Sammenliknet med andre, er Norge et klimarobust land. Men det er ikke tvil om at globale klimaendringer vil merkes ogs? hos oss. Det kan by p? store utfordringer og omstillingsproblemer, sier Karen O'Brien. Hun og kollega Siri Eriksen er begge forskere ved CICERO Senter for klimaforskning, og et av deres studiefelter er nettopp ? kartlegge de samfunnsmessige konsekvensene av klimaendringer med en horisont p? femti ?r. - P? dette omr?det har norsk forskningsinnsats lenge ligget etter resten av Europa. Vi mangler et helhetsperspektiv p? hvordan effekter og endringer i en region eller ?konomisk sektor p?virker andre deler av landet og ?konomien, sier O'Brien.
CICERO-forsker Siri Eriksen . Foto: St?le Skogstad (?)
Lokale variasjoner
Antakelsen har v?rt at det norske samfunnet ikke er s?rbart for de globale klimaendringene, vi er rike og kan tilpasse oss om n?dvendig.
- Det er imidlertid sannsynlig at enkelte regioner, lokalsamfunn og sektorer vil bli s?rlig p?virket av klimaendringene, p?peker Eriksen.
Hun viser til at flere lokalsamfunn lever av n?ringer som er meget f?lsomme overfor klimaendringer, deriblant kystfiske og reindrift.
- ?kt temperatur kan gi ?kt potensial i enkelte sektorer, dersom vi klarer ? gj?re de justeringer og tilpasninger som klimaet krever. Samtidig m? vi ta h?yde for at klimaet blir mer uberegnelig. Endringer i minimumstemperatur, maksimumstemperatur, vind og nedb?rsfordeling kan f? uventede og kanskje negative effekter p? n?ringer som i utgangspunktet skulle kunne vinne p? ?kte temperaturer.
Jordbruk
Foto : Alv Reidar Dale (?)
Stigende temperatur kan gi jordbruket lengre vekstsesong og dermed ?kt produksjon. Overvintringsforholdene kan blir bedre, og det kan vil bli mulig ? dyrke p? flere arealer enn i dag. Mange steder i landet vil det bli mulig ? dyrke nye plantearter. ?kt CO2-innhold i atmosf?ren kan bidra til ?kt vekst.
Men ?kt nedb?r og frav?r av tele i jorda vil kunne ?ke faren for erosjon og utvasking. Et varmere og fuktigere klima skaper bedre betingelser for utgras, plantesykdommer og skadedyr. Det kan bli n?dvendig ? bruke st?rre mengder plantevernmidler.
Skogbruk
Foto : Alv Reidar Dale (?)
Om lag 37 prosent av Norges landareal er dekket av skog, og skogbruksn?ringen er landets tredje st?rste eksportindustri. 澳门葡京手机版app下载 viser at produksjonen kan komme til ? ?ke med 30 prosent n?r klimaet blir varmere og CO2-konsentrasjonen ?ker. Skogindustrien kan bli mer l?nnsom fordi det kan bli muligheter for ? dyrke tretyper med h?yere markedsverdi. Mindre sn? i enkelte omr?der kan imidlertid f?re til mer frostskader, skade p? grunn av t?rke og mindre n?ringsholdig jord.
Arealet der skog vokser, forflytter seg nordover og h?yere til fjells. 澳门葡京手机版app下载 viser at tre graders temperaturstigning vil gj?re at grensa nordover flytter seg 250 km og 500 meter h?yere over havet. Det vil bli forandringer i hvordan de ulike tretypene fordeler seg.
Fiske og havbruk
Foto : Alv Reidar Dale (?)
Fisk er Norges nest viktigste eksportartikkel, og vi er verdens st?rste eksport?r av fisk m?lt i verdi. For havbruksn?ringen kan varmere klima v?re en fordel. Fisken vil vokse med om lag ti prosent raskere for hver grad temperaturen ?ker, inntil et visst niv?.
