Et resultat av forskningen til Kjetil Taskén (37) kan ligge p? bordet i form av en pille om fem til seks ?r. Denne pillen skal bedre immunforsvaret til HIV-infiserte, og dermed forhindre at HIV utvikler seg til AIDS.
Taskén har allerede i seks ?r ledet en forskningsgruppe p? 15-20 personer ved Institutt for medisinsk biokjemi ved Universitetet i Oslo. Faglig sett ligger gruppen blant de fremste i verden innen sitt felt. Taskén er en ettertraktet foredragsholder og har publisert over 110 artikler i ledende tidsskrifter som Science, Cell og Nature Cell Biology. I fjor h?st fikk Taskén Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere.
– Det er en stor anerkjennelse ? f? denne prisen. I og med at det er en nordisk medisinsk pris, gir det en synlighet til arbeidet v?rt, smiler en forn?yd Kjetil Taskén. I begrunnelsen til prisutdelingen st?r det blant annet: ”Han har p? beundringsverdig vis klart ? bringe kunnskap fra grunnleggende cellebiologi via dyreeksperimentelle studier til klinisk forskning.”
Feil p? bremsene
Sentralt i forskningen til Taskén st?r T-cellene eller T-hjelpecellene, som er en del av kroppens indre immunforsvar. T-cellene er hvite blodlegemer som har til oppgave ? uskadeliggj?re virus som har kommet inn i kroppen.
– Det vi har gjort, er ? kartlegge bremsemekanismene til T-cellene i immunforsvaret v?rt. Vi har sett p? hvilke mekanismer som holder T-cellene i ro i kroppen; de hviler og hviler og hviler, for s? ? respondere n?r fremmedlegemer som virus invaderer. Jobben til bremsesystemet er ? holde T-cellene i ro s? lenge ikke virus er til stede. N?r kroppen blir utsatt for HIV, humant immunsvikt virus, angripes T-cellene, og det skjer en ?kning i bremsemekanismene slik at cellene ikke kan aktiveres. T-cellene blir dysfunksjonelle, forklarer Taskén.
Med de medisinene mot HIV som er p? markedet i dag, kan man ?ke antall T-celler, men cellene virker ikke optimalt. Pasienten blir friskere, men blir motstandsdyktig mot medisinene p? sikt og vil uunng?elig utvikle AIDS. AIDS st?r for ervervet immunsvikt syndrom og kjennetegnes ved at immunforsvaret er s? nedkj?rt at det ikke klarer ? forsvare kroppen mot det stadige angrepet av virus, bakterier og sopp som den til all tid er utsatt for. Ufarlige infeksjoner som bronkitt og influensa blir livstruende.
Blir resistente
– De medisinene vi er i ferd med ? utvikle, vil oppheve bremsefunksjonen. For tiden jobber vi med to ulike strategier; i det ene prosjektet gir vi n? medisinen til HIV-infiserte pasienter, i det andre prosjektet er vi kommet til cellestudier, sier Taskén. 澳门葡京手机版app下载 innen HIV og AIDS p? verdensbasis har forel?pig ikke resultert i en universalvaksine mot HIV. Det finnes ulike typer av HIV bare i ett og samme menneske, noe som problematiserer arbeidet med ? finne en vaksine som kan motvirke alle typene. I tillegg blir viruset fort resistent mot de ulike vaksinene p? grunn av sin evne til hurtig ? forandre seg.
– Mennesker som er infisert med HIV og som er immunkompetente, det vil si som har et intakt og velfungerende immunsystem, vil ha en bedre effekt av terapeutisk 澳门葡京手机版app下载ing. En antiviral behandling vil sl? viruset ned i kjelleren. Men n?r man slutter med antivirale medikamenter, vil infeksjonen ?ke litt etter litt. En vaksine mot HIV samtidig som en stimulerer immunsystemet, vil ha den beste effekten, mener Taskén.
Pr?ver ut behandling
澳门葡京手机版app下载sgruppen til Taskén jobber for tiden ogs? med to prosjekter for ? utvikle en medisinsk behandling av HIV-infeksjon. I det ene prosjektet pr?ver de n? ut en allerede eksisterende medisin for revmatikere p? HIV-infiserte sammen med klinikere p? Rikshospitalet og Ullev?l Universitetssykehus.
– Vi har gjort en liten klinisk studie allerede p? medisinen i 澳门葡京手机版app下载 med professor Stig Fr?land og overlege P?l Aukrust p? Rikshospitalet. Hvis alt g?r som vi h?per, kan en eventuell behandling v?re tilgjengelig p? markedet om en fire til fem ?r, sier Taskén.
Revmatikermedisinen fungerer p? en slik m?te at den hemmer produksjonen av et stoff som bremser T-cellene ved ? binde seg til mottakermolekyler p? utsiden av cellen, i motsetning til ? hemme cellen innenfra.
– N?r det gjelder det andre prosjektet vi jobber med, g?r det ut p? ? utforme et nytt stoff som skal hemme bremsemekanismen innenfra i cellene. Her har vi mye ? gj?re. Vi holder n? p? ? ”snekre p? stoffet” kjemisk. Deretter skal vi gj?re fors?k p? dyr, f?r vi kan pr?ve det ut p? mennesker. I tillegg kommer det formelle med dokumentasjon av et nytt legemiddel. Trolig vil en ny medisin ikke v?re p? banen f?r om en seks til syv ?r, sier Taskén.
Ufattelig tragedie
AIDS er i dag en av verdens verste sykdomsepidemier. 42 millioner mennesker var i 2002 infisert med HIV-viruset. I Botswana i Afrika har over 30 prosent av befolkningen viruset, og gjennomsnittlig levealder var i 2001 kun 35 ?r mot 65 ?r i 1985.
– AIDS er en kjempetragedie vi enn? ikke fatter. En behandling i form av en immunstimulerende tablett i i-land vil selvf?lgelig ogs? kunne gis i u-land, men her er det mer komplisert. Det er ikke bare et sp?rsm?l om pris, men ogs? et sp?rsm?l om infrastruktur i form av leger, oppf?lging av pasienter, et tilgjengelig laboratorium og at pasientene kan ta en pille p? et gitt tidspunkt hver dag. Det at behandlingen blir enklere og billigere, vil gj?re at den n?r flere, men det er nok ogs? helt n?dvendig med en vaksine mot HIV, sier Taskén.
I forbindelse med legemiddelutviklingen fra forskningen innen signalstoffer og signalveier i cellene har Taskén med flere dannet et eget bioteknologifirma ”Lauras” med nettadressen http://www.lauras.no Firmaet har patentrettighetene til medisinene som blir utviklet.
Fakta
Anders Jahres medisinske pris for yngre forskere p? 400 000 kroner delte Kjetil Taskén i fjor med Kalle Saksela ved Universitetet i Tampere. Saksela fikk prisen for sine studier av HIV-virusets egenskaper og mekanismene for infeksjon og utvikling av AIDS. Hovedprisen gikk til Carl Erik Mogensen ved Aarhus Universitet for hans forskning p? sukkersyke og nyresykdom. Anders Jahres medisinske priser deles ut hvert ?r til ledende medisinske forskere i Norden.