Fahri Saatcioglu er opprinnelig fra Tyrkia, men han har studert i USA i 15 ?r f?r han kom til Norge for ?tte ?r siden. I forbindelse med et intervju i tidsskriftet Nature i 2002 ble molekyl?rcellebiologen karakterisert som nettopp en type forsker Norge vil ha flere av: Utenlandsk med kontakter p? universiteter p? s? vel USAs vestkyst som ?stkyst.
Tomater mot kreft?
I kontrast til forskerens blide vesen er forskningsomr?det hans lite lystig. ?rlig f?r 3000 menn i Norge diagnosen prostatakreft, og hele 1000 norske menn d?r p? grunn av sykdommen hvert ?r. Men om ikke stekte gr?nne, tomater kan hjelpe, kan muligens kokte, r?de tomater v?re en framtidig behandlingsform, selv om Saatcioglu maner til besinnelse rundt dette.
– Resultatene rundt de kokte tomatene er forel?pig nettopp det; forel?pige. Men det er en interessant behandlingsform ? se p?, sier Saatcioglu.
I tomater finnes det en antioksidant som heter lycopene som kan vise seg ? v?re en reell bekjemper av kreft i prostataen. I likhet med andre antioksidanter – som finnes i alt fra frukt og gr?nt til kaffe og sjokolade – er lycopene med p? ? bekjempe aktiviteten til de frie oksygenradikalene i kroppen. Frie oksygenradikaler blir produsert i cellene som et biprodukt av metabolismen. 澳门葡京手机版app下载 de siste ?rene har vist at frie oksygenradikaler er giftige for kroppen, og at de kan for?rsake kreft og sykdommer som leddbetennelse og ?reforkalkning.
Gruppen til Saatcioglu 澳门葡京手机版app下载er med en forskergruppe i USA som har utf?rt en liten klinisk studie av effekten p? kokte, r?de tomater p? prostatakreftrammede, og de forel?pige resultatene er lovende.
– Vi vet imidlertid ikke hva det er med lycopene som p?virker prostatakreften, men dette er av stor interesse ? kartlegge p? molekyl?rt niv?. F?r vi vet det, kan vi ikke sette i gang store, kliniske studier. Vi m? vite hvorfor og hvordan lycopene kan hindre prostatakreft, sier Saatcioglu.
? fravriste prostata og prostatakreft sine dype molekyl?rbiologiske funksjoner, er sterkt prioritert i Saatcioglus gruppe.
Tre m?l
Som rammeverk for arbeidet forteller forskeren at han og forskningsgruppen strengt tatt har tre fokus og m?l med sin forskning.
– For det f?rste vil vi p? et molekyl?rt niv? finne ut av hvordan androgener, det vil si mannlige hormoner, p?virker veksten av prostata og prostatakreft p? et tidlig stadium. For det andre vil vi finne ut hvorfor prostatacellene ikke d?r som de skal ved apoptose – programmert celled?d – men i stedet utvikler seg til kreft. Helt til slutt vil vi finne ut av hvorfor prostatakreft i sitt siste stadium vokser uavhengig av androgener, sier Saatcioglu.
Dette siste er et reelt problem i behandling av prostata per i dag.
Kjemisk kastrering
– Ved hormonbehandling, det vil si at de mannlige hormonene fjernes fra kroppen, ser man rett etterp? en tilbakedannelse og stopp i veksten av kreften i prostata. Imidlertid skjer det ofte senere at kreften blusser opp igjen uavhengig av androgenene, den er i noe vi kaller en androgenuavhengig fase, sier Saatcioglu.
Dersom mannen er kommet i denne fasen, er det ingenting legene kan gj?re for ham; kreften har vunnet over alle behandlingsformer.
En tilfredsstillende behandling finnes overhodet ikke per i dag for menn som rammes av prostatakreft, selv om legene kan pr?ve ? stoppe kreften ved kjemoterapi og str?lebehandling, eller ulike former for kastrasjon av mannen.
– Dagens behandlingsformer er veldig invaderende. Prostatakreftpasienter f?r tilbud om hormonbehandling, det vil si at alle de mannlige hormonene fjernes fra kroppen til pasienten. Dette er i bunn og grunn en form for kjemisk kastrering. Fjerning av testiklene som produserer de mannlige hormonene, blir ogs? brukt. I noen tilfeller kan hele prostataen ogs? fjernes, noe som kalles radikal prostatectomy, sier Saatcioglu.
Resultatet er i alle tre tilfeller at pasienten mister seksuallysten, f?r problemer med ereksjonen, og han kan ogs? f? problemer med urinveiene. Og p? samme m?te som kvinner som m? fjerne ett eller begge brystene p? grunn av brystkreft, er kastrering noe som klart p?virker livskvaliteten og f?lelsen av ? v?re en hel mann.
Men forh?pentlig kan grunnforskningen til Saatcioglu og hans gruppe kaste lys over et organ i den mannlige kroppen som har v?rt lite studert, noe som p? lengre sikt kan v?re en brobygger til kliniske fors?k og bedre behandlingstilbud for mennene som f?r prostatakreft.
Signalveier og gener
Molekyl?rt sett har Saatcioglu og gruppen hans kommet et stykke p? vei med ? kartlegge molekyl?rbiologien i prostata. De har allerede funnet at en signalvei som kalles JNK, er til stede i prostata og m? fungere for at prostatakreftcellene skal kunne beg? apoptose, det vil si programmert celled?d. En artikkel om JNK ble publisert i Oncogene i 2002.
To proteiner som kalles STAMP1 og STAMP2 har gruppen ogs? funnet, og begge finnes det s?rlig mange av inne i prostatacellene. At disse spiller en sentral rolle i prostataen, kan man dermed med sikkerhet g? ut fra. Sp?rsm?let er bare hvilken rolle? Sikkert er det i alle fall at vi vil h?re mer fra Saatcioglu i ?rene som kommer. Som en av ?tte forskere i Toppforskningsprogrammet og med 澳门葡京手机版app下载spartnere i inn– og utland, er gruppen hans sv?rt aktiv innenfor sitt felt.
?
?
Fakta
Prostatakreft Prostata er en liten kjertel som ligger rundt urinr?ret til menn, og dens funksjon er rent forplantningsrettet. Prostata produserer n?ringsv?ske til s?dcellene, som gj?r at de sm? sv?mmerne holder seg friske og aktive etter utl?sning. Prostata vokser gjennom hele livet, og forst?rret prostata er en sykdom som rammer mange eldre menn. En forst?rret prostata vil klemme p? urinr?ret. ?rsaken til tilstanden er ikke kjent.
Prostatakreft rammer flest eldre menn, men kan forekomme hos menn allerede i 40- og 50-?rsalderen.
?