Fakta
Maktutredningen Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ?yvind ?sterud, leder forskergruppen i den nye Makt- og demokratiutredningen som skal v?re ferdig neste ?r. Maktutredningen koster 49 millioner kroner og har hittil resultert i 14 b?ker, omkring 60 artikler, i tillegg til 40 rapporter og et ukjent antall kronikker i avisene. Det er Stortinget som har bestilt utredningen, og sluttrapporten vil foreligge i form av en bok og en NOU-rapport. Fem ?r vil da utrederne ha brukt. Den forrige Maktutredningen fra 1970-tallet tok det ti ?r ? lage.
Diskusjonen Magister i filosofi og r?dgiver ved Statistisk sentralbyr?, Espen S?bye, har i Samtiden anmeldt de f?rste elleve b?kene fra Maktutredningen, og kritikken har resultert i b?de debattm?ter og avisoppslag. S?bye gikk s? langt som ? kalle b?kene fra Maktutredningen for ?Pallevarer fra oppdragsforskningens overskuddslager?. I sin kritikk har S?bye s?rlig g?tt i rette med utredernes manglende deltakelse i den offentlige debatten. Han mener utrederne har produsert mainstream-synspunkter og mangler vilje til ? ta standpunkt, og han hevder at artikkelsamlingene fra utredningen har enda mindre appell enn et akademisk fagtidsskrift. ?yvind ?sterud mener kritikken fra S?bye er altfor fokusert p? den massemediale offentligheten. Han mener kritikken er svakt begrunnet og full av usakligheter, personangrep og verdiladde sjokkeffekter. Han hevder videre at utrederne skriver fagb?ker som selvsagt har begrenset masseappell; ikke popul?re debattb?ker med sterke meninger. Derfor driver utredningen omfattende formidling p? mange andre m?ter.
– Det var ikke mitt p?funn ? anmelde Maktutredningen, men det var givende ? lese alle b?kene og ane konturene av hva som skal komme. Det er ogs? ganske l?rerikt ? bli trukket inn i en slags mediestorm, sier Espen S?bye.
Foran oss sitter to fornuftige menn, med gode eksamensresultater og demokratiske sinnelag. Etter en opphetet debatt i vinter m?tes de to til diskusjon iscenesatt av Apollon .
?yvind ?sterud minner om at Maktutredningen ikke er det samme som Verdikommisjonens utredninger og at mandatet heller ikke legger opp til en debatt om utredernes meninger. Han sier de skal analysere endringer i maktforholdene og endringenes betydning for folkestyret. ?sterud har kalt det ? stille diagnoser p? maktforholdene. Espen S?bye sier at det ? stille en diagnose i seg selv, er en holdning til utredningen som er feil.
– Kritikken fra S?bye har gitt oss en stimulans til ? se linjer og sammenhenger vi hadde tenkt ? vente med. Hovedutfordringen, som for s? vidt ogs? ligger i mandatet, er at arbeidet underveis vil peke i mange retninger. Sp?rsm?let om hva som er budskap og profil, er nyttig og gir oppmerksomhet rundt de sentrale tingene, sier ?yvind ?sterud.
Men hvilke endringer har gitt oss nye maktstrukturer siden sist sp?rsm?lene ble utredet?
?yvind ?sterud f. 1944, professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo; doktorgrad fra London School of Economics; leder av Makt- og demokratiutredningen (1998-2003). Foto: St?le Skogstad (?)
?sterud: – Globaliseringen gir et endret politisk handlingsrom. Vi f?r nye b?nd, men nasjonale strategier blir trolig viktigere enn f?r. Og Maktutredningens arbeider har bidratt til ? f? debatten ned p? jorden. Den offentlige reformpolitikken og styringsmodellene fra det private n?ringsliv stiller store sp?rsm?l og gir dermed utfordringer, for ikke ? snakke om den ?kte makten og innflytelsen som har g?tt til domstolene. Rettighetslovgivningen medf?rer at langt mer av interessekampen flyttes fra de politiske institusjonene til rettsvesenet. Den nasjonale og internasjonale rettsliggj?ringen har et omfang som overrasket oss.
