I ?r markerer Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo sitt 150-?rsjubileum. Det hele begynte for alvor da tyskeren Adolph Strecker i 1851 kom fra Universitetet i Giessen for ? bli ”lektor i kjemi” ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Lenge hadde universitetet i hovedstaden den eneste h?yere kjemiske utdanningen i Norge fram til NTH ble grunnlagt i 1910. Kjemifaget i Oslo n?dde et h?ydepunkt da professor Odd Hassel fikk Nobelprisen i 1969.
I forbindelse med jubileums?ret kommer Apollon til ? presentere en serie artikler som fokuserer p? noen av kjemiforskningens nyorienteringer.
– Kjemi har et formidlingsproblem. Faget er ofte blitt oppfattet som ”skittent” og knyttet til forurensende industri. I tillegg har kjemi f?tt et stempel som et kjedelig skolefag med mye pugg og lite forst?else. Men kjemi er langt mer enn dette, sier Uggerud.
Nye trekk
Han ramser opp flere framtidsrettede utviklingstrekk ved kjemiforskningen i dag:
- Nye materialer: Kjemifaget spiller en viktig rolle n?r det gjelder utvikling av nye materialer til for eksempel lagring og transport av energi.
- Gr?nn kjemi: Kjemi er n?dvendig ikke bare for ? rense opp i forurensing som allerede er skapt, men ogs? for ? finne prosesser som ikke gir avfallsprodukter.
- Livets kjemi: Kroppen er et fantastisk laboratorium full av kjemiske prosesser. ? forst? disse prosessene har en stor overf?ringsverdi til kjemien for ?vrig.
- Katalyse: Nye former for utvikling blant annet av petroleumsindustrien.
– Kjemi er et spennende fag som kan brukes i mange sammenhenger. Det gjelder alt fra bioteknologi, ern?ringsfag og milj?fag til materialvitenskap, geofag og atmosf?revitenskap. Kjemikere arbeider i dag for eksempel med ? m?le forurensing i vann, luft og jord. Noen oppfatter det kanskje ironisk, men vi trenger kjemisk kunnskap for ? rydde opp i milj?problemene, sier Uggerud.
I dag er det ogs? mulig ? observere og manipulere enkeltatomer, alts? selve kjemiens byggesteiner.
– Hvor mange vet dette? sp?r Uggerud.
Rekrutteringsproblem
I likhet med mange andre vestlige universiteter, opplever kjemifaget i Oslo en krise n?r det gjelder rekruttering.
– Hvorfor skal man studere kjemi n?r man kan ta en kortere ?konomisk utdanning og tjene mer penger? Jeg forst?r at mange stiller seg dette sp?rsm?let, men kjemi ?pner for et stort antall muligheter. Kanskje burde kjemi framstilles mer spennende i skolen, og elevene i st?rre grad utfordres til ? bruke fantasien, sier Uggerud.