Dette viser en unders?kelse fra i fjor gjennomf?rt av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
- Det er litt paradoksalt at vi nesten har hatt en stagnasjon p? 1990-tallet i n?ringslivskontakt, siden dette har v?rt et tema med stor oppslutning i denne perioden. Men det kan til dels skyldes at n?ringslivet i Norge er relativt "low tech". Universitetene har p? sin side hatt mye ? gj?re med andre ting, s?rlig massetilstr?mningen av studenter. I tillegg er det f?rst fra i fjor at 澳门葡京手机版app下载 om forskning og utvikling har v?rt skattemessig attraktivt for bedriftene, sier forsker Magnus Gulbrandsen, som sammen med NIFU-kollega Jens-Christian Smeby har gjennomf?rt unders?kelsen.
I 2001 var 5,8 prosent av norske universiteters utgifter til forskning og utvikling (FoU) finansiert av n?ringslivet, en liten ?kning fra foreg?ende ?r. Niv?et er nesten det samme som gjennomsnittet for OECD-landene. I OECD-sammenheng er det Canada som skiller seg ut med om lag 13 prosent n?ringslivsfinansiering. Dette skyldes i f?rste rekke gunstige skatteregler for satsing p? FoU. I 1983 var 3,5 prosent av forskningen ved universitetene i Norge n?ringslivsfinansiert.
Store fagforskjeller
Ikke overraskende er det store forskjeller mellom fagomr?dene. Det er teknologene som har mest n?ringslivskontakt, men finansieringen fra bedrifter p? individniv? har likevel i l?pet av 1990-tallet blitt noe redusert for denne gruppen. Innen samfunnsvitenskapene har b?de kontakt med og finansiering fra n?ringslivet ?kt betraktelig i l?pet av 1990-tallet i forhold til det foreg?ende ti?ret. For humanister er det ingen endringer.
- At de tradisjonelle samfunnsvitenskapene er blitt mer attraktive, kan blant annet ha sammenheng med at mange bedrifter ?nsker ? forst? organisasjons- og ledelsesutfordringer som f?lge av ? ha virksomhet i flere land, sier Gulbrandsen. Nesten halvparten av fast vitenskapelige ansatte ved universitetene som mottok n?ringslivsst?tte, karakteriserte forskningen sin som "anvendt". Men 40 prosent av dem karakteriserte imidlertid virksomheten som "grunnforskning" og bare ti prosent som "utviklingsarbeid". Andelen som karakteriserer sin faglige virksomhet som "utviklingsarbeid", er faktisk h?yere blant personale uten ekstern finansiering. Rundt en fjerdedel av alle forskerne mente oppdragsforskning introduserte nye og spennende problemstillinger p? fagfeltet. En femtedel opplevde 澳门葡京手机版app下载et med n?ringslivet som problematisk i forhold til forskningens uavhengighet, men bare en av ti med faktisk 澳门葡京手机版app下载 var enige i dette. Hele sju prosent av de vitenskapelig ansatte fortalte at forskningen hadde resultert i patenter og ti prosent i "kommersielle produkter". Sju prosent fortalte at forskningen hadde bidratt til bedriftsetableringer.
Nye holdninger
- Det har skjedd en holdningsendring ikke bare p? universitetene. I n?ringslivet er ikke "akademiker" et skjellsord slik det i noen sammenhenger var f?r. Man har f?tt st?rre respekt og forst?else for hverandres m?l og arbeidsbetingelser. Bedriftene forholder seg for eksempel annerledes overfor universitetsmilj?ene enn forskningsinstituttene. Overfor instituttene er prosjektstyringen langt sterkere enn det som normalt er tilfellet overfor universitetsforskerne, sier Gulbrandsen.
Han legger til at de store konsernene ofte finansierer universitetsforskning gjennom sponsing av doktorgradsprosjekter.
- P? den m?ten ?nsker for eksempel Hydro eller Statoil ? sikre seg de beste kandidatene, men samtidig ? holde kontakt med relevante fagmilj?er, sier Gulbrandsen.
Han understreker at det p? verdensbasis er f? universiteter som tjener godt med penger p? kommersialisering. Stort sett gjelder dette en h?ndfull universiteter i USA.
Publiserer mer
NIFU-unders?kelsen viser at universitetsforskere som f?r penger eller har kontakt med n?ringslivet, publiserer vesentlig mer enn forskere uten slikt 澳门葡京手机版app下载. Dette gjelder b?de popul?rvitenskapelige publikasjoner og artikler i internasjonale fagtidsskrifter.
Ekstern finansiering generelt ved universitetene har steget langsomt de siste 20 ?rene, fra 27,7 prosent i 1983 til 30,7 i 1999. I siste halvdel av 1990-tallet mottok 76 prosent av alle universitetsansatte ekstern finansiering. NIFU-unders?kelsen viser ogs? at vitenskapelig ansatte med ekstern finansiering publiserer mer enn kollegene uten eksterne midler.
Fakta
- De siste fire ?rene har Universitetet i Oslos inntekter fra forretningsforetak ?kt med over 11 millioner kroner.
- I 1999 fikk UiO 41,4 millioner kroner fra n?ringslivet til eksternt finansiert virksomhet. I fjor var denne summen steget til vel 52,6 millioner kroner.
- Likevel har andelen midler fra forretningsforetak sunket svakt i forhold til andre eksterne midler. I 1999 utgjorde andelen fra forretningsforetak 7,4 prosent i forhold til den samlede eksternt finansierte virksomheten. I fjor var dette forholdstallet 6,7 prosent.
- Totalt fikk UiO nesten 789 millioner kroner til eksternt finansiert virksomhet i 2002. Dette innbefatter blant annet midler fra Norges forskningsr?d, EU, fond og legater, organisasjoner m.m.
- UiOs tilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet og andre departementer (basisvirksomhet) for 2002 var over 2,8 milliarder kroner. Den eksternt finansierte virksomheten kommer i tillegg.
Kilde: ?konomi- og planavdelingen, UiO