S?bye: – Jeg er enig i det, men ? kalle det diagnoser, forst?r jeg ikke. Det er snakk om endringer i styringsstrukturen, men hvordan har det p?virket maktproblemene? Jeg mener dette kan henge sammen, men noe som kan g? inn under styringsproblemene, er like mye mindretallsparlamentarismen, som jeg mener er et pre for demokratiet. Maktutredningen peker bare p? negative sider ved mindretallsparlamentarismen. Stortinget f?r mer makt, og det er et positivt resultat av maktforskyvningen. P? den annen side er det fare for populisme fordi en stor pengesekk vil utgj?re en fristelse for eksempel for Fremskrittspartiet. Der ligger en fare, men den er igjen knyttet til globaliseringen. Arbeiderklassen er blitt borte som det politiske brennpunkt. Produksjonen er flyttet, dette er en del av globaliseringen som er kommet for lite fram. Dere har g?tt for lite inn og sett p? disse konsekvensene og holdt dere for mye i overbygningen.
?sterud: – Stortinget har f?tt en st?rre bit av en mindre kake. Vi har ikke de store folkebevegelsene med stor politisk makt. Arbeiderbevegelsen er svekket, samtidig som innslaget av ufagl?rte arbeidere er st?rre i Fr.p. enn i Ap og SV. Det vil komme en bok i Maktutredningen om de politiske partiene. Men i diskusjonen om Maktutredningen - hva den dekker og ikke dekker - er mandatet, tidsrammen og ressursene viktig for ? forst? utredningens profil.
Apollon: – Men debatten om Maktutredningen, hvor g?r den? Her p? kontorene p? Blindern?
?sterud: – Jeg merker at det er mer interesse for dette enn jeg hadde trodd. Vi deltar i debatt hele tiden, i organisasjoner, foreninger og etater land og strand rundt. V?r nettside har tusener av bes?k ukentlig. Det er vanskelig ? finne eksempler p? forskningsprosjekter som det har v?rt bredere interesse for.
S?bye: – Jeg s? p? de elleve f?rste b?kene ut fra bestemte kriterier som er gitt i mandatet for utredningen. Jeg fors?ker ? konsentrere meg om det at det ikke er nytt at en kjent professor holder foredrag ...
?sterud: – Mange av b?kene har v?rt presentert med helsider i de st?rste avisene; de har f?tt mer oppmerksomhet enn de aller fleste fagb?ker. Vi har en blanding av store, nye prosjekter og mindre prosjekter der forskere oppdaterer og videref?rer ting de kan fra f?r. Utredningen starter heldigvis ikke p? bar bakke. Vi skulle gjerne ?nsket oss flere store doktoravhandlinger, men f? ville blitt ferdige i tide. Derfor har vi valgt denne varierte formen. Rapportene fra de st?rste prosjektene kommer f?rst mot slutten, rett og slett fordi de tar lengst tid.
S?bye: – ?sterud sier at makt finnes overalt. Professor Fredrik Engelstad g?r i rette med dette i sin bok om makt. Dette kan f?re til sprik. ?sterud bruker ord som segmentering, diagnose, fragmentering. Hva er det? Begreper fra geologi og medisin, det ligger f?ringer i dem. Her kan man bruke diskursanalysen. Det er tiln?rminger i disse utredningene som bryter med hverandre og som muligens ikke kan forenes. For utredningen er sminket opp med postmoderne diskursanalytikere som kunne ha kritisert denne retorikken.
?sterud: – Dette er en sammensatt utredning, med mange perspektiver b?de innad i forskergruppen og blant 澳门葡京手机版app下载spartnere. Det er ikke bare en svakhet, det er ogs? en styrke. Gruppen er satt sammen fra ulike fagtradisjoner som ser p? makt p? ulike m?ter, derfor blir det ikke ensartet og likt. Dette inng?r i rammebetingelsene fra oppdragsgiverne.
Apollon: – Men hva er makt?
?sterud: – Makt har ulike dimensjoner. Det handler om ? sl? gjennom i beslutningsprosesser, p?virke dagsorden, prege tenkem?ter; makt kan v?re en analytisk term, men det er ogs? et ord i dagligspr?ket. Slik sett er det ett ord for mange begreper.
S?bye: – Den som er fornuftig, har makt og siden jeg befinner meg p? universitetet, vil jeg v?re tro mot opplysningsfilosofien. Fornuft er imidlertid ogs? motmakt. Sannheten er et mektig v?pen, men den er ikke alltid de mektiges v?pen.
?sterud: – Massemediene er friere, mer autonome i forhold til politiske organer, enn f?r. Dermed har de ?kt sin makt, ikke bare ved ? sette dagsorden, men i den forstand at andre akt?rer m? opptre p? medienes premisser.
S?bye: – Men det er ikke s? god tradisjon for kritisk journalistikk i Norge. Kultursidene i avisene er underholdningssider, medisin og helse kommer under samlebetegnelsen forbrukerjournalistikk, hva er det? Mediene m? v?re mer kritisk, dessuten kommer det inn s? mye motmakt fra andre hold n?r pressen pr?ver ? v?re kritisk.
