p? dette i Norge, sier Christie.
Prosjekter
Enkelte steder i grenseomr?det mellom Nord- og S?r-Tr?ndelag er tareskogen i ferd med ? komme tilbake.
– Her burde det startes et forskningsprosjekt for ? unders?ke hva som skjer. Vi trenger mer kunnskap om dette, sier de to.
I 2001 foreslo en ekspertgruppe nedsatt av Fiskeridepartementet videre studier. Men dette er ikke fulgt opp med bevilgninger. Fiskeridepartementet har gitt st?tte til mer praktiske enkeltprosjekter, blant annet til fors?k med h?sting av kr?keboller til eksport, siden rognen er en delikatesse p? sushirestaurantene i Japan. S? langt har ikke dette v?rt noen stor suksess.
Reparere
Selv om havbunnen ser ut som en ?rken, er ikke bildet helt svart. Hvis kr?kebollene forsvinner vil tareskogen komme relativt fort tilbake.
– P? Vega knuste vi omkring 100 000 kr?keboller rundt et skj?r. Da viste det seg at tareskogen raskt spirte igjen. Plantene var der fortsatt. Problemet er at kr?kebollene, som kan bli 30–40 ?r gamle, snauklipper bunnen straks det kommer en liten spire, sier de to forskerne, som i milj?et g?r under kallenavnet tareskogens Knoll og Tott. Det er ikke f? dykk de har gjort sammen for ? hente pr?ver og studere dette feltet.
Sukkertaren forsvinner ogs?
Langs kysten av S?rlandet og Vestlandet skjer det ogs? dramatiske ting i havet, men situasjonen en litt annen enn i Nord-Norge. Her forsvinner sukkertaren og erstattes av et brun-gr?nt slim p? bunnen, en ubestemmelig ”guffe” som best?r av blant annet ulike type alger.
– Denne prosessen begynte p? 1990-tallet. ?kosystemet er tydeligvis i ubalanse ogs? her, men vi aner ikke hvorfor. ?n hypotese er for hard beskatning av kysttorsken, og at dette sammen med en rekke andre faktorer endrer en skj?r balanse i havet. Dette er forel?pig bare spekulasjoner, men vi har n? sammen med NIVA f?tt forskningsmidler fra SFT og Norges forskningsr?d til ? studere hvorfor sukkertaren forsvinner, sier Stein Fredriksen.