Afrika: Spr?k kan fremme utvikling

Fire ulike forskningsmilj?er ved Universitetet i Oslo har engasjert seg i afrikansk spr?kforskning. Satsingen skyldes f?rst og fremst at mange barn i Afrika f?r ?delagt skolegangen fordi undervisningen foreg?r p? spr?k som elevene ikke mestrer.

COMPUTER-LINGVISTIKK: Fire studenter ved University of Zimbabwe skriver grammatiske regler for en ”syntaktisk parser”. Denne brukes til ? sjekke setningsoppbygging i lokale spr?k. Foto: Daniel Ridings (?)

Av Ingeborg Wiese
Publisert 1. feb. 2012

Det er en klar korrelasjon mellom utvikling og en befolknings muligheter til ? l?re p? egne spr?k. Afrika er sterkt merket av sin kolonifortid. De fleste land valgte engelsk, fransk eller portugisisk som offisielle spr?k etter uavhengigheten, til tross for at dette er importerte spr?k. Det medf?rte blant annet at disse ogs? ble undervisningsspr?k i skolen.

2000 spr?k

Det finnes rundt 2000 spr?k i Afrika, men bare et f?tall av dem har f?tt sin grammatikk beskrevet, og enda f?rre har utviklet et standardisert skriftspr?k. Likevel har det de siste ?rene v?rt en ?kende bevissthet om behovet for ? bli undervist p? afrikanske spr?k. I dag f?r barna det meste av skoleundervisningen p? et spr?k de ikke behersker og som de verken snakker hjemme eller ute blant venner.

Gjensidighet

Alle de fire prosjektene ved Universitetet i Oslo er st?ttet av NUFU (Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og undervisning) og skjer i 澳门葡京手机版app下载 med forskere i henholdsvis Mali, Tanzania/S?r-Afrika, Etiopia og Zimbabwe.

– Det er oppsiktsvekkende at hele fire av til sammen elleve NUFU-st?ttede prosjekter ved Universitetet i Oslo fokuserer p? spr?ksituasjonen i Afrika, sier koordinator for Mali-prosjektet, professor Ingse Skattum.

NORAD og norske bistandspolitiske myndigheter har de siste ?rene gitt utdanning stadig h?yere prioritet, og franskprofessoren tror at det er hoved?rsaken til de store bevilgningene til spr?kprosjekter i Afrika.

Prosjektene involverer b?de norske og afrikanske forskere. I alle programmene inng?r ogs? master- og doktorgradsstudier for afrikanske studenter. Det er en forutsetning at prosjektene baseres p? gjensidighet. De skal fremme utvikling gjennom forsknings澳门葡京手机版app下载, og de kan derfor ikke betraktes som bistand i vanlig forstand.

MALI

– Til tross for en skolereform i 1994 til fordel for nasjonalspr?kene g?r utviklingen sakte i Mali, og behovet for gode l?rere og l?reb?ker er enormt, sier Ingse Skattum.

Mali-prosjektet, som startet i 1996, best?r av elleve spr?kforskere og pedagoger, de fleste lokale. Kompetanse i nasjonalspr?kene ble i f?rste periode f?rst og fremst utviklet gjennom forsknings澳门葡京手机版app下载 – en sosiolingvistisk unders?kelse i 5. klasser i to spr?komr?der – og gjennom doktorgradskurs i de to spr?kene bambara og fulfulde. Ogs? veiledning av masterstudenter inngikk. I annen periode er veiledning av doktorgradsstudenter og utvikling av l?reb?ker prioriterte oppgaver. M?let er at forskningen skal gi konkrete resultater i form av grammatikk- og l?reb?ker som myndighetene vil godkjenne og bruke i blant annet l?rerutdanningen.

– Det er mange som i det stille motarbeider undervisning p? nasjonalspr?k fordi de anser den som annenrangs utdanning. De fleste med posisjoner i Mali i dag har studert i Frankrike eller land utenfor Afrika. Mange foreldre er ogs? engstelige for at tospr?klig undervisning vil svekke franskkunnskapene og dermed mulighetene for deres barn til ? komme seg opp og fram. Fransk er i dag en forutsetning for ? lykkes i samfunnet. Vi m? arbeide for ? endre holdninger b?de hos eliten og hos foreldre og l?rere, understreker Ingse Skattum.

TANZANIA/S?R-AFRIKA

I Tanzania og S?r-Afrika skal forskerne blant annet sammenlikne l?ringseffekten hos barn som blir undervist p? henholdsvis engelsk og kiswahili.

Prosjektet, som skal v?re avsluttet i 2007, er inndelt i tre omr?der: Det f?rste er et komparativt studium av spr?kpolitikken i de to landene de siste 20 ?rene. En annen del blir observasjon av hva som skjer i klasserommet og m?ten l?rerne formidler kunnskap p?. Den siste delen er eksperimentell, i den forstand at barna i noen eksperimentklasser i utvalgte fag vil bli undervist p? henholdsvis kiswahili og xhosa. I kontrollklassene vil elevene bli undervist p? engelsk som normalt.

