– Det er enighet om at v?re forfedre, Cro-Magnon-menneskene, som levde for cirka 40 000 ?r siden hadde spr?k, men sannsynligvis er menneskespr?ket enda eldre, sier professor Erika Hagelberg ved Biologisk institutt.
Sammen med professor Jan Terje Faarlund ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, leder hun seminaret ”Spr?k og evolusjon” som i hovedsak er rettet mot biologi- og lingvistikkstudenter p? ph.d.- og masterniv?.
Det er f?rste gang et slikt seminar arrangeres ved Universitetet i Oslo, men 澳门葡京手机版app下载 mellom evolusjonsbiologer og lingvister er, if?lge de to, vanlig andre steder i verden.
– Den tverrfaglige forskningen p? dette feltet har tatt helt av det siste ti?ret, og kartleggingen av det menneskelige genom ?pner for nye muligheter. Sett i sammenheng med fag som biologi og arkeologi kan genetikken gi viktige bidrag til forst?elsen av spr?klige og kulturelle variasjoner, sier Hagelberg.
Spr?klig evolusjon
Ideen om spr?klig evolusjon g?r tilbake til Darwin, men blant lingvister var det lenge liten interesse for disse ideene, if?lge Faarlund.
– I 1866 vedtok Societé Linguistique de Paris et forbud mot ? forelese om spr?kets opprinnelse fordi man ans? denne forskningen som spekulativ, forteller han.
– Hva er spr?kets opprinnelse?
– Hos apene er strupehodet plassert h?yere enn hos menneskene. En teori er at oppreist gange f?rte til at mennesket fikk et senket strupehode, og dermed et st?rre resonansrom for ? uttale vokaler, bemerker Faarlund.
Han viser til skillet mellom artikulatoriske og kognitive forutsetninger for spr?k og trekker fram lingvisten Derek Bickerton, som mener at en mutasjon f?rte til en vekst i hjernebarken som gav mennesket evne til ? kombinere kognitive elementer.
– Bruk av syntaks er et genuint menneskelig trekk, p?peker han.
Faarlund peker ogs? p? lingvisten Noam Chomsky, som har fremmet en teori om at mennesket p? grunn av vekst i hjernebarken kunne utvikle et spr?k som egnet seg bedre til sosial interaksjon.
– Andre har tatt utgangspunkt i den sosiale interaksjonen og ser spr?kets utvikling som et resultat av denne, sier han.
– Kan man snakke om primitive spr?k?
– Nei, alle menneskespr?k er p? samme niv? med hensyn til kompleksitet, svarer Jan Terje Faarlund.
Han forteller om aborginerspr?k i Australia som p? enkelte felter har en kompleksitet som f?r latin til ? virke som esperanto.
– All grammatikk og syntaks er av samme type. Dette gjelder ogs? de eldste spr?k vi kjenner, spr?k som er opptil fem tusen ?r gamle, sier han.
Forskjellige perspektiver
Faarlund peker p? tre ulike perspektiver som man kan anlegge p? spr?ket.
Et organisk spr?ksyn ser spr?ket som en del av hjernen. Spr?k er dessuten et kjennetegn ved den menneskelige rase, og spr?kets historie er derfor n?rt knyttet til menneskets utvikling. I tillegg kan spr?ket betraktes som en art, og det blir mer og mer vanlig ? studere utvikling av spr?k og spr?klige variasjoner ved hjelp av biologiske modeller.
Man har for eksempel begynt ? lage slektstr?r for spr?k p? samme m?te som man lager slektstr?r over dyrearter. Skiller du individer av samme dyreart i to grupper, kan utviklingen over tid f?re til at det oppst?r to ulike arter. P? samme m?te kan resultatet bli to nye spr?k, dersom du splitter en spr?kgruppe.
– Kan man snakke om ”survival of the fittest” n?r det gjelder spr?k?
– Kanskje ikke om ”fittest language”, men om uttrykksm?ter og grammatiske konstruksjoner som har bedre mulighet til ? overleve enn andre. Dersom du har valget mellom to m?ter ? si samme ting p?, vil den form som dekker et behov best, vinne konkurransen, svarer Faarlund og legger til at det ikke alltid er den enkleste formen som vinner. Spr?k handler ogs? om fenomener som prestisje, mote og tilh?righet.
Neandertalernes spr?k
– En av forelesningene er viet neandertalerne. Hva slags spr?k hadde de?
– Biologer har studert fossiler for ? fors?ke ? avgj?re hvorvidt neandertalerne kunne uttale ulike spr?klyder. Men dette sier lite om spr?kets kompleksitet, mener Hagelberg. Hun peker p? tegnspr?k som et eksempel p? et spr?k helt uten stemme og lyd. Hagelberg forteller videre at det foreg?r en stor debatt om neandertalernes kognitive kapasitet.
– Vi vet at de laget redskaper, men det er ikke funnet abstrakte bilder eller skulpturer etter neandertalerne. Noen forskere mener dette kan tyde p? at de ikke hadde evne til ? forst? abstrakte begreper, sier hun. Hagelberg har innvendinger mot denne tolkningen.
– Neandertalerne var utvilsomt intelligente, men hvorvidt de snakket og tenkte som oss, vil vi aldri f? vite. Det vi imidlertid vet, er at biologisk kapasitet til forskjellige typer atferd, for eksempel til ? male et bilde, spille piano eller bygge et romskip, ikke alltid er koblet til det vi faktisk gj?r. Det finnes samlerfolk i dag som har et levesett som likner mye p? m?ten v?re forfedre i steinalderen levde. Dette er like fullt moderne mennesker. Folk kan bruke enkel teknologi, men like fullt ha en rik kultur med sanger, fortellinger og kunst, p?peker hun.
Tverrfaglighet
– Det er f?rste gang det arrangeres et tverrfaglig seminar mellom lingvistikk og biologi. Hvorfor har ingen tenkt p? dette f?r? Faarlund tror mange lingvister oppfatter 澳门葡京手机版app下载 med naturvitere som en trussel og hevder dette har historiske ?rsaker.
– I Europa sprang lingvistikken ut fra filologi og humanistiske fag. Mange lingvister ser det som sin oppgave ? f?re studentene inn i en kultur og et fremmedspr?k og ser derfor naturvitenskapen som irrelevant, sier han.
– Kanskje er dette det f?rste seminaret i Norge, men 澳门葡京手机版app下载 mellom genetikere og lingvister er blitt mer og mer vanlig andre steder, supplerer Hagelberg.
Hun peker p? at studiet av menneskets evolusjon er et fagfelt som er gjenstand for mye spekulasjon, men ogs? en enorm interesse.
– Skal vi ?ke v?r kunnskap om menneskets opprinnelse og utvikling, er vi avhengig av kunnskaper fra mange fagomr?der, ikke bare fra lingvistikk og genetikk, men ogs? fra fag som arkeologi, psykologi, antropologi, nevrologi og til og med filosofi, sier hun.