?sterud og S?bye mener det vil komme noe mer. Det vil bli gateoppt?yer i tiden framover, Attac har f?tt fotfeste i Norge, og folk har mer kunnskap om problemene med globaliseringen.
S?bye: – I dag er leket?yet til v?re barn laget i arbeidsleire. Det er et eksempel p? at det er et mye st?rre omfang av globaliseringen som kanskje blir lettere ? forholde seg til etter den kalde krigen.
Apollon: – R?kke har vel makt?
?sterud : – Enkeltpersoner i n?ringslivet kan ha mye makt, men ogs? de m? opptre p? medienes premisser og fors?ke ? bruke dem bevisst. De er ikke bare en del av et lukket n?ringsliv, slik kapitalister var f?r.
S?bye: – Skal man foretrekke de nyrike eller skal man foretrekke de gammelrike?
?sterud: – Den folkelige appellen gj?r dem ufarlig. Poenget m? v?re ? se de tunge trendene, gi dem en mer langsiktig form for analyse. For akt?rene i for eksempel n?ringslivet er den formen mer presserende, for historien slutter jo ikke n?. Det som er knyttet til endringer i n?ringslivet, handler ikke bare om forskjellen p? fattig og rik, det er s? mange allianser med ulike utgangspunkter for ? alliere seg. Vilk?rene for kollektive l?sninger er d?rligere, og flere ser ut til ? godta ulikhet i st?rre grad enn f?r.
S?bye: – For noen ?r siden snakket man om to tredjedelssamfunnet, det er det ingen som gj?r lenger. Det har sammenheng med at antall arbeidsledige er redusert. Men forskjellene ?ker mer og mer, og det ser ut til ? bli akseptert, det er litt underlig.
?sterud: – St?rre bevissthet omkring maktforhold vil kunne endre situasjonen p? nytt.
S?bye: – Visse tegn tyder p? at n?r Staten har skrumpet inn en stund, vil den igjen ?ke slik sykehusreformen er et bevis p?. Flere ting vil bli tatt opp p? statsniv? igjen, og pendelen vil sl? tilbake. Staten vil legge p? seg, og vi vil f? et nytt niv? over fylkene igjen. Vi er utenfor EU, og oljerikdommen blir derfor mer verdifull, s?nn sett er Norge i en pervers situasjon, jo verre det g?r med verden, jo bedre g?r det med Norge. Dessuten skal vi jo skape fred overalt, lurer p? hvor lenge det der g?r.
Apollon: – Vil allmennheten dra nytte av Maktutredningen og debatten rundt den?
?sterud: – Vi skal drive formidling. Det er en utfordring ? n? folk flest, men vi n?r selvsagt f?rst og fremst de som allerede er litt interessert.
S?bye: – Jeg har ment at artikkelformen er den d?rligst tenkte ut fra mandatets krav om ? n? allmennheten, men jeg m? akseptere forklaringen og valget. Min hovedinnvending er at makt ikke er noe fag p? universitetet. Ved ? akademisere sp?rsm?l om makt, ved ? m?te engasjementet akademisk ved ? lukke d?ren for debatt, da kveler man ogs? rommet for engasjementet.
?sterud: – Stortinget har gitt et mandat som ber om analyser. Samtidig er formidlingsaktiviteten h?y. Hvis en debatt var selve hovedm?let, m?tte man be andre om ? delta, pressen, foreningslivet, samfunnsdebattanter. Maktutredningen er ingen verdikommisjon.
S?bye: – Det er noe i veien n?r en maktutredning om religi?s makt i Norge bare handler om kristendommen og ikke et eneste ord om andre religioner.
?sterud : – Vi har flere studier som tar opp sp?rsm?l om religioner og flerkulturalitet.
S?bye: – Det er det jeg mener med at det er for mange av de elleve b?kene som er litt ruskete. Det kunne v?rt s? mye mer som ble tatt med, samtidig som det kunne v?rt redigert bedre.
?sterud: – Vi er selvsagt avhengige av den ekspertisen vi har, vi kan ikke trylle. Derfor m? det bli en del antologier om vi skal kunne dekke det brede mandatet innen tidsfristen. Vi redigerer faktisk sv?rt aktivt.
S?bye: – Joda, men jeg har ogs? sittet i tidsskriftredaksjoner og bedt folk skrive om igjen dersom det ikke var bra nok ...