Atle Fretheim har nettopp tatt doktorgraden ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin på Universitetet i Oslo, om en ny tiltakspakke som forhåpentligvis kunne stimulere allmennlegene til å gjøre en bedre jobb. Det viste seg at det var svært vanskelig å endre legenes uvaner.
– Vi gjorde mye for å få ting til å skje. Vi presenterte forskningsbaserte retningslinjer og diskuterte anbefalingene med legene. Før samtalen hentet vi informasjon fra pasientjournalene i deres egen praksis. Vi installerte også programvare som gav legene påminnelse om hva de skulle gjøre når aktuelle pasienter var på legevisitt. Legene var stort sett positive. Likevel skjedde det veldig lite, forteller Atle Fretheim.
Tiltakspakken ble gjennomført ved 73 legekontorer. Resultatene ble sammenlignet med praksisen ved like mange legekontorer som ikke fikk noen spesialopplæring.
Kritikken fra Atle Fretheim er tredelt.
Slapp vurdering
Han etterlyser en helhetsvurdering av pasienten, der legen ser på sammenhengen mellom høyt blodtrykk og kolesterolnivå og risikoen for hjerteinfarkt eller slag.
– Legene gjør ikke en grundig nok vurdering i dag.
Bare hver sjette lege brukte et risikoberegningsverktøy. Det er nøyaktig den samme andelen som i kontrollgruppen.
Overraskende nok var det langt mellom liv og lære. Nesten fire ganger så mange leger trodde at de gjennomførte slike risikovurderinger.
Følger ikke opp
Den andre kritikken er at altfor få pasienter oppnår behandlingsmålet.
– Når legene har bestemt seg for en behandling, bør de følge opp og sjekke at blodtrykket og kolesterolnivået går ned. Kanskje må pasienten ta andre medisiner. Det viste seg at bare hver tredje pasient nådde behandlingsmålene. Det er nøyaktig den samme andelen som i kontrollgruppen.
Også her var det forskjell mellom liv og lære. Sju av ti leger mente faktisk at de selv nådde behandlingsmålene.
Feil medisin
Den tredje kritikken til Atle Fretheim handler om valget av blodtrykksmedisin. Legene fikk en klar anbefaling. De skulle velge Tiazider, som er de billigste og beste medisinene i henhold til internasjonale retningslinjer.
Andelen tiazidforskrivninger økte bare fra ti til tjue prosent.
– Jeg er ikke fornøyd. Dette er ikke godt nok. Forklaringen er nok at leger er som folk flest. Gammel vane er vond å vende, sier Atle Fretheim, som til daglig er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.