– Siden slutten av 1960-?rene har vi v?rt vitne til noe bortimot en eksplosjon i bevegelsen av barn fra S?r, inkludert Russland og ?st-Europa, til Nord. Sist p? 1990-tallet ble om lag 35 000 barn adoptert ?rlig, hovedsakelig til ufrivillig barnl?se par i Europa og Nord-Amerika, konstaterer Signe Howell.
Antropologen studerer adopsjon som en global prosess: en kontinuerlig bevegelse av substanser, i dette tilfellet alts? barn, i én retning, og ideer i form av rasjonalitet og moralske verdier i en annen. Dét har ingen gjort f?r henne. Ogs? det ? studere adopsjon som et antropologisk tema, er ganske nytt.
Kjernen i slektskap
– Adopsjon som sosial praksis har overraskende nok v?rt lite gjenstand for antropologiske studier. Dette til tross for at adopsjon g?r til kjernen av det vi kaller slektskap: Adopsjon er en praksis som utfordrer slektskapsideologier som er grunnlagt p? at mennesker naturlig h?rer sammen fordi de har felles biologisk opphav. Adopsjon setter eksisterende verdier og praksis i et skarpt lys, framholder Howell. Stadig flere norske par adopterer barn fra utlandet: fra 22 land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og den tidligere ?stblokken. Norge topper statistikkene internasjonalt.
– Det reiser mange interessante sp?rsm?l, mener Howell, som bruker erfaringene fra norsk adopsjon til ? stille sp?rsm?l med gyldighet langt utover nasjonale grenser.
Hva er ”barnets beste”?
Adopsjon kan ikke begrenses til en prosess mellom et giverland og et mottakerland, men er blitt et viktig anliggende for internasjonale og humanit?re organisasjoner. Haag-konvensjonen av 1993 om vern av barn og 澳门葡京手机版app下载 ved internasjonale adopsjoner gir regler for hvordan 澳门葡京手机版app下载et om adopsjoner skal foreg? mellom opprinnelseslandene og mottakerlandene. Konvensjonen bygger p? FNs konvensjon om barns rettigheter (1989).
– Begge konvensjonene reflekterer et moderne, vestlig syn p? barndom og barns behov, men tar knapt hensyn til det sosiale og kulturelle mangfoldet som eksisterer i S?r. Konvensjonene er i h?y grad etnosentriske: Vest-Europa og USA er premissleverand?rer. Konvensjonene bygger p? individets, biologiens og kjernefamiliens hellige status. De reflekterer ”universelle” ideer og verdier om barndom, familieliv og hvordan barn skal behandles, sier Howell.
Hun viser til at i mange andre kulturer er relasjonene til biologisk mor og far mindre viktig. Barn flyter i st?rre grad rundt, vokser opp litt her og litt der. I Vesten ser vi p? barnet som avgrenset. Foreldrerollen inneb?rer ? gi det en kan kalle psykologisk ern?ring til barna. I andre deler av verden har rollen som foreldre et annet innhold.
Under det arbeidet som gj?res internasjonalt p? dette feltet, ligger det et genuint ?nske om ? forbedre barns betingelser.
– ”Barnets beste” sies ? v?re m?let for de to internasjonale konvensjonene. Men dette slagordet har knapt v?rt gjenstand for debatt, konstaterer hun.
Howell understreker at rettighetstenkningen og oppfatningen om hva som til enhver tid utgj?r barnets beste, ikke er noe som eksisterer uavhengig av tid og sted, men at de er produkter av sosiale prosesser.
– Mitt prosjekt er ? foreta en slags dekonstruksjon av den kulturelle meningen tillagt familie, foreldre, barn. Den meningen vi har lagt i kategoriene, har endret seg historisk. Dessuten er det stor variasjon fra et krysskulturelt st?sted. Jeg ?nsker ? f? fram at det underforst?tt udiskutable og naturlige er produkter av historiske og sosiale prosesser.
F?lelsesmessige reaksjoner
Howell viser til at praksis rundt adopsjon varierer enormt. I sitt forskningsprosjekt ser hun p? lokale holdninger og praksis – ikke bare i landene som det adopteres til, men ogs? i et utvalg land som det adopteres fra: India, Kina, Romania, Etiopia, S?r-Korea, Russland og Colombia.
– Jeg utf?rer feltarbeid i tre av de landene Norge adopterer fra for ? belyse deres holdninger til adopsjon. Studenter er blitt tilknyttet prosjektet og har utf?rt feltarbeid i andre relevante land. Flere av giverlandene er tidligere koloniland. ? sende barn til velst?ende par i det rike Nord er langt fra uproblematisk og vekker f?lelsesmessige og politiske reaksjoner innad i disse landene.
Howell peker p? at adopsjon i stadig st?rre grad faller inn under myndighetenes makt.
– Landene som har ratifisert Haag-konvensjonen, forplikter seg til ? opprette nasjonale institusjoner for ? h?ndtere adopsjon. Det er et mylder av lovgivning som befatter seg med familielivet: familielovgivning, skilsmisselovgivning, navnelovgivning og s? videre. I tillegg til adopsjonslovgivningene. Det som ang?r familien, er i langt st?rre grad regulert innad i landene enn noe annet omr?de. Dette er et vestlig fenomen som er i ferd med ? eksporteres til andre land.
Giverlandene er tvunget inn i lovgivningsprosesser. Det er ?kende byr?kratisering, standardisering av verdier og prosedyrer. Blant annet m? adopsjonslover v?re p? plass f?r landene kan adoptere ut.
Antropologen ?nsker ? se hvordan den vestlige rettighetstenkningen reageres p? i andre land. Intensjonen er ? finne ut hvordan disse landenes kulturelle forst?else blir p?virket av vestlige begreper om menneskerettigheter, og s?rlig hvilken mening uttrykket ”barns beste” blir tillagt.
Ikke entusiasme
Hvilke tegn til tilpasning, inkorporering, motstand og avvisning av de vestlige ideene er det mulig ? observere blant mennesker som er direkte involvert i adopsjon i de ulike giverlandene?
– Det finnes klare spor av den vestlige tenkem?ten i nyere lovgivning og adopsjonspraksis i giverlandene. Med andre ord: Det skjer en globalisering av vestlige begreper og verdier som vektlegger ulike typer rettigheter. I bunnen ligger en normativ ambisjon om ? etablere ett felles moralsk univers. Men den vestlige forst?elsen av barn og foreldre og hva som er deres beste, blir ikke n?dvendigvis m?tt med ”entusiasme” i de landene hvor det adopteres barn fra. I mange tilfeller har det v?rt en viss motstand som igjen har p?virket tenkning og praksis i mottakerlandene, konstaterer Howell.