Generalsekret?ren i Det Norske Videnskaps-Akademi lener seg tilbake p? stolen, og et uttrykk av tilfredshet glir nesten umerkelig over ansiktet. Fra taket henger en sv?r lysekrone som reflekterer sollyset i sm? blink. P? to av veggene er bilder av menn i m?rke kl?r. Taket og d?rene er av eik, og vinduene er store og buede.
"Bare i det hele tatt ? skulle bli forsker? Nei, jeg tenkte ikke p? det."?
Reidun Sirev?g er professor i molekyl?rbiologi ved Universitetet i Oslo. Hun tilh?rer et mikroskopisk antall kvinner som er funnet verdige nok til en plass i lyset fra disse kronene, for selv ? ha sendt kunnskapens str?ler over land og folk. Hun er f?rste kvinnelige generalsek-ret?r i Videnskaps-Akademiet, den fjortende i rekken siden Akademiet ble etablert “til videnskabens fremme” i 1857. At hun skulle ende her, var rent utenkelig da hun kom til universitetet for f?rste gang p? femtitallet.
– Bare i det hele tatt ? skulle bli forsker? Nei, jeg tenkte ikke p? det. M?let var ? bli lektor i skolen, og det ble jeg ogs?, p? Ris skole i Oslo. Det varte i fem gode ?r. Da kastet jeg karrieren over bord og grep tak i en ny.
N?r generalsekret?ren snakker, er det uten antydning til skarre-r som kunne ha r?pet en tilknytning vestover. Familien er fra Stavanger.
– Jeg er s? gammel at jeg ble f?dt f?r andre verdenskrig. Tenk det. Da jeg var ni ?r, flyttet familien til Drammen. Jeg skiftet dialekt p? to uker. Da familien flyttet tilbake til Stavanger, dro jeg til Oslo. Jeg var atten og begynte ? studere p? universitetet. Far var kjemiker, og det m?tte liksom bli realfag for meg. I 1958 hadde de nettopp lagd en ny studieordning p? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og vi var mange jenter som startet p? forkursene i matematikk. Det var veldig all right, det. Men forskning? Nei.
"N?r jeg ser tilbake, er det med en indre jubel: Jeg klarte meg!"?
Men jo. Mye og lenge, i f?rti ?r, nesten. Sirev?g fikk sin f?rste stilling p? universitetet i 1968. I dag er hun en av landets fremste eksperter p? bakterier.
– Jeg har virkelig likt meg her. Synes jeg har v?rt heldig, ja, jeg synes det. Jeg er forn?yd fordi jeg har f?tt arbeide med viktige problemstillinger og f?tt publisert arbeider av h?y kvalitet.
Men hva fikk den m?lbevisste, unge kvinnen til ? endre kurs? Hvorfor gikk en trofast l?rertjeneste over ripa?
– Det var ganske tilfeldig. Jeg dro til USA sammen med min f?rste mann, som skulle arbeide med amerikansk historie, og jeg insisterte p? ? gj?re noe p? egen h?nd. Jeg valgte ? ta mastergrad i mikrobiologi p? det kjente kvinnecolleget Vassar i New York.
– Vet du? Akkurat dét er noe av det jeg er aller mest glad for i livet. Virkelig. ? f? en slik sjanse, forandret p? en m?te alt. Jeg likte mikrobiologi sv?rt godt, og det var derfor naturlig at jeg tok en doktorgrad innen mikrobiologi da jeg kom tilbake til Norge. Og siden har jeg l?rt meg molekyl?rbiologi og alle disse moderne tingene.
Sirev?g har hatt flere opphold i USA gjennom ?rene og roser de amerikanske universitetene. Etter at Sirev?g ble dr.philos. i 1976 fikk hun muligheten til ? v?re ett ?r p? Harvard University i Boston.
