Det hevder religionshistoriker Ingunn Kvister?y. Hun er i gang med et forskningsprosjekt om forvaltningen av den greske kulturarven i forbindelse med sommerolympiaden i 2004.
Da Apollon m?tte Kvister?y i Athen dr?ye fire m?neder f?r ?pningen av de 28. olympiske leker, var situasjonen kaotisk. Det er knyttet stor spenning til hvorvidt grekerne ville bli ferdige i tide og makte ? gjennomf?re olympiaden p? en god m?te til tross for store forsinkelser.
– Dette er en kamp med tiden som grekerne ikke kan tape. De olympiske lekene gir Hellas en unik mulighet til ? vise at landet har den n?dvendige tekniske, organisatoriske og ?konomiske kapasitet til ? gjennomf?re et arrangement av denne st?rrelsesorden, sier Ingunn Kvister?y.
Hun f?lger forberedelsene til OL p? n?rt hold. Kvister?y er i Athen for ? gj?re feltarbeid til en doktorgradsavhandling om presentasjon og vern av kulturarven i forbindelse med De olympiske sommerlekene i 2004.
– Hellas st?r i en s?rstilling som det land i verden som har st?rst materiell og immateriell kulturkapital knyttet til De olympiske leker, p?peker hun.
Hvordan forvalter grekerne sin kulturkapital samtidig som de skal h?ndtere organiseringen av lekene med de tekniske og ?konomiske utfordringer det inneb?rer, er hovedtemaet i arbeidet hennes.
Enorm verdi
– Mediedekningen under et OL kan ikke sammenliknes med noe annet, if?lge Kvister?y.
Hun viser til at mediekorpset under olympiaden i Sydney var st?rre enn det samlede antall idrettsut?vere.
– Under ?pningsseremonien 13. august vil hele verdens ?yne v?re rettet mot Hellas, og de greske myndigheter er under et enormt press. Arrang?rer kan bli fristet til ? bruke materiell kulturarv som kontekst for seremonier, sier hun. Konsekvensen kan bli at det tas beslutninger som g?r p? bekostning av kulturarven. Dette ang?r ogs? det internasjonale samfunnet, for enkelte av kulturarvstedene er under global beskyttelse blant annet av UNESCO.
Kampen om Marathon
Kvister?y forteller at et av de mest kontroversielle prosjektene er byggingen av anleggene for roing og padling ved Marathon cirka 40 kilometer nord?st for Athen.
– P? grunn av stedets arkeologiske og historiske verdi har prosjektet m?tt sterk motstand blant arkeologer og historikere. Prosjektet er ogs? blitt sterkt kritisert av milj?vernorganisasjoner som frykter at etableringen av en kunstig innsj? i forbindelse med anleggene vil skade fuglelivet og vegetasjonen i omr?det, opplyser hun.
Kvister?y tror ?konomiske hensyn har medvirket til at anleggene er blitt plassert her.
– Da beslutningen om plassering ble tatt, var det allerede bestemt at det skulle bygges en ny vei til Marathon fordi det er her maratonl?perne etter planen skal starte. Kvister?y forteller at denne veien er et av de prosjekter man frykter ikke vil komme i havn til ?pningen.
– Marathon har stor symbolsk verdi, og det vil v?re et betydelig nederlag om veien ikke blir ferdig, understreker hun.
Kulest?t p? arkeologisk grunn
Bruken av det gamle anlegget Olympia under lekene er ogs? omdiskutert, if?lge Kvister?y.
– Normalt bruker man ikke arkeologiske steder til store arrangementer, og det var lenge selvsagt at Olympia bare skulle brukes under tenningen av OL-ilden. H?sten 2003 ble det imidlertid fremmet et forslag om at man skulle bruke stadionet til kulest?t. Dette er blitt vedtatt, men p? visse vilk?r, forteller hun.
– Det er satt en grense for antall publikum og antall pressefolk. Det er ogs? besluttet at konkurransen skal gjennomf?res i st?rst mulig grad slik den opprinnelig foregikk. Det skal ikke v?re reklame p? omr?det, ikke engang en resultattavle, kun ringen hvor ut?veren st?r, forklarer hun.
Terrortrusselen har brakt en ny dimensjon til dilemmaet om bruk av historiske arenaer.
– Mens det tidligere i hovedsak dreide seg om ? h?ndtere en stor menneskemengde og om ? kanalisere presse, publikum og ut?vere slik at det ikke p? noen m?te ble ut?vd skade p? kulturarven, har man n? i tillegg f?tt trusselen om terrorangrep. Store folkemengder samlet p? steder med stor mediedekning er spesielt utsatt, p?peker Kvister?y.
?konomi versus verdier
I Norge har professor i sosialantropologi Arne Martin Klausen karakterisert det moderne OL som v?r tids viktigste rituelle uttrykk for den optimistiske verdslige framtidstro.
– Olympismen er basert p? verdier som utvikling, flernasjonalisme og 澳门葡京手机版app下载, men slik som olympiader arrangeres i dag, kan man sp?rre om dette blir resultatet, hevder Kvister?y.
– Tunge infrastrukturinvesteringer vil belaste en vertskapsstats ?konomi i ?r framover, kanskje p? bekostning av viktige sektorer for utvikling som utdanning og helse, mens den gigantiske medieoppmerksomheten tenderer til ? markere det nasjonale p? bekostning av det flernasjonale. Halsbrekkende bruk av global kulturarv kan i verste fall frata oss deler av det kulturelle mangfoldet.
Fakta
Ingunn Kvister?y er ansatt i UNESCO-kommisjonen i Norge. Hun har for tiden permisjon fra sin stilling som visegeneralsekret?r med ansvar for kultur og kommunikasjon. Feltarbeidet i Hellas st?ttes blant annet med midler fra Institutt for sammenlignende kulturforskning ved UiO. Kvister?y er utdannet religionshistoriker. Hun har jobbet i mange ?r med formidling av gresk kultur og har blant annet holdt sommerkurs i Hellas om arkeologi, kultur og religion. I 1987 gav hun ut boken Bli kjent med Hellas sammen med professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Johan H. Schreiner.