F?rsteamanuensis Laszlo Berczelly ved Universitetets kulturhistoriske museer har i flere m?neder unders?kt den lille gullstatuetten.Han er n? temmelig sikker p? at det ikke dreier seg om en forfalskning.
- S? langt jeg kan bed?mme, er statuetten ekte. Hvis jeg har rett, vil dette vekke internasjonal oppsikt og v?re en sensasjon i det arkeologiske fagmilj?et, sier Berczelly.
Han ble for en tid tilbake oppringt av statuettens norske eier som ba om en vurdering av gjenstanden. Slike telefoner f?r Berczelly ofte, men som regel er det snakk om relativt uinteressante ting. Men da Berczelly fikk h?re at det dreide seg om en miniatyrstatuett i gull, skj?nte han at dette var spesielt.
Statuetten er sju centimeter h?y og av meget rent gull. Den framstiller keiser Augustus i paradeuniform og med h?yrearmen hevet. Miniatyrarbeidet er detaljert, portrettet er sv?rt virkelighetsn?rt og p? brynjen er det sm? figurer. Statuetten er meget lik den mest kjente skulpturen vi kjenner av keiser Augustus, men er ikke en n?yaktig kopi. Originalen er en over mannsh?y marmorfigur som ble funnet i hagen til Augustus' kone, Livia. Marmorstatuen ble laget etter Augustus' d?d og etter at keiseren var gjort til guddom.
Fra Nord-Afrika
Den lille, "norske" gullstatuetten er imidlertid flat og framst?r n?rmest som et relieff. If?lge statuettens norske eier ble gullkeiseren funnet av hans bestefar i et nord-afrikansk land. Disse opplysningene satte Berczelly p? sporet av en teori om miniatyrens identitet. Etter grundige studier har han n? konstruert en historie rundt gullkeiseren som han mener er sannsynlig:
I ?rene 17 til 24 etter Kristus blusset et oppr?r opp flere ganger i den romerske senatsprovinsen Africa ved Afrikas nordkyst. Dette var under keiser Tiberius som etterfulgte Augustus p? tronen. Oppr?rene var ledet av den tidligere romerske soldaten Tacfarinas som var vel skikket til ? kjempe mot sine forrige arbeidsgivere. Tre voldsomme oppt?yer blusset opp i disse ?rene f?r Tacfarinas ble drept og romersk orden gjenopprettet.
- Tacfarinas var datidens Osama bin Laden og skapte store problemer for romerne. Jeg tror gullstatuetten ble erobret av Tacfarinas' styrker under kampene mot romerne og siden gjemt. Kanskje har den ikke dukket opp f?r n? i moderne tid, sier Berczelly.
Legionens helligdom
Men hva var statuettens funksjon og hvorfor er den flat? Berczelly tror det dreier seg om en s?kalt imago. Imagoen var den viktigste helligdommen til en legion. Legionen var den st?rste avdelingen i den romerske h?ren og bestod som regel av mellom seks og sju tusen mann. Imagoen var festet p? en stake og b?ret av en spesiell offiser blant rytterne i en av legionens ?reskompanier. Imagoen ble oppbevart i legionens hellige rom og vist fram til soldatene for ? inngi dem styrke og ?rb?dighet. Imagoen var legionens religi?se kraftsentrum, og det ble ofret til imagoen som en viktig del av keiserkulten. Historieskriveren Flavius Josephus forteller at romerske soldater satte imagoene p? tempelplassen da de erobret Jerusalem og foretok ofringer til keiseren foran de viktige symbolene.
SLANK KEISER: Statuetten er flat, nesten som et relieff, fordi den trolig har v?rt montert p? en skive. ?Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, Universitetets kulturhistoriske museer (?)
- Imagoen var legionens viktigste kultiske felttegn. Men relikvien var for kostbar til at den ble dratt med i kamp slik andre felttegn ble. Imagoen hadde en religi?s funksjon. Statuetten vi har unders?kt, viser keiser Augustus med armen l?ftet for ? formane soldatene. Den lille figuren utstr?ler det romerne kalte majestas, auctoritas og dignitas - alts? majestet, autoritet og verdighet. Jeg tviler p? at en falskner ville klare ? framstille disse stiltrekkene s? overbevisende, sier Berczelly.