– Det er et av verdens beste l?resteder. Da jeg kom dit, tenkte jeg: Hjelpe meg! Har jeg i det hele tatt noe her ? gj?re? Jeg jobbet hardt, og etter hvert kjente jeg at, jo, det har jeg. Jeg undret: Er jeg virkelig s?pass oppeg?ende, da? N?r jeg ser tilbake, er det med en indre jubel: Jeg klarte meg! Det betyr mye ? f? oppleve noe s?nt. Jeg l?rte masse og fikk venner. Jeg er s? takknemlig.
Flere ?r senere hadde Sirev?g forskningsfri fra instituttet hjemme i Oslo og grep igjen muligheten til ? l?re noe nytt.
– Jeg tilbrakte sabbats?ret mitt ved University of Cali-fornia i Santa Barbara. Molekyl?rbiologi var nytt og upcoming den gang. Jeg kunne lite eller ingen ting om faget og sa til meg selv, at n? skal jeg g? inn den d?ra der og bare l?re det. I ett ?r stod jeg sammen med studentene p? laboratoriet – de var mye flinkere enn meg – og fikk praktisk erfaring i molekyl?rbiologi. Noen ?r senere var jeg tilbake i California og fikk faglig p?fyll.
– I det hele tatt synes jeg at jeg har klart ? f?lge med. Jeg har arbeidet med flere gode biologiske problemstillinger, men pengemangel har gjort at jeg ikke har kunnet g? videre med alt jeg har hatt lyst til. Problemstillingene har likevel v?rt s? aktuelle at jeg flere ganger har opplevd at forskere i utlandet har spurt om ? f? overta arbeidet mitt og fullf?re det. Og det har de selvsagt f?tt.
"?, Gud. Dette var virkelig en frekk s?knad, tenkte jeg."?
Men professoren har da i sannhetens navn greid ? gjennomf?re mye selv. Hennes spesialomr?de er fotosyntetiske bakterier, som utnytter lysenergi, akkurat slik som plantene. De artene hun arbeider med, er i tillegg termofile, det vil si at de vokser ved h?ye temperaturer.
– Disse bakteriene lever i naturen i varme kilder opp til 70 grader. Jeg har unders?kt hvorfor de t?ler s? h?ye temperaturer. Sammen med studentene mine har jeg sett p? bestemte proteiner og brukt avanserte metoder, som r?ntgenkrystallografi.
– F?r jeg satte i gang, for mange ?r siden, skrev jeg en s?knad til 澳门葡京手机版app下载sr?det og la ut om alt jeg skulle greie ? oppn?. Det var ikke lite, kan jeg love. ?, gud. Dette var virkelig en frekk s?knad, tenkte jeg. Jeg visste hva som skulle til, men var klar over at l?sningen l? langt inn i framtiden. Heldigvis gikk det bra.
– Det er viktig med tid i forskningen. Langsiktighet. Jeg mener at den nye tidsbegrensede doktorgraden kan v?re uheldig. Den gj?r at unge forskere ikke t?r ? hive seg p? de spennende, ul?ste problemene. Det er forskjell p? ? si at jeg er ferdig om tre ?r og ? si at jeg er ferdig n?r problemet er l?st.
Sirev?g er ikke p? laboratoriet for tiden. Til det er hun for opptatt med vervet som generalsekret?r i VidenskapsAkademiet – p? sjuende ?ret n?. At Akademiet har sikret seg en visjon?r leder, som dessuten er utstyrt med s?rdeles gode gjennomf?ringsevner, f?r vi vite fra informert hold. Og det kan komme godt med, for det er mye en generalsekret?r skal ta h?nd om: Det er hun som setter i gang oppussing og renovering, det er hun som v?ker over ?konomien, og det er hun som ringer til en matematiker et sted i verden for ? fortelle ham at Abelprisen – heder og ?re og seks millioner – er hans.
"N?r man sitter i disse m?tene med eldre menn i m?rke kl?r – det blir s?nn massivt, vet du. Men jeg tror de synes det er flott med kvinner. Jeg tror det."
