Flyr h?yt – forurenser mer

– Forurensning fra fly kan reduseres dersom man flyr lavere, hevder Michael Gauss i en ny doktorgrad. Fly oppe i stratosf?ren er verstingene og en medvirkende ?rsak til global oppvarming, sier Gauss, som sp?r ?kt drivhuseffekt i fremtiden.

Av Linn Stalsberg
Publisert 1. feb. 2012

FLYFORURENSING: Fordeling av NOx-endringer (nitrogenoksider) som skyldes fly i januar og juli 2000 i rundt 10 kilometers h?yde (hvor effekten er st?rst). Enheten er pptv (parts per trillion by volume). 1 pptv tilsvarer ett molekyl blant en billion ”luftmolekyler”. Dette h?res ikke mye ut, men kan ha en stor effekt p? atmosf?rekjemi og klima.

S?rlig er det supersoniske fly Michael Gauss har v?rt opptatt av, det vil si fly som beveger seg fortere enn lyden og som flyr h?yere enn andre fly. Den nylig innstilte Concorde var en slik maskin. Gauss forsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og han er den f?rste som har regnet p? ulike flyh?yder p? denne m?ten.

– Selv om Concorde n? er borte, forskes det p? liknende fly for fremtiden. Markedet bestemmer om det skal lanseres supersoniske fly igjen, og Europa ligger lengst fremme i denne forskningen, sier Gauss.

Ogs? de nye supersoniske flyene vil trafikkere stratosf?ren, som ligger rett over troposf?ren, der vanlige fly for det meste oppholder seg. Problemet er at det i stratosf?ren ikke finnes regn, skyer og kjemiske prosesser som effektivt renser opp, slik som i troposf?ren. Utslipp fra fly har derfor mye lettere for ? hope seg opp i stratosf?ren, forklarer Gauss.

Over Nordpolen

Han har ogs? forsket p? vanlige fly som n? og da sniker seg helt opp i stratosf?ren.

– Vanlige fly beveger seg n?r overgangen mellom troposf?ren og stratosf?ren. P? h?ye breddegrader, over Nordpolsomr?det eller Gr?nland, flyr de ofte i stratosf?ren som er lavere her av meteorologiske grunner, forklarer Gauss. Flyr du for eksempel til Los Angeles over Gr?nland, er du dermed med stor sannsynlighet oppe i stratosf?ren. F? meters forskjell p? flyh?yde kan dermed f? store milj?messige konsekvenser.

– Noen flyselskaper vurderer n? ? fly direkte fra Asia til USA over Nordpolen, fordi dette er korteste distanse - og i dag mulig p? grunn av politiske forhold og tekniske fremskritt. Forurensning her kan ha stor p?virkning p? klima, s?rlig p? sommeren, n?r sollys bidrar til mer ozondannelse, sier Gauss.

– Hvorfor er det s? interessant akkurat hva som skjer i stratosf?ren?

– Fordi utslippene her skjer i et omr?de der forurensningsgasser hoper seg opp i langt st?rre grad og hvor det ikke finnes andre menneskelige utslipp. Samtidig er det en voldsom ?kning i flytrafikken, sier Gauss.

Michael Gauss

FRYKTER MER FORURENSING: Michael Gauss Foto: Ola S?ther(?)

Stor effekt

– Hvor alvorlig er forurensningen som skjer i stratosf?ren?

– Det er ingen katastrofe, men effekten er likevel stor. S?rlig n?r det gjelder klima og ozondannelse, spiller fly en viktig rolle. Forurensning fra fly f?rer til mer ozon som igjen f?rer til oppvarming av kloden, sier Gauss.

– Er flyselskapene klar over dette?

– Ja, de er det, fordi vanlige mennesker er opptatt av milj?. Enkelte selskap har derfor satt i verk noen tiltak, for eksempel Lufthansa og SAS. Men milj?satsingen i flybransjen er langt fra tilstrekkelig, sier Gauss, som har innsett at det handler om penger, ogs? flere kilometer over jordoverflaten.

– Luftmotstanden er sterkere lengre ned, og flyene m? derfor bruke mer drivstoff dersom de skal fly lavt. Dette betyr dyrere flybilletter, noe som strider mot dagens utvikling hvor det stadig skal v?re billigere billetter, sier Gauss. P? grunn av billige flypriser ?ker dermed flytrafikken.

– Jeg tror flytrafikken vil ?ke med rundt fem prosent hvert ?r frem til 2020. Deretter kan det oppst? en metning i markedet. Men det kommer an p? hva som skjer med u-land og s?kalte ”terskelland”, som Kina. Hvis for eksempel kineserne begynner ? ta helge- og shoppingturer i fly, vil utviklingen i flytrafikk bare fortsette, sier Gauss.

”Ond ozon”

I tillegg til ? se p? flyforurensning har Gauss studert luftkvaliteten her nede p? landjorden.

– Nede p? bakken vil vi ikke ha ”ond ozon”, slik som skapes av nitrogenoksid, karbondioksid og hydrokarboner fra biler, industri og skogsomr?der. Dette er helseskadelig for landbruket, for lunger og pust. I Norge er ikke dette et stort problem enn?, men vi ser konsekvensene i storbyene i Europa og Nord-Amerika, der man om sommeren kan bli bedt om ? holde seg innend?rs p? grunn av slik forurensning, forklarer Gauss.

Han tror at denne utviklingen bare vil fortsette.

– Hva kan vi gj?re?

– Standardsvaret for ? l?se dette problemet er ? redusere energiforbruket, men jeg har bodd p? denne planeten lenge nok til ? innse at det ikke kommer til ? skje. Samtidig ser vi at behovet for luksus knyttet til utslipp ?ker i andre deler av verden, s?rlig i ?sten, og s?rlig n?r det gjelder biler. Men vi kan jo ikke nekte andre ? kj?pe seg biler! L?sningen er ? finne opp teknologi som reduserer utslipp.

– Hva foresl?r du?

– Vi kan se p? alternative drivstoffer, som for eksempel flytende hydrogen, n?r det gjelder fly. Da vil det eneste utslippet av betydning bli vanndamp som har en mindre drivhuseffekt enn karbondioksid som slippes ut i store mengder fra vanlige fly.

Ikke optimist

Gauss er imidlertid ikke optimistisk med hensyn til milj?et for fremtiden.

– Milj?bevisstheten g?r nedover, milj? er ikke trendy lenger. Mange folk ser ut til ? v?re lei av klimadebatten. Dessuten finnes det alltid noen som synes milj?forskning er tull, og disse f?r mye oppmerksomhet i mediene, sier Gauss.

– Folk synes vel ikke de merker s? mye til klimaendringene, kanskje?

– I den rike delen av verden har vi alltid r?d til ? flytte p? oss eller innf?re tiltak n?r klimaet endrer seg. Det har for eksempel ikke folk i Bangladesh. Klimaendringene f?r st?rre utslag der, sier Gauss.

Michael Gauss er med i forskningsgruppen til Ivar Isaksen ved Universitetet i Oslo som har forsket p? milj? med st?tte fra blant andre EU og Norges forskningsr?d. Gruppen bidrar ogs? til FNs klimapanel. Gauss jobber n? i 澳门葡京手机版app下载sr?dets prosjekt AerOzClim.

Publisert 1. feb. 2012 12:03 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09