- Klimaet har til alle tider variert, og det vil det fortsette med. Dette er en normaltilstand. At klimaet p? Jorda forandrer seg, styres i stor grad av astronomiske forhold, ogs? p? kortere tidsskalaer, hevder Engvold.
Astrofysikernes oppgave i klimasammenheng er ? gj?re n?rmere rede for forhold i b?de n?re og fjerne univers og finne ut hvordan disse kan p?virke klimaet p? planeten v?r. For eksempel nevner Engvold at sm? forandringer i Jordas bane omkring Sola og forandringer i helningen til Jordas rotasjonsakse - som gj?r at vi har ?rstider - har sammenheng med betydelige klimaforandringer.
- Vekslingen mellom istider og mellomistider, det vil si de varmere periodene imellom, er p?viselig knyttet til disse ytre astronomiske betingelsene, sier Engvold.
En magnetisk stjerne
- Hvordan mener du Sola kan p?virke v?ret v?rt?
- Uten Sola ville vi ikke ha drivhuseffekt som er betingelsen for at vi har levelige forhold p? kloden v?r. Selv sm? variasjoner i str?lingen fra Sola vil p?virke klimaet. Sola er en magnetisk stjerne, og omr?der p? overflaten har sterke magnetiske felter. Disse p?virker utstr?lingen og kan medf?re b?de en svak ?kning og en svekking, og dette p?virker klimaet selv om det dreier seg om forandringer p? promilleniv?. Men variasjoner i solstr?lingen er ikke den eneste ?rsak til naturlige klimavariasjoner, verken i dag eller tidligere. Vulkanutbrudd har beviselig innflytelse p? klimaet.
- Astrofysikerne snakker om kosmisk str?ling og hevder at denne ogs? p?virker klimaet v?rt. Hvordan?
OVERSKRIFT: Foto : St?le Skogstad (?)
- Dette henger sammen med Solas magnetfelter som strekkes av solvinden utover i v?rt solsystem og omgir b?de Jorda og de ?vrige planetene. Kosmisk str?ling er enormt raske atom?re partikler som stammer fra tidligere eksploderte stjerner i v?rt fjerne univers. N?r disse trenger inn i atmosf?ren, blir de opphav til skurer av partikler som, if?lge en gruppe danske klimaforskere, vil kunne p?virke dannelsen av lave skyer. Det har igjen innvirkning p? v?ret p? Jorda. Magnetfeltet fra Sola vil i vekslende grad dempe mengden av de kosmiske partiklene som trenger inn i atmosf?ren. N?r solaktiviteten er h?y, skjermes vi bedre mot kosmisk str?ling, og omvendt, forklarer Engvold.
Han forteller at Solas aktivitet varierer i styrke med en periode p? omkring elleve ?r og p? betydelig lengre tidsskalaer. Den danske forskningsgruppen hevder at skydekningen i enkelte omr?der varierer i takt med styrken i bombardementet av kosmisk str?ling. Teorien har m?tt sterk motb?r hos norske klimaforskere og har v?rt grunnlaget for mang en klimadebatt. Engvold p?peker at teorien likevel har vakt stor og positiv interesse i tunge internasjonale forskningsmilj?er.
Se til Neptun
- Hva er den nyeste forskningen innenfor dette feltet?
- Ny forskning p? en annen planet, Neptun, viser seg ? st?tte de danske funnene. Amerikanske astronomer har publisert funn som viser at lysstyrken av Neptun de siste 30 ?rene har endret seg i takt med solaktiviteten. P? Neptun er det umulig at mennesker kan ha hatt innflytelse p? forandringene, og p? den m?ten er sammenlikningen med det som skjer her, interessant. Skydekningen forandrer seg p? Neptun i takt med solaktiviteten, akkurat som vi ser p? Jorda, sier Engvold.
Han forteller at n?r det gjelder kosmisk str?ling, vil skydekningen p? Neptun p? samme m?te som p? Jorda, reagere p? styrken p? det solmagnetiske feltet som skjermer Neptun.
- Disse nye observasjonene tyder p? at det er for tidlig ? avskrive den danske hypotesen, mener Engvold.
Har mindretallet rett?
Det har v?rt mye klimadebatt de siste ?rene, og diskusjonen har ofte handlet om i hvor stor grad menneskelig aktivitet p?virker klimaet v?rt, i forhold til de naturlige variasjoner. Engvold er blant dem som har markert seg i debatten, og han har gjort seg refleksjoner om premissene for den, og m?ten diskusjonen har v?rt f?rt p?. Han er blant dem som mener at vi enn? ikke har grunnlag for ? fastsl? at menneskelige forurensninger av atmosf?ren er hoved?rsaken til klimaforandringer. Engvold tilh?rer dermed mindretallet n?r klimadebatter utkjempes.
- Astrofysikernes kritikk av den r?dende hypotese, som er at klimaforandringene p? 1900-tallet overveiende skyldes forurensninger og menneskelig aktivitet, blir oppfattet negativt og lite konstruktivt. Dette kan f? uheldige f?lger. N?r et forskningsfelt blir politisk viktig og interessant, som klimaforskningen er blitt, gis b?de presentasjoner og diskusjoner uheldige f?ringer. Som forskere er vi vant til at forskningsresultater f?rst presenteres for kolleger i faget og senere i fagtidsskrifter, der kritiske sp?rsm?l bidrar til ? kvalitetssikre resultatene. Det er viktig at ogs? formidlingen gjenspeiler uavklarte sider av forskningen, sier Engvold.
Han er redd at viktige sp?rsm?l kanskje ikke blir stilt i klimadebatten n?r man som kritiker blir sett p? som et irriterende innslag, snarere enn en konstruktiv innspiller.
- Det viktige er at de som skal ta avgj?relser i saker som klimapolitikk, er informert om hvor p?litelige og sikre de foreliggende forskningsresultater er. Forskerne skal ideelt sett ikke blande seg opp i politikken. De skal bidra med usminkede fakta, mener Engvold.
Forskernes plikt
- Men ser du at astrofysikernes syn kan tas til inntekt for enkelte politiske syn?
- Ja, det ser jeg, men det er uansett forskernes plikt ikke ? fortie det man m?tte finne usikkert eller uriktig i framlagte forskningsresultater. Frav?r av kritikk i formidling av forskning vil p? sikt kunne f? alvorlige konsekvenser. Hvis kritikken kan im?teg?s, styrkes de avgj?relser som tas. I motsatt fall gis det muligheter til ? korrigere kursen, sier han.
Engvold mener det vil v?re i alles interesse at mediene stiller skjerpende og kritiske sp?rsm?l, spesielt til dem som forfekter det s?kalt r?dende syn.
- Dette vil utgj?re en n?dvendig kvalitetssikring av forskning som er viktig for samfunnet. Universitetet burde kjenne et betydelig ansvar for utdanning innen forskningsjournalistikk i Norge, sier Engvold, og uttrykker sterk skuffelse over at universitetet her synes ? fors?mme en viktig oppgave.
Engvold understreker at fordi astrofysikere flest mener forurensning kan ha lite med klimaforandringer i dag ? gj?re, legitimerer ikke dette fors?pling av v?r atmosf?re og milj?et ellers.
- Det er en rekke andre overbevisende gode grunner for ? redusere utslipp av forurensende gasser og industriavfall i naturen, sier Engvold, som vil ha en ren natur akkurat som alle andre.