– Jeg er her nesten full tid. Det er jubileums?r og ekstra mange oppgaver. Og du skj?nner, jeg bryr meg med mye. Jeg interesserer meg for Akademiets hus og hage. Jobben er utadvendt, og det liker jeg. Her har vi foredrag, konferanser, symposier og offentlige forelesninger; flere tusen mennesker er innom huset hvert ?r.
Det sies at Sirev?g kan snakke like godt med alle.
Unge forskerspirer og inter- nasjonale toppforskere. H?ndverkere og kongelige. Hun har “hentet samfunnet inn i akademiet” og gjort eliteklubben mer relevant for allmennheten. Og det er under Sirev?gs ledelse at Akademiet har f?tt ansvaret for ? dele ut prestisjetunge priser: Abelprisen i matematikk og Kavliprisene, den norsk-amerikanske industripioneren Fred Kavlis utmerkelser i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
– Du er n? “sjef” for de fremste av landets hoder. Litt av en karriere?
– Jo. Men jeg tenker ikke p? det p? den m?ten. Det virker s? voldsomt. ? v?re medlem i Akademiet har h?y prestisje. Jeg ble valgt inn i 1999, og det er klart jeg ble smigret. Men de trengte kvinner, jeg har en mistanke om det. Det er fort gjort ? bli kakepynt. Om jeg sitter her p? stas, kan jo tenkes, men i?s? fall uten forkleinelse for meg. Kvinnekultur er viktig. N?r man sitter i disse m?tene med eldre menn i m?rke kl?r – det blir s?nn massivt, vet du. Men jeg tror de synes det er flott med kvinner. Jeg tror det.
Vi har tidligere observert generalsekre t?ren p? avstand, under foredrag i Akademiet og n?r Abelprisen deles ut. Da synes hun ? gli n?rmest s?ml?st inn blant menn p? vitenskapens elitelag og kongelige p? r?de l?pere. Vi har tenkt at hun lyser av seri?sitet og mild ro. S? finner vi henne alts? denne dag i villaen p? byens beste vestkant, under lysekronene og mellom gobelinene og palmene; lattermild, n?rmest l?ssluppen. Og med temperamentets uro like under.
N? begynner spesialiseringen for tidlig. Hvis alle blir spesialister, utvikles det monokulturer som blir sv?rt s?rbare.
– Jeg er et livlig menneske, ja, i bunn og grunn et muntert menneske. Men jeg er ut?lmodig. Noen opplever meg som sint. Hissig. N?r noe er virkelig galt, da viser jeg det, som da det ble besluttet ? dele Biologisk institutt i to. Det var genuint galt. Uopprettelig galt. S? lenge jeg var prodekan, var det ingen som fikk det igjennom. Biologi er ett fag, og det er lettere ? se de gode problemstillingene uten en slik oppdeling.
Ille nok. Likevel fins det verre ting, synes Sirev?g:
– Det ergrer meg enda mer at grunnkurset BIO 101 ble nedlagt. Her fikk studentene servert hele biologien p? ett ?r og kunne velge rettene etterp?. ?, det var s? bra! Alle gikk sammen; p? laben, ute i felten – folk ble jo til og med gift p? disse kursene. N? begynner spesialiseringen for tidlig. Hvis alle blir spesialister, utvikles det monokulturer som blir sv?rt s?rbare. Jeg r?der alltid studentene mine til ? vente lengst mulig f?r de velger retningen sin.
Det siste ?ret har Sirev?g hatt ?tti prosent permisjon fra stillingen ved Institutt for molekyl?r biovitenskap. De siste tjue prosentene bruker hun p? undervisning og litt annet.
– Jeg har bestandig sett p? meg selv som en som utdanner folk, og jeg har brukt masse tid p? undervisning p? alle niv?er. Jeg deltar alltid p? laveregrads laboratorie?velser, det er ikke s? mange av professorene som gj?r det lenger.
