F? spr?klige utviklingstrekk vekker i dag s? stor opphisselse som bortfallet av kj-lyden til fordel for sj-lyden. Selv godt voksne mennesker kan snakke om ”sj?rlighetsfilm p? sjino” og liknende. Rasende leserinnlegg og konservative spr?kvoktere fortviler over slapphet og d?rlig spr?koppdragelse.
Hva er det som skjer? Og er det egentlig s? farlig? Spr?kforskerne Hanne Gram Simonsen og Inger Moen har ved hjelp av ny teknologi studert ?rsakene til at det blir et fonetisk sammenfall av sj- og kj-lyden. En kunstig gane av akryl, spekket med elektroder, plasseres inne i munnhulen, samtidig som det festes en rekke elektroder p? tungen. De elektroniske signalene fra tungens bevegelser i munnen behandles av en datamaskin, og p? den m?ten kan forskerne f? en bedre oversikt over hva som faktisk skjer n?r lydene uttales. Datamaskinen lager et bilde av hvordan tungen ber?rer ganen, men ogs? hvordan tungen beveger seg. Disse to dimensjonene kan dermed studeres i sammenheng.
– Vi har unders?kt ?tte personer som snakker ?stnorsk for ? se p? dannelsen av sj- og kj-lyden. Det viser seg at det er stor variasjon mellom personene n?r det gjelder m?ten lydene uttales p?. Samtidig er det stor overlapping mellom sj-lyden og kj-lyden. N?r vi ser p? hvordan lydene artikuleres inne i munnhulen, ligger de alts? sv?rt n?r hverandre. Dette bidrar til ? forklare hvorfor de ogs? lett kan overlappe, sier professor Hanne Gram Simonsen ved Institutt for lingvistiske fag.
Hun poengterer at det er ganske f? spr?k som skiller mellom sj-lyden og kj-lyden, og at det er en grunn til at utlendinger har problemer med ? holde dem fra hverandre n?r de l?rer seg norsk.
N?rmer seg hverandre
– Likevel skiller lydene seg klart akustisk, men v?r hypotese er at lydene n?rmer seg hverandre, sier Inger Moen, og understreker at b?de kj-lyden og sj-lyden er relativt nye lyder i det norske spr?ket.
Kj-lyden er den eldste, men den opptrer i ganske f? ord, spesielt i ?stnorsk, og med f? unntak bare f?rst i ordet. Sj-lyden er av relativt ny dato p? S?r- og Vestlandet, men p? ?stlandet har den eksistert i flere hundre ?r. Her finnes den i mange flere ord enn kj-lyden, og i alle posisjoner i ordet.
Moen sier at det ikke er snakk om en urgammel norsk spr?karv som n? vannes ut, men om en type naturlig endring som vil skje i alle levende spr?k. Det er heller ikke noen fare for sammenbrudd i kommunikasjonen ved sammenfall av disse lydene. P? ?stnorsk er det bare 22 ordpar der bruk av kj-lyden eller sj- lyden er det eneste som skiller dem fra hverandre – s?kalte minimale par som kylling – skylling eller kj?re – skj?re .
– Kommunikasjonsmessig er det overhodet ingen problemer om sj-lyden overtar for kj-lyden. Det dreier seg om sv?rt f? ord, og folk skj?nner hva som blir sagt, sier Gram Simonsen.
Hun framholder at kj-lyden er en ”s?rbar” lyd, fordi den er relativt sjelden.
– Det er med andre ord naturlig at sj-lyden vinner i konkurransen n?r disse lydene faller sammen. Ordene med kj-lyd er imidlertid ganske mye brukt, og det kan forklare hvorfor lyden ikke har forsvunnet f?r. Det ? skille mellom sj-lyden og kj-lyden er for ?vrig noe av det siste som skjer i et barns spr?kutvikling. Dette understreker hvor n?rt lydene ligger hverandre, sier Gram Simonsen.
ENGASJERT: - Som lingvister f?ler vi oss privilegerte som har anledning til ? studere en slik spr?kutvikling p? n?rt hold, sier professor Inger Moen . Foto: Ola S?ther
Sosialt fenomen
Det kan ogs? v?re sosiolingvistiske grunner til at sj-lyden ser ut til ? bre seg. For det f?rste virker det som om det er et byfenomen og at det i likhet med andre spr?klige utviklingstrekk f?rst hopper fra by til by, f?r det blir vanlig p? sm?steder og i bygdene.
– Dessuten kan det v?re en m?te for unge mennesker ? markere gruppetilh?righet og avstand til eldre generasjoner. Mange 20-?ringer bruker sj-lyden n?, men vi vet ikke hva de samme personene gj?r n?r de er blitt 40, sier Gram Simonsen.
Et annet fenomen som kan forsterke sj-lydens innmarsj, er den s?kalte ”kebab-norsken”. I storbyene har man f?tt et eget ungdomsspr?k, hvor norsk blandes med ord og uttrykk fra blant annet urdu, arabisk og tyrkisk. Begge forskerne mener foreldre m? f? lov til ? si ifra, dersom de mener barna har feil uttale. Men de tviler p? om det har noen effekt. Det er fullt mulig at kj-lyden om en tid vil v?re borte fra det norske spr?ket.
– Vi vet ikke hvor fort utbredelsen av sj-lyden skjer. Vi er midt i et markant spr?klig skille som det er uhyre spennende ? f?lge med p?. Som lingvister f?ler vi oss privilegerte som har anledning til ? studere en slik spr?kutvikling p? n?rt hold. Som forskere har vi nok et noe annet utgangspunkt n?r vi vurderer dette fenomenet enn andre spr?kbevisste mennesker. Men det er bare tull at sj-lydens frammarsj skyldes intellektuell slapphet. Alle levende spr?k gjennomg?r forandringer. Det er alts? ingen grunn til panikk, smiler Inger Moen.