Enron, WorldCom, Skandia, Shell – og ja – v?rt eget Statoil: Skandaler og historier om gr?dighet og etiske overtramp i n?ringslivets elitedivisjon. Hva er det som skjer n?r moralske vurderinger spilles ut over sidelinjen? Er det slik at det kan v?re rasjonelt ? beg? etiske feilgrep?
– Ja, jeg arbeider etter den antakelsen at uetisk atferd fra bedrifter bare er grove eller misforst?tte utslag av handlem?ter som ellers regnes for ? v?re rasjonelle, sier doktorgradsstipendiat Ingvald Fergestad ved Filosofisk institutt.
Etter mange ?r i det private n?ringslivet – sist med stilling som strategidirekt?r i Telenor – har Fergestad tatt seg fri for ? gj?re det han har dr?mt om lenge: ? skrive en doktorgradsavhandling i filosofi.
Og temaet er n?ringslivsetikk, eller mer presist, hva som skjer n?r normene for personlig karriereutvikling eller for bedriftens fastsatte m?l, kolliderer med virksomhetens etiske plattform. Fergestad er opptatt av konflikten mellom de normene som faktisk styrer v?r daglige atferd og de normene vi ?nsker eller kanskje ogs? tror bestemmer v?re handlinger.
F?rsteh?nds kjennskap
Siden Fergestad tok sin magistergrad i filosofi p? Hegel i 1981, har han sett fra innsiden hvordan n?ringslivet fungerer. Han begynte i forlagsbransjen og var p? midten av 1980-tallet med p? det han kaller en ”l?rerik og turbulent tid” i Universitetsforlaget. Bare m?neder f?r b?rskrakket h?sten 1987 kom han inn i Norsk Data og fikk med seg den lange nedturen. I Norsk Data hadde han stillinger som viseadministrerende direkt?r for mediedivisjonen og organisasjonsdirekt?r i konsernet med ansvar for fag- og lederutvikling. Seinere – etter noen ?r i konsulentbransjen – ble han hyret av Tormod Hermansen som r?dgiver for konsernledelsen i Telenor. Som strategidirekt?r i Telenor var han med p? en annen ”l?rerik og turbulent” prosess: Fusjonsfiaskoen med svenske Telia i 1999.
– P? ett tidspunkt spurte min kone om jeg ikke skulle realisere min gamle dr?m om ? ta en doktorgrad. Det endte med at jeg fikk tre ?rs permisjon fra Telenor for ? skrive avhandlingen som jeg n? n?rmer meg slutten p?, forteller Fergestad.
To normgrunnlag
Med en solid ballast av praktisk erfaring g?r Fergestad i sin filosofiske unders?kelse l?s p? normgrunnlaget i n?ringslivet. Han er ikke opptatt av det som kan kalles reinspikket kriminell atferd eller grove, individuelle overtramp. Han er ute etter ? forst? de strukturelle aspektene som former holdninger og atferd.
– Over 20 ?rs erfaring har l?rt meg at folk i n?ringslivet verken er bedre eller d?rligere moralske mennesker enn andre. Det er ikke den individuelle moral jeg er ute etter. Jeg er heller ikke ute etter ? studere den tradisjonelle n?ringslivsetikken. Det feltet er godt utarbeidet. Mitt fokus er det virkelige normgrunnlaget for bedriftenes virksomhet: At man skal drive butikk og lykkes personlig. Sp?rsm?let er hva disse normene gj?r med folk innenfor et slikt system og hva som skjer n?r de grunnleggende normene for virksomheten konfronteres med de etiske verdiene mange bedrifter har etablert. Er det mulig ? trekke begreper som ?rlighet, integritet og ?penhet inn i et system basert p? rasjonaliteten i v?rt ?konomiske system? sp?r Fergestad.
En av hans bekymringer er at etikken blir underordnet kravene om ?konomisk rasjonalitet. Etikk blir da et middel til ? drive bedre butikk og mister dermed sin egenverdi.
T?mmes for innhold
Fergestads tiln?rming er spr?kfilosofisk med utgangspunkt i den pragmatiske filosofien som blant annet har r?tter i Wittgenstein, og der filosofene Donald Davidson, Richard Rorty og Robert Brandom er s?rlig aktuelle for hans prosjekt. Fergestad er opptatt av hvordan normene og verdiene virker i n?ringslivets spr?k. Ved ? ta utgangspunkt i en del konkrete eksempler p? sviktende moral i n?ringslivet og samtidig studere forskjellige etiske plattformer i bedriftene, pr?ver han ? danne seg et bilde av dette spenningsfeltet mellom forskjellige normsystemer.
– Jeg ser hvordan det etiske vokabularet settes under press av n?ringslivsvokabularet og hva dette f?r ? si for handlinger og kultur i bedriftene. Det jeg frykter, er at de etiske begrepene blir t?mt for mening eller at deres mening endres p? m?ter som gj?r dem mer ”tilpasningsdyktige”, ufarlige og instrumentelle, sier Fergestad.
