I tre feltsesonger har prosjektleder H?kon Gl?rstad ledet utgravningene p? Svinesund i forbindelse med ny trasé for E6 fram mot riksgrensen. N? har han og medarbeiderne skrevet sluttrapporten for gigantprosjektet, som har kostet 32 millioner kroner.
Men allerede f?r den f?rste spaden ble stukket i jorden, var det utarbeidet en ambisi?s plan for utgravningene. Arkeologene ?nsket ikke bare ? finne gjenstander, beskrive disse og plassere dem i en kronologisk rekkef?lge. M?let var ? kunne si noe mer om sosial struktur og kulturelle endringer i steinalderen. Sp?rsm?let er om prosjektets m?lsettinger er n?dd.
H?kon Gl?rstad mener utgravningene p? Svinesund har gitt et unikt innblikk i livet for flere tusen ?r siden og endringene fra eldre til yngre steinalder. Han tar utgangspunkt i to av de sentrale funnene fra unders?kelsene: En boplass og et samlingssted fra perioden som kalles N?stvet-fasen (mellom 6000 og 7000 ?r f.Kr.), og et g?rdsanlegg fra yngre steinalder, cirka 2400 ?r f.Kr.
Familieboplass
– For f?rste gang har vi kunnet grave ut en godt bevart og komplett liten boplass fra N?stvet-tiden. Det dreier seg trolig om en vinterboplass for en familie p? sju-?tte mennesker. Oppholdsstedet best?r av en gammeliknende hytte, et uteaktivitetsomr?de, et verksted og en avfallsdynge. Vi har kunnet studere denne 250 kvadratmeter store boplassen i detalj og har funnet at de forskjellige stedene ble brukt til helt distinkte aktiviteter. I huset ble det laget forseggjorte redskaper som kniver eller piler, og disse redskapene ble satt sammen av b?de bein, tre og flint. Uteomr?det ble brukt til mer generell redskapsproduksjon, mens verkstedet ble benyttet til trekonstruksjoner. Her tror vi det kan ha blitt laget stokkeb?ter. Det spesielle med denne boplassen er helheten og detaljniv?et i funnene. Boplassen vitner om et strengt ordnet og strukturert sosialt liv, forteller Gl?rstad, og legger til at dette er de f?rste hustuftene fra eldre steinalder som er funnet i oslofjordomr?det.
– Det har v?rt sterke konvensjoner for bruken av boplassens forskjellige deler. Det er n?rliggende ? tenke seg at denne m?ten ? strukturere hverdagen p? ogs? har strukturert forestillingsverdenen til disse menneskene, kort sagt m?ten de oppfattet tilv?relsen p?, sier Gl?rstad.
SAMLINGSTED: Utgravningene av denne boplassen p? 5000 kvadratmeter fra N?stvet-tiden viser at stedet trolig har v?rt brukt av en st?rre gruppe mennesker gjennom flere hundre ?r. Foto: Kulturhistorisk museum
Sosial samlingsplass
Ikke langt unna er det funnet et annet boplassomr?de fra samme tid, men som er hele 5000 kvadratmeter stort.
– Denne boplassen har huset mange aktiviteter over et langt tidsrom og er av en helt annen type. Her tror vi en st?rre sosial gruppe har v?rt samlet til visse tider av ?ret og til bestemte form?l. Kanskje har flere mennesker i omr?det samlet seg p? dette stedet om sommeren og h?sten for bestemte aktiviteter knyttet til b?de sosial og biologisk reproduksjon. Kort sagt; man hadde det g?y, festet, kranglet, fant maker og byttet kanskje ting, sier Gl?rstad.
Funnmaterialet peker ut omtrent sju-?tte slike samlingssteder langs Oslofjorden, og ett av disse var p? Svinesund. Det er fullt mulig at familien fra den lille vinterboplassen til andre tider av ?ret dro til samlingsboplassen for ? m?te andre mennesker.
– Da ser vi med ett for oss en sosial struktur, hvor disse store boplassene spilte en overordnet rolle. Det er sannsynlig at dette samlingsstedet har v?rt brukt i alle fall i 7-800 ?r, og dette viser en sterk sosial kontinuitet i N?stvet-perioden. Ikke desto mindre ser vi en utvikling n?r det gjelder gjenstander over tid, men ikke n?dvendigvis en evolusjon fra det primitive til det mer sofistikerte. Snarere er gjenstandene fra tidlig N?stvet-tid mer dekorerte og forseggjorte enn ting av nyere dato, forklarer Gl?rstad.
