Det konstaterer Erik Henningsen, stipendiat ved Sosialantropologisk institutt. ”PowerPoint-epistemologien” bruker han som metafor for hvordan utveksling av kunnskap og informasjon i stadig st?rre grad g?r for seg: budskapet presenteres p? en dataskjerm eller projisert p? et lerret, i form av kulepunkter. Resonnementer blir til enkeltord, ord satt i bokser og sirkler og organisert vertikalt, horisontalt eller i pyramider.
Microsofts program ”PowerPoint” er n?rmest ener?dende som s?kalt presentasjonsverkt?y. I datagigantens egen omtale av programmet sl?s det fast at ”effektiv formidling av ideer er selve grunnlaget for ? lykkes i dagens forretningsverden”.
– Denne m?ten ? utveksle informasjon p?, gjennomsyrer blant annet dagliglivet i bedrifter, offentlige institusjoner og universiteter. Bruken er n?rmest blitt en forutsetning for at m?ter og seminarer i det hele tatt finner sted, mener Henningsen.
Rask spredning
Han mener det er n?rliggende ? se denne tenkningen i punktlister som et uttrykk for allmenne kulturelle endringsprosesser knyttet til overgang til elektroniske medier og kommersialisering av kunnskap.
– Begrepet ”informasjonalisering” viser til at dagens kulturproduksjon i ?kende grad tar form av enkle og korte budskaper, innrettet p? flyt og p? bruk og kast, sier han og viser til at managementlitteraturen og konsulentvirksomheten lenge har v?rt preget av internasjonale moter, merkenavn og akronymer.
– N?r en managementidé ”tar av”, spres den gjerne hurtig over landegrenser og p? tvers av ulike typer organisasjoner. Ofte har ideene relativt kort levetid som produkter, f?r interessen for dem avtar eller de inkorporeres som en del av organisasjoners ”common sense”, sier han.
– Ord og navn sirkulerer lett. Det ?pner for flyt. Siste tre-fire ?r er det for eksempel blitt en voldsom vekst innenfor ”coaching”. Coaching er sl?ende: ordet, navnet, merket har en effekt. Som en tjeneste og et ledelseskonsept bygger coaching p? et sett av antagelser og teknikker som kan betraktes som mer eller mindre fornuftige. Men dette forholdet alene kan ikke forklare den voldsomme oppmerksomheten som knytter seg til coaching. N?r en managementidé framst?r med et navn som har en viss magisk aura, er folk nysgjerrige og vil vite hva det er. N?r navnet sidestilles med innholdet, mister det mye av sitt mystiske preg og dermed sin tiltrekningskraft, sier han.
Konsulentideologer
Antropologen har sett muligheten for ? l?re noe vesentlig om arbeidslivet ved ? g? veien om konsulentfirmaer. Organisasjonskonsulenter, eller ”management-konsulenter”, betrakter han som viktige fortolkere og formidlere av kunnskap og ideologier om ?konomiske og organisatoriske endringsprosesser i arbeidslivet. Gjennom sin formidling og praktiske engasjement for private og offentlige bedrifter og organisasjoner, medvirker organisasjonskonsulenter ogs? til endringer i arbeidslivet. Henningsen har gjennomf?rt et antropologisk feltarbeid i tre-fire mindre konsulentfirmaer i Oslo.
– Lederutviklingskurs, teambuilding, workshops og s? videre er en egenartet type hendelser som de fleste i arbeidslivet deltar i fra tid til annen. Managementlitteraturen og den tilh?rende konsulentvirksomheten er i dag gjerne vendt mot de myke sidene ved organisasjonen, slik som kunnskap, kultur, kreativitet, det som ikke enkelt lar seg kvantifisere. Henningsen peker p? at konsulenter har en annen rolle enn tradisjonelle forskere.
– De st?r ofte med ett bein i akademia og ett bein i praktisk liv. N?r konsulentene formidler kunnskap til bedrifter, ?nsker de ? unng? at det blir for akademisk i formen. Budskapet skal v?re umiddelbart begripelig og helst engasjerende. Hensikten er ikke ? dvele ved abstrakte sammenhenger og begrepsbetydninger, men ? kartlegge og formidle vesentligheter p? en effektiv m?te.
– Ved ? organisere informasjon og begreper i punkter og lister f?r kunnskapen et mer kvantitativt og objektivt preg. Det er i seg selv noe av attraksjonen ved denne formen. Kunnskapen som formidles, virker mer h?ndterbar. Det ? dr?fte og forf?lge tankerekker p? en typisk akademisk eller vitenskapelig m?te, er en omfattende og tidkrevende prosess. Resultater av slik virksomhet oppleves ofte som diffuse og lite anvendelige av brukere i organisasjoner. Kunnskap som er organisert som punkter, er derimot mer i tr?d med den praktiske logikken som preger de fleste organisasjoner, konstaterer han.
– Virker befriende
Henningsen mener at det s?regne med PowerPoint som kommunikasjonsform, er at den stykker opp og komprimerer meningssammenhenger. Der kommunikasjon og tenkning gjennom punkter er konvensjonalisert, er det en tendens til at punktene blir selvstendige.
– Folk forholder seg ikke til punkter som om de er stikkord, som viser hen til mer omfattende og kompleks informasjon. Punktene betraktes snarere som avgrensede informasjonsbiter. En f?lge av dette er en form for kommunikasjon, hvor det ? utsi serier av ord og navn, blir viktigere enn ? framf?re resonnementer, sier han.
Til forskjell fra den akademiske framstillingsformen eller fortellingen kan kulepunktlister virke befriende og produktive som en m?te ? konstruere kunnskap. Det l?ser opp det logiske rammeverket som omgir tenkningen og gj?r det enkelt ? oversette ulike typer kunnskap til et lettfattelig og tilsynelatende gjennomsiktig spr?k.
– Samtidig bidrar dette spr?ket til ? nedtone kvalitative forskjeller ved fenomener som en s?ker kunnskap om. Alt kan tilsynelatende arrangeres p? samme virkelighetsplan, hevder Henningsen.
Antropologen viser til at disse kommunikative praksisene ogs? ?pner opp for besvergelsen som en form for talehandling.
– ?nsket om ? komprimere budskaper gir seg uttrykk i en sterk vektlegging av ? kommunisere navn. En forholder seg til kunnskapsobjekter ved ? p?kalle dem snarere enn ? s?ke ? f? tilgang til dem gjennom beskrivelser og analyser, konkluderer Henningsen.