En ny situasjon er oppst?tt ved universitetet: produktivitet innen forskning og utdanning gir n? direkte uttelling n?r ?konomiske midler skal fordeles. Men hva med den tredje av kjerneaktivitetene ved universitetet – formidling?
For fire ?r siden vedtok Det akademiske kollegium ? styrke forskningsformidlingen ved UiO. Sp?rsm?let er om de tiltakene som den gang ble vedtatt, er tilstrekkelige. I oktober i fjor ble et utvalg nedsatt for ? utrede problemstillingene: B?r UiO innf?re en budsjettmodell som ogs? bel?nner forskningsformidling? Hvis ja; hvordan b?r en slik modell se ut?
– Vi har registrert stor interesse fra andre forskningsinstitusjoner om hvilken modell for bel?nning vi ville komme fram til. Mange universiteter deler ut priser for god formidling, men knapt noen har insentivsystemer for formidling, konstaterer dekan ved Det teologiske fakultet, professor Helge Kvanvig, som har ledet utvalget.
Ja til bel?nning
I midten av januar i ?r fikk rektor dr?ftingsnotatet ”Formidling som teller” p? sitt bord. Og et samlet utvalg konkluderer: Det er behov for et nytt bel?nningssystem for formidling. Utvalget viser til at universitetets legitimitet avhenger av om kunnskapen n?r ut til samfunnet.
Kvanvig mener at formidling er en naturlig del av en forskningsprosess.
– Uansett hvor basal forskningen er, s? er det naturlig at forskeren ogs? tenker igjennom hvordan han eller hun skal redegj?re for forskningen for et bredere publikum. Denne ?penheten mot publikum er et sunnhetstegn for hele forskningsprosessen og kan virke som en stimulans tilbake til forskningen.
Uenige om virkemidler
Hvilke virkemidler er s? best egnet til ? gi formidlingen den plass den b?r ha ved universitetet? P? dette sp?rsm?let gir ikke utvalget et samlet svar. Vurderingene av hvor stor faren er for negative konsekvenser ved ? innf?re forskjellige insentiver for formidling, er forskjellige.
Et flertall av utvalget g?r inn for en todelt modell basert b?de p? bel?nning etter registrert produktivitet og tildeling av midler etter s?knad.
– Vi har funnet fram til en modell som b?de bel?nner individuell innsats og strategisk innsats fra et st?rre fagmilj?, presiserer Kvanvig.
I oktober i fjor ble Frida tatt i bruk til registrering av all forskningspublisering ved UiO. Opplysningene som legges inn i dette systemet, vil utgj?re en del av finansieringsgrunnlaget for enhetene.
– V?r gjennomgang viser at Frida ikke har n?dd sin endelige form. Slik systemet er n?, er det uegnet til ? registrere formidlingsinnsatsen, p?peker Kvanvig.
Ved bel?nning ut fra registrering av formidlingsinnsats er det de ferdige produktene som ligger til grunn for tildeling av midler. Det er grunnenheten der forskeren arbeider som skal tilgodesees. Egenrapportering i Frida og sentral registrering gjennom et utvalg databaser og registre, skal v?re grunnlaget for tildeling av midler.
Strategisk satsing
Utvalget g?r ogs? inn for ? bel?nne formidling gjennom tildeling av midler etter s?knad. Institutter og fakulteter skal dermed kunne sette av ressurser dersom deres kunnskap skulle komme til ? bli s?rlig etterspurt fra medier og samfunnet for ?vrig. De strategiske midlene skal ogs? gj?re det mulig for enhetene ? planlegge sin formidlingsaktivitet. Strategiene kan rettes mot spesielle tiltak eller mot et bredere samfunnsfelt over et lengre tidsrom. Her er det prosesser og tiltak som bel?nnes, framfor ferdige produkter.
Utvalgets flertall mener at et system som kun er basert p? denne typen bel?nning, ikke vil stimulere tilstrekkelig slik at formidling blir en normal del av forskernes virke. Det vil heller ikke gi formidling det l?ftet som er n?dvendig for ? n? universitetets m?lsettinger.
Flertallet mener at en todelt bel?nningsmodell tar hensyn til de store forskjellene som eksisterer mellom fagmilj?ene n?r det gjelder formidling. N?r b?de produktivitet og skj?nnsmessige vurderinger ligger til grunn, vil det kunne stimulere b?de formidlingens kvantitet og kvalitet.
– Mye faglig virksomhet ved UiO er skjult, b?de forsknings- og formidlingsvirksomhet. Det er viktig at virksomheten registreres og at den gjennom registreringen blir sett, poengterer Kvanvig.
Utvalget er alts? delt i sitt syn p? insentivsystemer som knytter seg til den enkeltes innsats. Mindretallet har innvendinger mot ? innf?re bel?nning basert p? registrering.
Tviler p? effekt
– Jeg tror det er overveiende sannsynlig at det ? innf?re formidling som tildelingskriterium til sentre og institutter, ikke vil fungere etter hensikten, sier f?rsteamanuensis i sosiologi, Lise Kj?lsr?d, som utgj?r mindretallet.
– ? premiere formidling gjennom budsjettmodellen, er ikke nok til ? f? de enkelte forskere til ? gj?re noe de ellers ikke ville ha gjort. Men det vil synliggj?re en aktivitet som likevel finner sted. Ansatte f?r, med en slik ordning, mer legitime grunner til ? s?ke om frikj?p fra andre oppgaver. Tapt forskningsinnsats og mindre forskningsbasert undervisning kan bli en u?nsket f?lge av dette, sier hun.
Kj?lsr?d mener at premiering av formidlingsinnsats ogs? er mer s?rbar for oppfinnsomme tilpasninger enn premiering av forskningsinnsats.
– Grunnenhetene er avhengig av penger. Fristelsen til ? lage lure l?sninger for seg selv, er stor. Det eksisterer gode kontrollordninger i forskningsprosessen. Formidlingsaktivitet blir helt annerledes behandlet i fagmilj?er og forlag. I uheldigste fall kan konsekvensen bli langt flere bidrag i offentligheten med lav kvalitet. En slik utvikling vil skade universitetets renommé, p?peker hun.
– Selv om en i utgangspunktet g?r inn for skarp kvalitetskontroll, tror jeg det kan skli ut. Dette kan bli som ? selge strikk i metervis, en fristes til ? trekke mer i den over tid, frykter Kj?lsr?d.
Utvalget har foruten Kvanvig og Kj?lsr?d best?tt av Per Brodal (Det medisinske fakultet), Nils Christophersen (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet) og redakt?r for Apollon, Johannes W. L?vhaug. N? skal fagmilj?ene selv f? uttale seg. Utredningen sendes p? ordin?r h?ring, og m?let er at Universitetsstyret skal f? saken til behandling p? sitt m?te i juni i ?r.