Det kan bli bedre muligheter for oppdrett av varmekj?re arter som piggvar. Med et varmere klima kan det tenkes at deler av landet som hittil har v?rt uegnet for fiskeoppdrett, kan bli attraktive. Mulighetene kan imidlertid komme til ? bli begrenset av hyppigere og kraftigere stormer.
Mulighetene for ?kt gevinst m? veies opp mot risikoen for nye sykdommer, hyppigere oppblomstring av giftige alger og nye parasitter. N?r klimaet endrer seg, kan det f? konsekvenser for hvor oppdrettsanlegg blir lagt.
Varmere vannmasser i Nordsj?en vil imidlertid f?re til at flere fiskearter vil forflytte seg nordover, som de viktige bestandene nordsj?sild, torsk, hyse og sei, mens s?rlige fiskearter som makrell, sardin og brisling vil komme til. Den norske torsken kan komme til ? vandre inn i den russiske delen av Barentshavet, noe som kan f? store konsekvenser for deler av norsk fiskerin?ring og dermed for lokalsamfunn og bosetting. Selv om den totale mengden av fisk trolig ikke vil minke, vil artsm?nstret kunne f?re til at verdien av fangstene g?r ned.
Rekreasjon/turisme
Foto : Alv Reidar Dale (?)
Mulighetene for rekreasjon blir ikke n?dvendigvis mindre, men det kan v?re store regionale forskjeller. Varmere vintrer gir mindre sn? og mer vann og dermed g? ut over skiturismen. I tillegg kan skif?ret bli d?rligere i mange av n?romr?dene til byene p? grunn av ?kte vintertemperaturer slik at det blir vanskeligere for folk flest ? f? seg en s?ndagsskitur. Turistinntektene p?virkes av mer regn om sommeren.
Energi/vassdrag
St?rre nedb?rsmengder kan bety en ?kning i produksjonen av vannkraft p? om lag fire-fem prosent, dersom det er l?nnsomt ? bygge ut kapasiteten. Med en ?kning i temperaturen p? 2,1 grad innen 2060, kan ettersp?rselen etter elektrisitet komme til ? bli redusert med fem prosent. Samtidig f?rer flomregnet til mer komplisert vannregulering.
St?rre omr?der kan komme til ? bli utsatte for flom. I enkelte omr?der vil det bli flere h?st- og vinterflommer. Vinterflommer kan bli vanligere, s?rlig i innlandselver som i dag har stabilt isdekke. I urbane str?k kan endret flomm?nster f? konsekvenser for avl?psvann og drikkevannskvalitet.
Driftssikkerheten og produktiviteten p? oljeinstallasjonene i Nordsj?en kan bli svekket mer flere og mer ekstreme stormer. Med ?kt transport av olje langs norskekysten vil hyppigere stormer sannsynligvis ?ke faren for ulykker som kan gi store milj?skader. Ikke minst vil oppdrettsanleggene langs kysten bli skadelidende av oljeutslipp.
Infrastruktur/transport
Endring i vind, temperatur og nedb?r vil kunne f?re til flere og st?rre skader p? bygninger. Klimaendringene gj?r at husene m? bygges mer solid, og de m? i st?rre grad v?re tilpasset klimaet p? stedet der de skal st?.
Veinettet kan bli p?virket av flom og ?kte sn?mengder i enkelte omr?der, og dette kan f? f?lger for hvor veiene b?r legges. Klimaendringene vil kreve ?kt vedlikehold b?de p? veinett og jernbane. Fjellovergangene m? kanskje holdes mer stengt p? grunn av store sn?mengder.
Tre firedeler av landets flyplasser ligger i de delene av landet som blir sterkest ber?rt av klimaendringene. Sterk vind, t?ke, mye sn? og underkj?lt regn vil trolig p?virke flytrafikken i st?rre grad enn i dag.
Kilder: O’Brien og Sygna, 2000. Knut H. Alfsen, 2001.