Ingvald Undset ble f?dt 9. november 1853 i Trondheim. Allerede som barn fattet han interesse for hjembyens historie. I hjertet av byen l? Nidarosdomen som et levende bilde fra norgeshistorien. Nettopp p? denne tiden raste debatten om hva som burde gj?res med den forfalne domen, og den unge Undset fulgte ivrig med.
Han gikk ut fra katedralskolen i 1871 med str?lende karakterer og tok fatt p? filologistudier. Dyktige l?rere som Oluf Rygh i arkeologi og Sophus Bugge i runologi, var til stor inspirasjon.
Internasjonalt orientert
I Norge hadde arkeologien sprunget ut av den nasjonalromantiske blomstringen p? midten av 1800-tallet. Norske arkeologer hadde den gang v?rt s?rlig opptatt av nasjonale forhold. Men Undset var fra f?rste stund internasjonalt orientert. Bare 21 ?r gammel dro han til Stockholm for ? delta p? en internasjonal arkeologikongress.
To ?r senere la han ut p? sin f?rste lengre studietur: F?rst var han flere m?neder i K?benhavn, deretter i Budapest. Her gjorde han blant annet forstudiene til verket ?tudes sur l’?ge de bronze de la Hongrie. S? gikk turen til Wien, Praha og Nord-Tyskland, der han studerte alle museer han kom over. Da han var tilbake i Norge, fikk han to assistentstillinger, en ved Riksarkivet og en ved Oldsaksamlingen. Men i 1879 reiste han ut igjen. M?let med turen var ? samle tilfang til det som senere skulle bli hans hovedverk, nemlig doktoravhandlingen ”Jernalderens begynnelse i Nord-Europa”. Han disputerte allerede i juni 1881. Avhandlingen kom straks i tysk oversettelse og vakte begeistring. Dette var et nybrottsarbeid p? europeisk plan, og det la grunnen for den store anseelse Undset senere fikk blant tyske fagfeller.
Undsets hovedtanke var at jernalderkulturen hadde bredt seg i Europa fra s?r til nord. Han kartla linjene den hadde fulgt og dokumenterte en str?m nordover gjennom Tyskland. Han hadde ogs? en teori om at det var innflytelse fra de keltiske kulturene som dannet grunnlag for jernalderkulturen i Nord-Tyskland, og at den derfra spredte seg til Skandinavia. Men det han likevel h?stet mest ros for, var hans vitenskapelige metoder; han brakte empirien inn i faget. Det vakte oppsikt, ogs? internasjonalt. Bare 28 ?r gammel hadde Undset markert seg som en autoritet innenfor sitt omr?de.
Dro s?rover
Det ble en begivenhetsrik sommer. Rett etter disputasen giftet han seg. Charlotte Gyth var dansk og hadde forankring i det borgerlige embetsmannsmilj?. De to hadde truffet hverandre i K?benhavn i 1870-?rene da han arbeidet ved museene der. Etter hvert fikk de tre d?tre, hvorav Sigrid var den eldste.
Det nygifte paret satte kursen mot Italia. Planen var ? ta for seg S?r- og Mellom-Europa like systematisk som Nord-Europa. Charlotte, som kunne b?de fransk og tysk, og dessuten var en habil tegner, skulle v?re sekret?r og illustrat?r. Men i Roma v?ren etter ble Ingvald Undset syk. Forskere har de senere ?r diskutert om det var malaria eller syfilis han var rammet av. I ukevis stod det om livet. I august f?lte han seg sterk nok til ? reise videre, og han fortsatte arbeidet i Italia og Hellas.
Sykdommen ble han ikke kvitt. Fra sommeren 1884 m?tte han holde seg hjemme. ?konomisk var familien relativt godt stilt. Fra midten av 1880-?rene hadde Ingvald Undset mottatt statsstipend. N? fikk han ogs? flere tilbud fra utlandet, blant annet var han ?nsket til en stilling i Wien. Av helsemessige ?rsaker m?tte han avsl?.
P?virket datteren
Men forskertrangen levde i beste velg?ende. Undsets produksjon var betydelig. Hans bibliografi omfatter i alt 154 titler – bokanmeldelser, artikler og b?ker. Spennvidden er stor, fra italiensk forhistorie til ungarsk bronsealder, om Troja og Mykene, om meksikanske oldsaker, om domkirken i hjembyen, Gokstadskipet og andre nordiske emner. ”Fra Akershus til Akropolis”, som han fullf?rte p? sykeleiet, er en fascinerende skildring av de mange stedene han hadde bes?kt.
I datterens selvbiografiske ”Elleve aar” blir bildet av Ingvald Undset levendegjort. Allerede som helt liten fikk Sigrid Undset del i farens verden og kom til ? utvikle en sterk interesse for historie. Ja, s?gar fablet de om at lille Sigrid selv skulle bli arkeolog n?r hun ble stor, s? de kunne arbeide sammen.
Men helsen ble verre. Familien flyttet stadig n?rmere universitetet s? han skulle ha kortest mulig vei. Charlotte tegnet, skrev og hentet b?ker p? biblioteket. Ogs? Sigrid hjalp til. Helt til det siste satt hun hos ham og leste h?yt fra islandske sagaer. Et rikt, men altfor kort forskerliv var i ferd med ? ebbe ut. Ingvald Undset d?de i desember 1893.
Hvordan var det mulig for en ung mann under 30 plutselig ? fremst? som en av de mest betydningsfulle arkeologer i Europa? Svaret ligger naturligvis dels i Undsets begavelse som komparativ forsker. Men det kan ogs? ha spilt en rolle at det arkeologiske arbeidet i Norden startet tidlig. Lenge hadde nordiske arkeologer hatt en f?rerstilling innenfor forhistorisk arkeologi. Dessuten m? det ha hatt betydning at de sm? landene i Norden tidlig samlet arkeologisk materiale i st?rre sentrale museumsenheter. Til sammenlikning fantes det i Tyskland mer enn fem hundre oldsaksamlinger p? denne tiden. F?rre, store enheter var en forutsetning for at det kunne etableres gode fagmilj?er.
Mer enn hundre ?r etter sin d?d omtales Ingvald Undset fremdeles med respekt som den f?rste norske arkeolog av internasjonalt format. Han ga et viktig bidrag i etableringen av arkeologi som moderne vitenskap. Ingvald Undset var mer enn sin datters far.