Cecilie Endresen p? Institutt for litteratur, omr?destudier og europeiske spr?k ved Universitetet I Oslo tar doktorgraden i albansk religionshistorie og studerer holdningene til de religi?se albanske lederne og hvordan de forholder seg til hverandre i det hun kaller verdens mest religi?st sammensatte land. Albania er et land med mye blandingsreligion. Landet har en rekke religi?se grupperinger innen alle de store muslimske og kristne trosretningene.
– Religionsrollen er annerledes enn i landene rundt. Mens nabofolkene har v?rt forbundet til én religi?s institusjon, har albanerne fordelt seg p? flere religioner. Likevel er de forskjellige religi?se tradisjonene i Albania blitt noe nasjonalistiske, forteller Cecilie Endresen.
Islam p? albansk vis
Flertallet av innbyggerne er muslimer. De kj?rer islam p? albansk vis, men en del av muslimene tilh?rer en retning som kalles for sufi-islam, en spesiell mystisk og ekstatisk retning, der ritualene er sv?rt annerledes enn i vanlig Islam. Den st?rste sufi-gruppen kalles ”bektashi”. Retningen ble forbudt i Tyrkia under Atatürk. N? har Tirana ”paven” for bektashishene.
De fleste katolikkene holder til i nord. De fleste ortodokse bor s?rp?. St?rsteparten av landet er likevel et religi?st konglomerat.
Religi?s cocktail
– Kristendommen og islam er veldig p?virket av hverandre. Det er gjerne flere religioner i samme familie. Under det ottomanske riket fantes det en del kryptokatolikker. Offentlig var de muslimer med muslimske navn for ? f? tilgang til privilegiene i det ottomanske riket, men hjemme var de katolikker. I dag er det mange som ikke bryr seg om forskjellene. De f?rreste har satt f?ttene sine i et gudshus, mens andre helgarderer seg og g?r i moskeen p? fredager og i kirken p? s?ndager. ”Alle” er ateister, men tror p? Gud. I Albania fins det ogs? dem som sier de b?de er kristne og muslimer.
Etter den albanske frigj?ringen i 1912 ble det innf?rt en sekul?r grunnlov der alle de religi?se retningene var sidestilt. Ingen skulle favoriseres.
- ?rsaken var at man var redde for at noen skulle sette de religi?se gruppene opp mot hverandre, slik at staten br?t sammen. Under kommunismen var Albania hermetisk lukket. Det fantes nesten ingen religi?se ledere igjen. N? str?mmer de utenlandske akt?rene inn. Vatikanet har sendt inn folk. Grekere bygger kirker. Muslimske land bidrar til oppbyggingen av islamske institusjoner, men folk er redde for at araberne skal trekke inn andre tradisjoner.
Paranoia
Cecilie Endresen p?peker at Albania lider av en del paranoide forestillinger.
- Fordommene florerer og landet er fullt av konspirasjonsteorier. Religionen blir av og til brukt til ? skape fiendebilder. Folk tror at muslimene har skadelig kontakt med araberverdenen. De ikke-ortodokse beskylder av og til de ortodokse for ? v?re medl?pere med slavere og grekere. Og katolikker blir kalt fascister. Mange er bekymret for at folk velger det religi?se fellesskapet fremfor albansk samh?righet. Allerede i dag legger noen av katolikkene mer vekt p? religi?s enn nasjonal identitet.
Cecilie Endresen er derfor interessert i ? studere hvordan religionen brukes til ? skape og dempe fiendebilder. I l?pet av de siste ?rene har hun jobbet som politisk monitor for EU og har intervjuet en rekke religi?se ledere, for det meste i nord. I h?stsemesteret drar hun n? ned for ? intervjue flere biskoper, imamer og andre religi?se ledere.
Selv om de religi?se lederne sier at de er stolte av at Albania blir kalt et foregangsland for religi?s toleranse, har Cecilie Endresen oppdaget en del fordommer under overflaten.
Selvlidelse
- De religi?se lederne synes religionen deres har for liten innflytelse. De mener deres egen religion er den som blir mest diskriminert og at ”flokken” deres har lidd mer enn de andre. S? de frikjenner gjerne folk fra egen gruppe n?r noe g?r galt og legger indirekte skylden p? de andre.
Cecilie Endresen minner om at korrupsjonen er enorm og at den albanske staten allerede har brutt sammen to ganger siden kommunismens fall i 1992.
- Staten verken klarer eller pr?ver ? gj?re jobben p? grunn av korrupsjon. Politiet er korrupt og har ingen tillit. Det fins enorme mengder v?pen. Kriminaliteten er skyh?y. Alt ordnes via familie og kriminelle. Folket er frustrert. Alt st?r i stampe. Det kan derfor lett bli rabalder hvis det i tillegg oppst?r religi?se uenigheter. I verste fall skal det bare en liten gnist til. I nordvest, der det er mye blodhevn, fins det en del sinte unge katolske menn som til dels er veldig antiislamske. De religi?se lederne i landet mener at deres egen tradisjon er best skikket til ? forvalte det beste for landet, men det fins en bekymring for at noen skal bruke religionen til ? svikte de albanske interessene.
Splitt og hersk
Cecilie Endresen sier at de fleste albanerne likevel har for liten religi?s identitet til at det kan bli borgerkrig, men at religionen i gitte sammenhenger har potensial til ? kunne brukes politisk til splitt og hersk.
- Hvis misn?yen f?r religi?se dimensjoner, kan man ikke se bort ifra at forholdet mellom de religi?se gruppene kan bli surt. Men de religi?se lederne er bevisste p? sin rolle. De fleste er kloke og sindige og dyrker idealet om religi?s toleranse. De demper og frikjenner skyld til andre, ford?mmer granatangrep og sier at religionen ikke m? skille folket. Men hvis lederne begynner ? spille p? fordommer og setter folk opp mot hverandre, kan det ?pne veien for politisk pyromani, forteller Cecilie Endresen, som vil studere om det er forskjeller p? holdningene til de religi?se lederne i blandede og homogene omr?der.