Grunnen til at statuetten er flat, er at den trolig var lagt inn i en rund skive av s?lv, gull eller forgylt bronse som n? er borte. En liknende s?lvskive finnes med en figur av keiser Caligula.
- Imagoen var et symbol som det var knyttet stor kraft og ?re til. For en fiende var dette et viktig trofé i kamp. Men det var ikke en gjenstand som man kunne vise offentlig eller oppbevare synlig, fordi man umiddelbart ville bli drept dersom dette ble oppdaget av romerne. Derfor er den trolig gjemt og har overlevd ?rhundrene, sier Berczelly.
Dyktig h?ndverk
Berczelly tror ikke at en gullsmed har utformet statuetten, men at arbeidet er utf?rt av en s?kalt gemmeskj?rer som normalt skar ut miniatyrfigurer i kostbare steiner. Gemmeskj?rerne var ofte tilknyttet hoffet og laget propagandakunst for den romerske eliten. I dette tilfellet har h?ndverkeren trolig laget en negativform som gullstatuetten var preget med. En slik form kan ha blitt brukt til ? lage flere eksemplarer.
P? ryggen til gullkeiseren er det fire bokstaver: Den greske psi, C, I og X. - Den greske bokstaven kan v?re bumerket til gemmeskj?reren eller hans verksted fordi disse h?ndverkerne ofte var grekere. De to siste bokstavene, IX, kan st? for tallet ni. Vi vet at den 9. legion kjempet under Tacfarinas-oppr?rene. Dette var Tiberius' yndlingslegion med tilnavnet Hispania fordi den ble opprettet i Spania av keiser Augustus. P? tidspunktet for Tacfarinas-oppstanden befant legionen seg i Ungarn, men ble kommandert til Nord-Afrika for ? sl? ned oppstanden. Kanskje var statuetten imagoen til 9. legion? undres Berczelly. Bare to slike imagoer av gull er funnet tidligere: Et keiserportrett ble oppdaget i en gammel romersk kloakk ved Avanches i Sveits. Den andre ble funnet av greske soldater under veiarbeid i Hellas.
Til salgs
Men gullstatuetten av keiser Augustus er trolig ikke bare et sjeldent eksemplar av en imago, men er ogs? et uvanlig stykke vakker gullkunst fra romertiden.
- Det er ikke mange avbildninger av romerske keisere vi har i gull eller s?lv, og ofte er de av en langt d?rligere kvalitet enn denne statuetten. Edelmetaller ble stort sett st?pt om, og derfor er det f? slike gjenstander igjen. I sin levetid beordret Augustus alle skulpturer av ham ?delagt for ? demonstrere at han var en "vanlig mann" som ikke skulle tilbes. Men gullstatuetten m? ha v?rt laget etter hans d?d og etter at han faktisk ble erkl?rt som gud. Selv om keiseren er avbildet med paradeuniform, har han ikke sko. Dette viser at han er guddommelig, for guder g?r ikke med feltst?vler, forklarer Berczelly.
Den lille gullkeiseren er lettere skadet, og p? utsatte steder er det tydelig slitasje. Statuetten er alts? blitt h?ndtert i lang tid. Beinene er plassert p? en liten platting av gull. Denne er montert seinere, men er ikke laget slik at statuetten kan st?. - Hvis det er en forfalskning, hvorfor ?delegge den slik? I det hele tatt passer forklaringene bedre p? at statuetten er ekte enn at den er falsk, konkluderer Berczelly.
Det er uklart hva som n? skjer med statuetten. Gullkeiserens norske eier ?nsker ? selge den og har annonsert statuetten for salg i norske aviser.
- Det verste som kan skje, er at statuetten blir kj?pt av en privat eier og at den forsvinner helt. Jeg h?per figuren kan erverves og stilles ut i en norsk institusjon. En l?sning kan v?re at en privatperson kj?per statuetten og donerer den til et norsk museum, sier Berczelly.