– I det hele tatt merker jeg en tiltakende nedvurder-ing av undervisning. Vi m? passe p? at vi f?r gode l?rere ut i skolen, det er minst like viktig som forskning. F?r du ansvaret for en hovedfagsstudent i noen ?r, kan du forme henne, oppdra henne til ? bli dyktig til ? arbeide, til ? planlegge og v?re systematisk.
– Spesielt synes jeg det er hyggelig med de kvinnelige studentene. De er kanskje litt mer ydmyke, og s? f?ler jeg et slags intuitivt fellesskap med dem. De mannlige studentene er gutter s? lenge. Kl?nete er de òg.
– Som sagt, jeg liker kvinnefellesskap. Jeg dyrker samv?ret med venninnene mine. Vi har alltid v?rt trofaste mot hverandre; med noen spiser jeg lunsj, med andre spiller jeg bridge fast hver uke; da drikker vi litt vin, spiller i to timer og sladrer i én time. Jeg har i det hele tatt et ganske sosialt liv og g?r mye p? kino og i teater. Min mor sa en gang til meg: Ta vare p? venninnene dine. Det er dem du har n?r du blir gammel. Ja, vi vet at mange blir enker og alene.
– Ellers er jeg s? mye jeg kan i hagen min, leser skj?nnlitteratur, og rett som det er reiser jeg til Rondane til den supermoderne hytta v?r. Og s? b?ten, da. Vi har alltid seilt, mannen min og jeg. Jeg har hatt enorm glede av alt vi har sett og opplevd fra b?ten; Klosterhavn p? Selje, Stadt. Hele veien opp til Nord-Norge. Den svenske vestkysten. Gotland og G?takanalen. Ser vi et fint sted, kaster vi anker og legger til.
Sirev?g har 澳门葡京手机版app下载et med mannen sin, biologiprofessor Arne L?vlie, om ? skrive l?reb?ker i naturfag og biologi for elever i den videreg?ende skolen. Sammen har de bidratt til ? modernisere biologiundervisningen.
– For oss var det viktig ? sette en stand ard for hva gode l?reb?ker skal v?re. At vi lyktes, har vi stadig f?tt bekreftet; mange av studentene mine har sagt at de valgte ? studere biologi p? grunn av l?reb?kene v?re.
Ogs? L?vlie er med i Akademiet, og de to er ett av sv?rt f? ektepar i eliteklubben. Sammen har de en s?nn.
– Det var enkelt for meg ? v?re sm?barnsmor og forsker; vi bodde like ved Blindern, jeg droppet Anders i “Arkitektbrakka” om morgenen og plukket ham opp p? vei hjem.
Siden den gang har unge L?vlie vokst opp til ? bli en av landets mest kjente rappere under navnet DJ L?v. Dessuten er han advokatfullmektig og var med p? ? forsvare en av Nokas-ranerne. N? er han stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Sirev?gs talent for ? lede og administrere er kommet andre enn hus og hjem – og Akademiet – til gode.
– Jeg har likt godt ? v?re med i st?rre sammenhenger. I seks og et halvt ?r var jeg instituttbestyrer og hadde all makt, og i ?tte ?r satt jeg i et av styrene i 澳门葡京手机版app下载sr?det. Det var kjempeg?y og gjorde meg bredt orientert. Jeg kjenner mange og har hatt kontakt med rektorene gjennom mange perioder.
– Mye ved universitetet er bra, men jeg ser tendenser jeg ikke liker. Vi m? passe oss for ? bli negative. Jeg synes i det hele tatt at det klages for mye. Jeg kan sannelig v?re sur og grinete selv, ogs?. Det er ikke det. Men misforn?yd med hvordan jeg har hatt det, er jeg ikke. For meg har det v?rt viktig ? bli respektert for de tingene jeg har gjort. Jeg f?ler at jeg har f?tt gjennomf?rt det jeg skulle innenfor den moderne biologien.
– Som sagt, jeg synes jeg har klart meg bra. Jeg synes det.