– Folk er tr?tte, og det er et viktig tema for mange. Vi ?nsker ikke ? v?re tr?tte, og s?nn sett er tr?ttheten et problem, sier professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Karin Widerberg.
Hun har sammen med forsker Ulla-Britt Lilleaas ledet prosjektet med den noe s?vndyssende tittelen: ”Tr?tthetens sosialitet – kultur, tradisjon og forandring; utfordringer ved inngangen til neste ?rtusen – et sosiologisk forskningsprosjekt med helsepolitiske implikasjoner.” For enkelhets skyld kalt ”Tr?tthetens tid”.
– Det mest oppsiktsvekkende er at folk er s? opptatt av ? gj?re noe hele tiden. Det er en enorm aktivitet i et oppskrudd tempo, og det er blitt en ideologi: ? gj?re noe, har en egenverdi, uansett hva det er man holder p? med, sier hun.
Widerberg understreker at dette er et nytt fenomen og at det i tidligere epoker har eksistert helt andre holdninger til tidsbruk og travelhet. For Aristoteles var det slik at bare slavene hadde d?rlig tid. En fri mann eide sin egen tid og kunne derfor ikke ha hastverk. I dag kan det synes som om vi alle er blitt tidsslaver.
– Et godt eksempel er de s?kalte frie yrkene. Ved overgangen til 1900-tallet skulle de som jobbet i frie yrker, slik som advokater og leger, arbeide litt, men ellers ha fritid til ? g? i salongene og delta i det offentlige liv. I dag er det nettopp disse yrkesgruppene som har det mest travelt. Det har skjedd en fundamental endring i samfunnet som vi nesten ikke kan fatte, og det har skjedd meget raskt. Et annet oppsiktsvekkende trekk er at det ikke er noen grupper som er kritiske til denne utviklingen. I dag virker det som om h?yt tempo er en sosial lov, men mennesket har til andre tider hatt andre tidsforst?elser og et annet forhold til kroppen, sier Widerberg.
Normal tr?tthet
”Tr?tthetens tid” er en sosiologisk unders?kelse som i hovedsak har v?rt kvalitativt orientert. Det er ikke foretatt fysiologiske m?linger, men lagt vekt p? ? finne sosiologiske forklaringer p? tr?tthet og h?ndtering av tr?tthet.
– Vi ville se p? den ”normale” tr?ttheten, f?r man er blitt syk. Hvordan forst?s tr?ttheten vanligvis, og hva gj?r vi med den? Tr?tthet som tema er det ikke forsket mye p?. Innen medisinen har man noe som kalles ”chronic fatigue”, som er en sykelig tilstand av total utmattelse. Vi har v?rt fokusert p? tr?ttheten i hverdagen slik den oppleves av folk flest, forteller Widerberg.
Alle opplever tr?tthet, men det arter seg p? forskjellig vis. I prosjektet har man sett p? tr?tthetens mange former og analysert de ulike sosiale tr?tthetene. Flere forskjellige yrkesgrupper har v?rt unders?kt, blant annet l?rere, ingeni?rer og hjelpepleiere. Kj?nn, klasse, generasjon og familiesituasjon har v?rt andre viktige klassifiseringer.
– Det er store variasjoner mellom gruppene. Skal man gj?re noe med tr?tthetsproblemet, m? man alts? gj?re noe lokalt, tilpasset den bestemte situasjonen. Det er helt ulike ting som genererer tr?tthet, og det setter seg ulike steder i kroppen, p?peker Widerberg.
Likevel finnes det noen klare fellestrekk mellom de forskjellige yrkesgruppene.
– Alle opplever en tilv?relse med raske endringer og stadige krav til omstillinger. Og alle opplever et h?yt tempo. Samtidig forst?r mange omstillingene i positive termer som fleksibilitet og frihet.
Blir aldri ferdig
”Bli ferdig”-syndromet er en kilde til tr?tthet. Man skal alltid ”bli ferdig” med noe. S?rlig synes kvinner ? v?re plaget av ”bli ferdig”-driften, gjerne i kombinasjon med ”flink pike”-syndromet.
– Man blir aldri ferdig. Man m? l?re seg ? la oppvasken st? og i stedet ta seg en hvil. Oppvasken l?per ikke av sted. Her synes menn ? v?re flinkere enn kvinner, ved at de oftere tar seg tid til ? slappe av. Kvinner burde l?re av menn. Ogs? barna burde l?re ? ta seg inn, for eksempel n?r de kommer hjem fra skolen, sier Widerberg.
Hun tror tr?tthet kan f? alvorlige f?lger.
– Tr?tthet er et konflikttema i hverdagen, kanskje s?rlig hos sm?barnsforeldre. St?rre konflikter i samlivet kan starte med tr?tthet. Kan man h?ndtere tr?ttheten, er det mye ? vinne i et fohold.
En av de store tr?tthetsfellene er if?lge Widerberg ? v?re energisk. ? ”glemme” kroppen, er et feiltrinn mange beg?r.
– Man m? kjenne etter og h?ndtere tr?ttheten der og da. Det er ikke bra ? dytte tr?ttheten bort, for eksempel ved ? p?se p? med kaffe. I stedet for ? jobbe mot kroppen, kan de fleste med relativt sm? midler endre sine rutiner og gj?re noe med tr?ttheten, for eksempel ved ? skifte arbeidsoppgaver eller slutte ? gj?re flere ting samtidig.
Widerberg ser for seg at tr?tthet ikke n?dvendigvis m? v?re noe negativt.
– ? v?re tr?tt, kan v?re nytelsesfullt og til og med sensuelt. Slik har det v?rt i andre kulturer. Jeg vil ikke moralisere. Det ? gj?re mye, kan ogs? v?re moro. Men vi m? passe p? at vi ikke morer oss i hjel.
V?kne studenter
Prosjektet ”Tr?tthetens tid” har f?tt ?konomisk st?tte b?de fra Norges forskningsr?d og NHO. En viktig del av arbeidet har v?rt utf?rt av seks studenter i sosiologi som har skrevet sine hovedfagsoppgaver innenfor prosjektets rammer.
Karin Widerberg mener dette er et eksempel p? hvordan studentene kan brukes som en verdifull ressurs til ? gjennomf?re forskningsprosjekter.
– Innen matematikk og naturvitenskapene er det vanlig ? knytte studenter til prosjekter, men innen humaniora og samfunnsvitenskapene er det lite tradisjon for dette. Her har vi mye ? l?re av realfagene. B?de studentene og l?rerne har utbytte av en slik arbeidsm?te. Det gj?r det mulig ? gjennomf?re st?rre prosjekter samtidig som studentene f?r et arbeidsmilj? og god oppf?lging. Dessuten styrker det forbindelsen mellom forskning og undervisning, noe som begge parter nyter godt av, understreker hun.