Da Jo Klaveness var student, ble de forskerne som 澳门葡京手机版app下载et med n?ringslivet, stemplet som ”industrihorer”. Etter tolv ?r som forsker i Nycomed, den siste tiden som assisterende forskningsdirekt?r, kom Klaveness p? midten av 1990-tallet tilbake til universitetet som professor i legemiddelkjemi. Da var mentaliteten snudd. N? er det blitt prestisjefylt ? drive forskningsprosjekter med st?tte fra n?ringslivet.
- Dreiningen mot kommersialisering skjer uavhengig av de lovendringene som n? er innf?rt. Men slike prosesser g?r langsomt p? universitetene. Jeg er opptatt av at vi f?r til en endring i mentaliteten, at forskerne begynner ? se mulighetene som ogs? ligger i kommersialisering uten at dette g?r ut over den akademiske kvaliteten. Da m? vi begynne ? jobbe med studentene, understreker Klaveness.Han har tatt ut rundt 100 patenter innen farmasi, de aller fleste da han var en av Nycomeds ledende forskere innen kontrastmidler. Han har ogs? patentert oppdagelser gjennom sitt private firma, Drug Discovery Laboratory AS, som han driver med fire-fem ?rsverk i 澳门葡京手机版app下载sparken og med andre private 澳门葡京手机版app下载spartnere. Han har patenter i rundt 40 land, og bare i USA har han 80 bevilgede patenter som omhandler flere markedsf?rte legemidler, noe som er en klar ”norgesrekord”. Klaveness understreker imidlertid at patenteringen ikke er kommet som f?lge av hans virksomhet som universitetsprofessor. Han legger vekt p? at patentering og publisering ikke utelukker hverandre, bare patenteringen kommer f?r publiseringen.
Ingen melkeku
Klaveness mener at mye universitetsforskning er preget av passiv kunnskapstilegnelse og i for liten grad er rettet mot kreativ probleml?sning.
- Patenterbare oppdagelser kommer ofte som resultat av kreativitet ved at man setter seg ned med et konkret og praktisk problem som skal l?ses. For f? universitetsforskere har arbeidet andre steder enn i akademia og er derfor for lite kjent med tankegangen i andre deler av samfunnslivet. P? universitetet blir man ikke motivert til kreativitet. Se for eksempel p? sabbats?ret som forskere tar med jevne mellomrom: I stedet for ? dra til et annet universitet i utlandet, som mange gj?r, burde man hatt et opphold ved en st?rre forskningsavdeling i en bedrift. I overskuelig framtid har Klaveness ingen tro p? at kommersialisering av forskningen vil bli en ?konomisk melkeku for universitetene i Norge.
- Man kan ikke sammenlikne seg med Stanford University i California hvor man i en ?rrekke har bygd opp et stort og profesjonelt apparat for ? bidra til kommersialisering. I USA er dessuten mentaliteten helt annerledes. Det vil ta lang tid, trolig flere ti?r, f?r vi kan regne med ? se noen ?konomisk avkastning for eksempel ved UiO. Vi m? begynne med bevisstgj?ring og med ? motivere studentene til ? bli slike kreative probleml?sere som jeg etterlyser, sier han.
Innen legemiddelforskningen er det under én prosent av alle patenter som ender opp som markedsf?rte produkter. I industriell sammenheng er det vanlig at det g?r med tolv ?r og én milliard amerikanske dollar for ? utvikle et legemiddel fra idéstadiet til produksjon.
Positiv, men tvilende
Klaveness er positiv til at universitetene n? som institusjon er forpliktet til ? involvere seg i kommersialiseringsvirksomhet, men stiller seg tvilende til om institusjonene er i stand til ? h?ndtere dette p? en god m?te.
- Det m? ikke utvikle seg til mer byr?krati, slik at UiOs administrasjon virker som en hemsko p? de f? forskerne som faktisk ?nsker ? kommersialisere sin kunnskap. Men dersom man f?r utviklet st?ttefunksjoner til folk med gode ideer, er dette bare bra. UiOs st?tte m? fungere som en inspirasjonskilde, ikke som en klamp om foten. P? dette feltet trenger vi ikke flere byr?krater, men mer ”action”. Personlig synes jeg tiltak som Gründerskolen er bra, sier Klaveness.
Han understreker at det er store pengebel?p involvert i patentering. Skal man s?ke patent i flere land, kan summene bli sekssifrede. I tillegg m? man ofte f?lge opp med dialog og argumenter overfor patentmyndighetene, noe som er tidkrevende og fordrer grundig fagkunnskap. Tidspresset er ogs? stort - hvis man ikke er f?rst ute med ? s?ke patent, er l?pet kj?rt.
- Selv har jeg skrevet patents?knader p? under 24 timer. Forskersamfunnet er stort, og ideer har en tendens til ? utvikles simultant flere steder. Derfor er det stort trykk for ? v?re f?rst ute med noe som ”ligger i lufta”, sier Klaveness.
Profesjonelle selgere
Kommersialisering er heller ikke bare ? selge patenter eller ideer, men det inneb?rer ofte st?rre 澳门葡京手机版app下载sprosjekter mellom fagmilj?er. Skal en universitetsforsker 澳门葡京手机版app下载e med et konsern, kan ikke vedkommende bare dukke opp med en bunke vitenskapelige publikasjoner under armen. Det kreves profesjonelle salgsfolk som sitter p? god etterretning om hva bedriften faktisk er ute etter av kunnskap.
Klaveness er ikke sikker p? at universitetene forst?r hvor store ressurser som kreves for ? drive slik virksomhet. N?r n? Universitetet i Oslo skal ansette en patentmedarbeider, h?per han at det velges en person som kan dra rundt for ? inspirere fagmilj?ene til kommersialisering, mer enn ? bli en saksbehandler.
Han er ikke s?rlig bekymret for at kommersialisering vil inneb?re forskningsetiske problemer for Universitetet i Oslo.
- Til det er denne aktiviteten altfor beskjeden i dag. P? sikt kan det selvsagt tenkes at det tipper over, men vi er langt unna i dag. Det vil neppe skje i min tid at grunnforskningen vil lide fordi alle er opptatt av nytteforskning. Snarere tror jeg at universitetene vil v?re tjent med ? vise at de ogs? kan levere anvendbar kunnskap. Dette vil styrke universitetenes samfunnsmessige legitimitet og ogs? kunne f?re til ?kte bevilgninger til grunnforskning, mener Klaveness.
Fakta
Kriterier for patentering:
1) Patentet m? l?se et problem. 2) Ideen m? v?re ny, den m? ikke tidligere v?re publisert eller offentlig tilgjengelig. 3) Patentet m? ha s?kalt ”oppfinnerh?yde”, det vil si at det m? inneb?re noe mer enn en gjennomsnitts fagmann kan utvikle.