Han poengterer at det skjer en endring n?r etiske normer blir innlemmet i et spr?k som uttrykker andre interesser enn moralske.
– Hva skjer hvis man innenfor et system har en erkl?rt m?lsetting om ? v?re ?rlig, men likevel aksepterer at man overfor en revisor m? ”tilrettelegge” sannheten av forretningsmessige grunner? Hvilket innhold f?r da v?re forestillinger om ”?rlighet”? sp?r han.
Fergestad tror at det presset som legges p? bruken av moralske og etiske verdier, kan underminere den rolle etikken har som et kritisk potensial i v?r selvforst?else, det v?re seg i arbeidslivet eller privat. Dette mener han er en utvikling man b?r v?re kritisk til, fordi vi risikerer ? svekke etikkens viktige plass som del av grunnlaget for frihet og ansvar i en bredere forstand.
Kritisk potensial
– Jeg er ikke s? opptatt av at n?ringslivets ?konomiske rasjonalitet og et etisk normgrunnlag skal harmonere eller overlappe hverandre friksjonsfritt. Tvert om er det viktigere at det etiske vokabularet beholder sitt kritiske potensial i forhold til bedriftenes spr?k, at det kan fungere som et korrektiv til virksomheten, sier Fergestad. Han tror et slikt kritisk potensial ikke bare b?r komme innenfra den enkelte bedrift, men ogs? m? komme utenfra, blant annet gjennom ?kt samfunnsengasjement, som at den enkelte reagerer p? verdiforvitring, politisk mobilisering og fokus p? etikk i skoleverket og h?yere utdanning.
– P? den m?ten kan vi utvikle en bredere etisk bevissthet som forholder seg kritisk til det ?konomiske system den enkelte g?r inn i som voksen og ansvarlig samfunnsperson, sier Fergestad.
Han har selv deltatt i prosesser for ? utvikle verdigrunnlag til bedrifter.
– Disse prosessene kan i seg selv v?re gode, og folk deltar ofte med et veldig engasjement. Men s? blir det liksom ikke noe mer. Det skyldes ikke ond vilje, men at de etiske verdiene m?ter andre og sterkere normer som setter seg igjennom i de daglige krav. Dermed blekner det etiske normgrunnlaget. Dette grunnlaget best?r ofte av vage og omtrentlige begreper og begrepsdefinisjoner som virker uforpliktende, forklarer Fergestad, og legger til at bedrifters etiske plattform faktisk kan v?re med p? ? tildekke den ofte harde virkelighet som m?let om ?konomisk og personlig vinning kan medf?re.
– I Norsk Data var det en viktig verdi at vi skulle oppfatte oss som en ”familie”. Men det hjalp jo lite da folk begynte ? bli oppsagt, sier han.
Etisk og politisk kritikk
Fergestad er imidlertid skeptisk til ”etiske eksperter” og er bekymret over at etikk fort kan bli en s?rdisiplin uten kontakt med den praksisen normene skal gjelde for.
– Man blir ikke et bedre menneske av ? lese etikk. Stort sett har alle mennesker rimelig god etisk kompetanse. Vi vet mye om hva som er rett og galt uten at det dreier seg om teoretisk kunnskap.
Men hvordan integrere etikken i n?ringslivets ?konomiske rasjonalitet med god moral?
– I den seinere tid er det blitt fokusert blant annet p? ”bedriftenes samfunnsansvar”. Da forplikter bedriftene seg konkret til ? gjennomf?re samfunnsnyttige tiltak. Det kan for eksempel v?re n?r et konsern etablerer seg i et fattig land. Bedriften kan g? inn med midler til bygging av veier, satse p? utdanning eller skaffe vann. Slike konkrete tiltak har jeg tro p?; det handler om ? ta et ansvar for samfunnet man etablerer seg i. Men det krever n?rt 澳门葡京手机版app下载 med det sivile samfunnet og med myndighetene. Ellers fordrer god moral at ledere b?de i n?ringslivet og det offentlige ikke ser seg blinde p? resultatene fra alle slags m?leverkt?y, men har god d?mmekraft, slik som ganske enkelt ? kunne respektere ?penhet fra medarbeidere selv om det kan v?re ubehagelig, poengterer han.
Han viser til at n?ringslivsskandalene de siste ?rene har tvunget fram en del sp?rsm?l: Hvorfor driver vi bedrifter? Er det for ? maksimere lederes og aksjon?rers profitt, eller er det for ? bygge et bedre samfunn?
– Bedriftene kan ikke endre sitt ?konomiske normgrunnlag, men vi kan bidra til ? begrense utbredelsen av disse normene til ? gjelde hele samfunnet og det enkelte menneske. Til det trengs b?de etisk og politisk kritikk, hevder Fergestad.