– Kosmisk str?ling har ingenting med global oppvarming ? gj?re, sier professor i meteorologi Jón Egill Kristjánsson ved Institutt for geofysikk og har ny forskning ? vise til.
Danske forskere, som Henrik Svensmark og Nigel Marsh, har foresl?tt at v?r globale oppvarming ikke skyldes utslipp av drivhusgasser, men i stedet kosmisk str?ling. En helt ny hypotese pr?ver n? ? motbevise dette og kaller det statistiske materialet bak danskenes forslag for intet mer enn tilfeldigheter.
– Vi har testet Svensmarks hypotese og funnet den uholdbar, sier Jón Egill Kristjánsson.
Kosmisk str?ling er energirike partikler fra verdensrommet som hele tiden bombarderer Jorda. Det er blant annet p? grunn av disse at astronauter m? bruke romdrakt n?r de svever ute i verdensrommet. Styrken p? denne str?mmen av partikler varierer i motfase med solaktiviteten og var p? et minimum i 2000-2001.
Ny hypotese
– Kosmisk str?ling er de siste ?rene blitt en del av klimadebatten, etter at en dansk forskergruppe foreslo at disse partiklene bidrar til global oppvarming og p?virker v?ret v?rt. Basert p? statistisk materiale har de argumentert for at global oppvarming ikke skyldes drivhuseffekten, men en svekking av kosmisk str?ling som skulle medf?re f?rre skyer og derfor varmere v?r, forklarer Kristjánsson.
Lavere skyer har stor avkj?lingseffekt, og det er observert en nedgang i lavere skyer de siste 20 ?rene. Noen mener alts? at skyene forsvinner p? grunn av reduksjon i kosmisk str?ling.
– Denne hypotesen har f?tt mye oppmerksomhet og er popul?r i visse kretser, som blant mange astrofysikere og i enkelte politiske milj?er. Som forsker tar jeg ikke politisk standpunkt, men det er klart at dersom man pr?ver ? bevise at mennesker ikke har skyld i oppvarmingen, oppn?r man popularitet, sier Kristjánsson.
Kristjánsson har nylig framlagt en ny hypotese i debatten. Han mener at variasjoner i mengden lave skyer ikke skyldes kosmisk str?ling, men solstr?lingen, og han p?peker at det er sol og skyer som korrelerer best i statistikken. Kosmisk str?ling p? sin side korrelerer tilfeldigvis med solstr?lingen, og det er dette som har skapt forvirring, mener han.
– Argumentet har v?rt at korrelasjonene mellom kosmisk str?ling og lavt skydekke er imponerende, statistisk sett. Men n? som m?leseriene for Jordas skydekke er forlenget med seks ?r, ser man at korrelasjonene er klart svekket. Samtidig viser det seg at lavt skydekke korrelerer sv?rt godt med variasjoner i solstr?lingen. Det vi foresl?r, er at det i stedet finnes en ?rsakssammenheng mellom variasjoner i solstr?ling – som vi kaller solarkonstanten - og mengden lave skyer p? Jorda. Den nye hypotesen er basert p? et fysisk resonnement om en sammenheng mellom solaktivitet, havtemperatur og lave skyer, som er i tr?d med andre funn de siste ?rene. Derimot er det lite som tilsier at kosmisk str?ling har noen som helst betydning for v?ret p? Jorda, sier Jón Egill Kristjánsson.
Sammen med Aaron Staple, som er stipendiat ved universitetet i California, Eigil Kaas, som er forsker ved Danmarks Meteorologiske Institut og stipendiat J?rn Kristiansen ved Universitetet i Oslo, har han utviklet denne nye hypotesen. Dette arbeidet vil snart bli publisert i det amerikanske fagtidsskriftet Geophysical Research Letters . Hypotesen er ment som et svar til dem som mener kosmisk str?ling p?virker klimaet v?rt
Forundret
– Dette er bare en hypotese, men hvis solstr?ling korrelerer med skymengden, gj?r jo ogs? kosmisk str?ling det. Det forundrer meg litt at de som argumenterer for kosmisk str?ling i forbindelse med skyer, ikke har sett p? dette. Alle de m?ledataene vi har benyttet, er fritt tilgjengelige p? Internett, sier han.
Gjennom den nye hypotesen h?per Kristjánsson ? tone ned fokuset p? kosmisk str?ling, som han mener har f?tt ufortjent mye oppmerksomhet.
– Folk vet ikke hva kosmisk str?ling er, og mange s?ker med lys og lykte etter andre svar p? global oppvarming enn at det faktisk er noe vi mennesker er ansvarlige for selv. S?rlig mange eldre har vanskelig for ? tro at teknologi kan f?re med seg noe annet enn bare positive ting, sier han.
N?r det gjelder solas utstr?ling, har ikke denne ?kt siden 1950-?rene, sier Kristjánsson. Oppvarmingen i f?rste halvdel av 1900-tallet kan skyldes ?kt solaktivitet, men den store oppvarmingen vi har opplevd siden 1980-?rene, mener han skyldes andre ting, og da hovedsakelig v?r forurensning.