– Av all tekst er vitenskapens tekster den som b?rer i seg mest makt. Alle g?r til vitenskapen for ? finne svar. Vitenskapen i seg selv ut?ver ikke makt, men gir innspill til dem som skal ut?ve den, forteller Kjell Lars Berge.
Han er professor i tekstvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og jobber med tekstforskning. Berge var ogs? prosjektleder for Norsk sakprosa 2000-2003 og er sv?rt opptatt av retorikk i vitenskapen. Han har gitt kurs i vitenskapsretorikk og forteller at overraskende mange studenter synes dette er spennende.
– Hva er egentlig vitenskapsretorikk?
– Vitenskapsretorikk er hvordan du sannsynliggj?r i vitenskapelige tekster at den forskningsbaserte innsikten du har, er sannere enn andres, forteller Berge. Han mener det er vitenskapens plikt ? reflektere over hvordan vi sannsynliggj?r v?re innsikter overfor andre forskerkolleger og samfunnet for ?vrig.
– Det ? skrive – ? kunne formidle og skape seg selv og egne innsikter gjennom skrift – er i dag viktigere enn noen gang. N?r makten ikke lenger ligger i sverdet, hva gj?r vi da? Vi tar avgj?relser gjennom beslutninger, vi m? kunne argumentere. Dette er retorikk, forklarer Berge.
– Er studier i vitenskapsretorikk nytt?
– I grunnen ikke. Den vestlige verden har holdt p? med retorikk i hundrevis av ?r, helt til positivismen kom p? 1800-tallet, og vi begynte ? nedgradere betydningen av spr?ket og den spr?klige samhandlingen, sier Berge. Vitenskapsretorikken ble etter 2. verdenskrig utviklet som en reaksjon p? denne positivismen.
– Jeg tror selv at de kursene jeg har gitt, er de f?rste i Norden, sier Berge.
TUNG KUNNSKAP: Fagtidsskriftene har sin egen, mektige retorikk. Foto: Ola S?ther (?)
Fare for demokratiet
Han mener at den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen i samfunnet er s? omfattende at ingen kan lese alt, selv innenfor spesialiserte disipliner. 澳门葡京手机版app下载sstoff m? derfor bli mer tilgjengelig for andre forskere og folk flest. Berge mener at den spesialiseringen vi har i vitenskapen i dag, kan v?re farlig for det demokratiet vi setter s?nn pris p?.
– Hvor viktig er det ikke for eksempel at vi forst?r og tar inn over oss hva bioteknologidebatten som har herjet i det siste, handler om? sp?r han.
– God vitenskapsretorikk blir dermed noe i tr?d med forskningsformidling?
– B?de ja og nei. Vitenskapsretorikk handler b?de om hvordan vitenskapelig innsikt sannsynliggj?res mellom kolleger og overfor folk flest.
– Men skal forskning bli s? enkelt ? forst? at alle kan skj?nne alt?
– Nei, og det m? vi akseptere. Folk flest har ikke noe forhold til vitenskap, og ikke all vitenskap egner seg for det du kaller formidling. Men det er likevel viktig at forskning blir gjort tilgjengelig for dem som vil lese det, sier Berge.
– Kan det ikke lett bli slik at man gjennom ? forst? vitenskapelige tekster vitenskapsretorisk, fjerner seg fra eller legger mindre vekt p? sannhetskravet?
– Premisset for den anstendige retorikken er at det man sier eller skriver, skal v?re s? sant som mulig. Men fordi vi sjelden kan vise virkelighet slik den var eller er, m? vi skape troverdighet gjennom spr?ket og tekstene v?re. Dette er jo det samme jurister jobber med hele tiden n?r de skal bruker indisier i en rettssak for ? sannsynliggj?re sine synspunkter, der det ikke finnes vitner til en ugjerning, sier Berge.
Nordiske pionerer
I prosjektmilj?et Norsk Sakprosas skriftserie har flere vitenskapsretoriske arbeider blitt gitt ut: Johan L. T?nnessons avhandling om historiefagets retorikk, Magne Gjerstads vitenskapsretoriske studie av én av kriminologen Thomas Mathisens b?ker, Erik Knain har skrevet om l?reb?ker i naturfag, mens Kjersti Breivega har tatt for seg vitenskapelig argumentasjon i fag som lingvistikk, medisin og spr?kvitenskap.
– I nordisk sammenheng har vi i Norge helt opplagt v?rt pionerer, men vi er langt etter USA som har flere milj?er som arbeider med vitenskapsretorikk. Det henger selvsagt sammen med at det finnes en ubrutt retorisk tradisjon i USA. De fleste som har h?rt en amerikansk politiker snakke, merker hvor mye vedkommende legger vekt p? retoriske ferdigheter. Det ligger i den amerikanske kulturen. I tillegg til ? fokusere p? slike ferdigheter i utdanningssystemet, er den amerikanske kulturen en kultur som legger stor vekt p? ? selge alt mulig, og dermed blir overtalelsesevnen kulturelt viktig, forklarer Berge. Han mener en manglende tradisjon p? dette omr?det i Norge har gjort oss lite bevisste p? tekst og p? hvordan spr?ket farger.
– Vi undervurderer spr?kets makt i dette landet, sier Berge. For fremtiden h?per han at vitenskapsretorikk kan bli en del av et tekstvitenskapelig fagfelt, der man ser p? alt fra vitenskapelige artikler til fagboktekster og l?reb?ker, og gjennom slike studier bygge opp et tekstvitenskapelig milj?.