I S?r-Afrika f?r barna undervisning p? morsm?let bare til og med 3. klasse, i Tanzania ut grunnskolen, det vil si de sju f?rste ?rene. Derfor er utvalgte klasser p? 4.-6. klassetrinn med p? eksperimentet i S?r-Afrika, mens de to f?rste ?rene i videreg?ende skole er tatt med i Tanzania. S?rafrikanske skolemyndigheter har stilt seg positive til eksperimentet, mens undervisningsministeren i Tanzania har vist liten begeistring.

– I Tanzania finnes det rundt 100 morsm?l, men bortimot hele befolkningen snakker kiswahili. Det er meningsl?st at ikke dette spr?ket er undervisningsspr?k helt opp til og med universitetsniv?. F?rst da kan det bli ordentlig utviklet. Engelsk kan tanzanianere og s?rafrikanere l?re som fremmedspr?k, og av l?rere som er utdannet til ? undervise i det, sier koordinator og professor i pedagogikk, Birgit Brock-Utne.

ETIOPIA

– Etiopia er et eldorado for lingvister, med sine fire spr?kfamilier og 84 spr?k, sier koordinator og f?rsteamanuensis i lingvistikk, Kjell Magne Yri.

Hovedform?let med prosjektet som ble startet i fjor, er en omfattende sosiolingvistisk unders?kelse blant elever i 5. klasse, pluss barnas l?rere og deres foreldre. Forskergruppen har valgt elever med fire ulike morsm?l i undervisningen og h?per gjennom sp?rreskjemaer ? f? fram en del fakta om barnas l?rings- og spr?ksituasjon. Med bakgrunn i svarene ?nsker de ? gi noen anbefalinger til myndighetene.

– Lingvistisk institutt i Oslo er sterkt teoretisk orientert, s?kalt kognitiv lingvistikk. V?re etiopiske kolleger kan l?re mye av oss p? dette feltet, mens de p? sin side bidrar med spr?kerfaring, sier Yri. Han ble f?rst kjent med Etiopia som teolog og misjon?r, men ble raskt tiltrukket av lingvistisk arbeid og har blant annet oversatt Det nye testamente til sidaama.

Etiopia har aldri v?rt kolonisert og har siden 1991 f?rt en ?pen og fri spr?kpolitikk. Etiopia regnes som det mest kompliserte spr?komr?det i hele Afrika. Mange bor langs elver og i daler hvor det snakkes flere spr?k. Geografiske forhold kan gj?re at en region har ett spr?k, men en annen har 40.

– Amharisk er et riksdekkende kommunikasjonsspr?k, men p? grunn av politisk rivalisering har sterke krefter ?nsket ? svekke det. I begynnelsen opplevde etioperne den spr?klige friheten positiv, men etter hvert f?ler mange seg lurt. De forst?r at de blir tilsidesatt i det etiopiske samfunnet hvis de bare snakker sitt lokale spr?k. Derfor vil mange ha amharisk tilbake som undervisningsspr?k fra f?rste klasse allerede, selv om det er et fremmedspr?k for sv?rt mange, sier han.

ZIMBABWE

Resultatet av ti ?rs forsknings澳门葡京手机版app下载 med Universitetet i Zimbabwe er konkret nok: En hel liten stabel med ordb?ker p? shona og ndebele, de to st?rste spr?kene i landet. Prosjektet innen leksikografi og datalingvistikk i Zimbabwe er det eldste og st?rste av de fire. I tillegg til kompetanseoverf?ring og doktorgrader er det blitt produsert flere ettspr?klige ordb?ker. Det er et formidabelt datalingvistisk arbeid de norske forskerne har bidratt med.

– Vi som er norske i prosjektet, kan lite om afrikanske spr?k. Det kan derimot v?re afrikanske kolleger. Men vi har bidratt med moderne forskningsverkt?y ved at vi digitaliserte hele ordbokprosessen, forteller koordinator og forsker i nordisk spr?kvitenskap, Oddrun Gr?nvik, og legger til at 澳门葡京手机版app下载et ogs? har gitt henne ny innsikt i lingvistikk som fag. Det har vist seg ? v?re mer operasjonelt, ikke s? mystisk og intuitivt som hun tidligere erfarte det.

Forskergruppen har v?rt produktorientert hele veien. M?let er og har v?rt ? utgi ordb?ker, i tillegg til ? lage korpus og databaser. Prosjektet er tilknyttet Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, men har hele tiden hatt like stor deltakelse fra Enhet for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo. G?teborgs universitet er ogs? med i prosjektet.

– Vi har v?rt opptatt av sluttproduktet. Ordb?ker for salg og gjenbruk. Det har medf?rt mye arbeid og oppf?lging fra v?r side. Mange praktiske oppgaver som ikke akkurat gir uttelling i en akademisk sammenheng, men det er veldig inspirerende ? se arbeidene v?re hos bokhandleren, p? biblioteket og blant l?rere og studenter, sier hun.

Zimbabwe har obligatorisk skolegang, og analfabetismen n?rmer seg null. Politisk er det full enighet om ? innf?re morsm?l som undervisningsspr?k, men folks holdninger har vist seg konservative.

Emneord: Spr?k og kultur, Spr?kvitenskapelige fag, Afrikanske spr?k
Publisert 1. feb. 2012 12:03 - Sist endret 7. nov. 2025 15:09