Hva er globalisering?

Egentlig liker de ikke begrepet ¡±globalisering¡±. I stedet har sosialantropologene ved UiO valgt ? bruke betegnelsen ¡±transnasjonal¡± n?r de har satt navn p? sitt forskningsprogram: Transnational flows of concepts and substances. Det er med andre ord snakk om flyt av b?de begreper, forestillinger, gjenstander og personer p? tvers av landegrenser.

¨C Sosialantropologer har alltid v?rt globalt orientert ved at forskerne har studert kulturer over hele kloden, ogs? utenfor det man kan kalle de store, vestlige ¡±nyhetssonene¡±. Samtidig har vi i faget paradoksalt nok bare det siste ti?ret v?rt opptatt av globalisering som fenomen. Vi har v?rt flinke til ? drive n?rstudier av samfunn, men har kanskje ikke v?rt like bra p? ? fange opp endringsm?nstre og st?rre bevegelser. Dette er noe av det vi ?nsker ? gj?re noe med, og vi tror sosialantropologer kan komme med gode bidrag i denne sammenhengen, forteller leder for programmet, f?rsteamanuensis Marianne Lien.

Hun forklarer at skepsisen til selve begrepet ¡±globalisering¡± blant annet skyldes at sekkebegrepet fort kan komme til ? dekke over mange ulike typer prosesser og derfor ikke er s?rlig analytisk fruktbart.

¨C Skepsisen blant antropologene er ogs? av metodisk art. Antropologenes styrke har v?rt ¨C og er ¨C i tette unders?kelser av ting som er i ro. Hvordan overf?re denne tiln?rmingen til fenomener som er i bevegelse? Faget har hatt en tendens til ? rette forskningen inn mot ¡±lukkede steder¡±, men hva skjer n?r fokus er p? flyt og forflytning? Et m?l med v?rt program er ? eksperimentere med metoden for bedre ? kunne fange opp bevegelse, samtidig som vi holder fast p? den dybdeinnsikt som langvarige og ¡±n?re¡± feltarbeid kan gi, sier Lien.

Det globale i det lokale

Hva kan s? antropologene si om ¡±den globale landsbyen¡± som ikke ?konomer, statsvitere eller medievitere kan?

¨C Det globale kommer alltid til uttrykk lokalt. Globalisering med stor G finnes ikke. Det er ikke noe abstrakt fenomen, men konkretiseres i folks hverdag. Vi peker p? linjer fra det lokale som peker ut over sted og som bringer individene ut over det lokale niv?. Globalisering er en mengde prosesser, og det finnes mange former for transnasjonal flyt. Med v?re tiln?rminger pr?ver vi ? forst? noen av disse prosessene bedre, sier Lien.

Rent konkret forsker hun og kollegene p? alt fra oppdrett av atlantisk laks i Tasmania, dominikanske innvandrere i New York, adopsjon av barn og holdninger til reproduksjon i form av handel med s?d og menneskeegg, forholdet til historien blant norskamerikanere i Midtvesten og flytting av blant annet bygninger fra USA til Vestlandet, samt flyten av konsulentbransjens mange trendsettende ideer som s?rlig kommer til Europa fra USA. I tillegg blir det gjort en fagteoretisk studie av globaliseringsbegrepet i antropologien. (Se faktaramme)

¨C Nettopp gjennom sammenlikning av ganske ulike fenomen h?per vi ? belyse ulike dimensjoner ved det som omtales som globalisering, sier hun.

Prosjektet er et fire?rig strategisk universitetsprogram ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og avsluttes i ?r.

Noe st?r stille

For at noe skal kunne v?re i bevegelse, m? noe annet v?re i ro. Dette er kanskje en banalitet. Men hva som st?r stille n?r noe annet er i flyt, er et mer komplisert sp?rsm?l. I forbindelse med forskningsprogrammet er forskerne blitt mer observante p? samspillet mellom det bevegelige og det bestandige.

¨C Vi ser blant annet at forholdet til sted har f?tt en ny betydning. Mange s?ker faste holdepunkter som gir mening, og stedene blir tillagt nye identitetsskapende funksjoner. Det oppst?r et behov for ? fortolke stedet som unikt, gjerne i verdenssammenheng. N? er det ikke Alvdal mot Tynset som gjelder, men ¡±Alvdal¡± mot resten av verden. Forestillinger om natur spiller en viktig rolle her, hva som er spesielt med naturen p? det enkelte sted. Samtidig f?r slektskap en annen rolle i folks bevissthet. Interessen for blodsb?nd og r?tter ser ut til ? f? n?ring av globaliseringsprosessene. Man kan liksom ikke v?re et helt menneske uten ? f? klarhet i sitt biogenetiske opphav. Dette er et relativt nytt fenomen, sier Lien og legger til at selve debatten om globalisering er et globalt prosjekt som er kulturelt betinget.

Hva er nytt?

At kulturelle impulser, personer og gjenstander har beveget seg over til dels store geografiske avstander, kan neppe sies ? v?re et nytt fenomen. Likevel kan vi f? inntrykk av at vi n? lever i en ny tidsalder med kloden som en landsby hvor hele menneskeheten lever i tett sameksistens. Men er det egentlig noe kvalitativt nytt med den ¡±globaliseringen¡± vi snakker om i dag?

¨C N?r det gjelder flyt av kapital og teknologi som f?r umiddelbare konsekvenser, tror jeg det er rimelig ? si at vi lever i en ny tid. Jeg er mer usikker n?r det gjelder det at personer flytter p? seg. Riktignok skjer denne flyten raskere og i et st?rre omfang enn tidligere, men det er ikke sikkert at det er noe kvalitativt nytt ved dette. Sp?rsm?let om hva som er nytt eller gammelt, er imidlertid feil stilt. Vi er mer opptatt av hva som er nye kontekster for de transnasjonale bevegelsene. Vi er ikke prim?rt opptatt av kvantitative sprang i denne interaksjonen, men hva som er kvalitativt forskjellig, sier Lien.

Se: www.sai.uio.no/forskning/global/index.html