Menneskene i denne perioden levde i sm? jakt- og sankersamfunn. Svinesund var ypperlig egnet til dette livet, med rik tilgang p? n?ringsrik mat fra havet og i skogene. Kanskje fantes det p? denne tiden totalt ikke mer enn 20 000 mennesker i hele Norge.
– Fra G?teborg til Agder ser det i denne perioden ut til ? ha v?rt en lik redskapskultur, og det kan tenkes at dette omr?det ogs? har v?rt rammen rundt den sosiale reproduksjonen, sier Gl?rstad.
OMFATTENDE UTGRAVNINGER: Prosjektleder H?kon Gl?rstad p? utgravningsfeltet ved Svinesund. Foto: St?le Skogstad
Det nye samfunnet
Et helt annet samfunn har arkeologene p? Svinesund avdekket p? en boplass fra yngre steinalder, fra rundt 2400 ?r f.Kr. Her trer det nye jordbruksbaserte samfunnet fram med grunnstrukturer vi kjenner helt opp til v?r tid.
– Vi har dokumentert landbrukets gjennomslag i Norge, og dette funnet har vakt internasjonal interesse, s?rlig blant kolleger i Norden. Det er avdekket flere hustufter med ett sentralt langhus av tre p? 20-30 meter. Rundt dette l? det flere mindre bygninger. Det er flere generasjoner med slike hus som er bygd p? samme sted etter hvert som de gamle trestokkene har r?tnet. Det er alts? etablert et g?rdstun som har eksistert p? samme sted over flere hundre ?r, noe som viser en langt st?rre stabilitet i bosetningen enn i eldre steinalder. Vi har funnet et komplett g?rdsanlegg med ?krer, redskaper, hus og offerplasser og vi vet hvilke planter som ble dyrket. At alle disse elementene er funnet p? ett sted, er spesielt i nordisk sammenheng, forklarer Gl?rstad.
Noe av det mest oppsiktsvekkende var at de kunne avdekke hele ?kersystemer slik de hadde v?rt i bruk for rundt 4000 ?r siden.
– N?r tunet ble ?krene intensivt dyrket med korn, og her har vi funnet rydningsr?yser og sigder. Samtidig har vi funnet ?kser som er rituelt nedgravd. Lenger fra tunet ligger ?krer som har v?rt mindre intensivt utnyttet og omr?der som er brukt til skogshogst eller beite. Dette m?nsteret p? g?rdsdrift med tun, innmark og utmark, kjenner vi igjen helt til moderne tid, sier Gl?rstad.
LANGHUS: Rekonstruksjon av langhus fra yngre steinalder. Datagrafikken baserer seg p? funn av stolpehull. Ill.: Kulturhistorisk museum
Klart brudd
Bruddet med eldre steinalder er markant. Mens jakt- og sankersamfunnets mennesker bosatte seg i vannkanten, etablerer bonden seg lenger inne i landet, hvor den beste landbruksjorden er. Samtidig blir rammene for den kulturelle utviklingen utvidet. Det skjer en ”europeisering” av kulturen i Norge, og de samme endringsprosessene kan observeres fra Alpene til Lofoten.
– Gjenstandene fra denne tiden er sv?rt like i store deler av det nordlige Europa. Det er ogs? n? at metallbruk blir innf?rt. Og hadde man ikke metall, laget man steinredskaper etter forbilder i metall. Dette viser utstrakt kontakt mellom mennesker over store deler av Europa.
Gl?rstad forteller at det i Rogaland blant annet er funnet keramikk fra denne tiden laget i Tyskland. – Det som har gjort sterkest inntrykk p? meg gjennom disse tre feltsesongene, er to ting: For det f?rste at vi kunne avdekke et 4400 ?r gammelt komplett g?rdsanlegg med ?krer og det hele. Det trodde jeg ikke var mulig. Det andre var at vi kunne avdekke boplassorganiseringen p? en rundt 7000 ?r gammel boplass s?pass detaljert, forteller Gl?rstad.
De arkeologiske utgravningene p? Svinesund har v?rt systematisk utvalgt og problemrettet p? bakgrunn av de sp?rsm?lene forskerne stilte seg i utgangspunktet. Men materialet som er funnet, er p? langt n?r ferdig analysert. N? h?per Gl?rstad p? ? videref?re forskningen p? Svinesund-funnene.