Tibetologi er studiet av Tibets spr?k, historie og kultur. Tibet har en sv?rt rik religi?s litteratur, men den er relativt lite utforsket, til tross for at buddhismen har hatt en sterk stilling i Tibet siden den ble etablert som statsreligion p? 700-tallet e.Kr.
Tibet var en h?ykultur i Asia i omtrent to hundre ?r (650-842 e.Kr.), da et enormt tibetansk konged?mme strakte seg gjennom Sentral-Asia og Vest-Kina. Buddhismen kom til Tibet fra ulike kanter p? 600-tallet e.Kr., men det var vesentlig indisk buddhisme som fikk fotfeste i Tibet. Ogs? det tibetanske skriftspr?k ble skapt ved hjelp av et indisk alfabet.
Tibetologi har et stort internasjonalt milj? som tradisjonelt har best?tt av filologer og buddhismeforskere, men i l?pet av de siste 20 ?rene er det blitt mer og mer vanlig ? kombinere tekst- og feltstudier. I dag utgj?r sosialantropologene en stor andel av det internasjonale Tibet-forskermilj?et. Ved Institutt for kulturstudier ved UiO arbeider i dag tre Tibet-forskere: professor Per Kv?rne , professor Jens Braarvig og postdoktorstipendiat Hanna Havnevik .
Ukjente nonner
Da Hanna Havnevik som ung studine kom fra ?lesund til Universitetet i Oslo i 1981, visste hun ikke helt hva det var hun ville studere, bare at det skulle v?re noe med kvinner og noe med Asia. Professor og religionshistoriker Per Kv?rne foreslo at hun kunne studere nonner i tibetansk buddhisme. ”Finnes det tibetanske nonner?” undret unge Havnevik, og fant ut at det gjorde det. Det var bare det at ingen hadde studert disse kvinnene f?r. Havnevik ble den f?rste til ? gj?re det, og hun er blitt en av verdens ledende forskere p? omr?det.
Med bakgrunn i sosialantropologi og religionshistorie dro hun i 1983 p? feltarbeid til Nord-India for ? studere eksil-nonner i tibetansk tradisjon. Hun bodde i et kloster og fikk etter hvert lyst til ? forske videre p? disse nonnene. I 1989 ga hun ut sin magisteravhandling Tibetan Buddhist Nuns : History, Cultural Norms and Social Reality, den f?rste monografi skrevet om buddhistiske nonner. Dr.philos.-graden var ferdig i 1999, og i dag jobber hun med et postdoktorprosjekt. Buddhistiske kvinner i Asia f?r ikke fred for Havneviks interesse p? lang tid enn?.
Foto: Hanna Havnevik (?)
– Som i alle buddhistiske tradisjoner har nonnene lavere utdanning, d?rligere ?konomi og en marginalisert rolle i forhold til sine br?dre i munkeordenen, selv om nonneordenen ble opprettet allerede 500 ?r f.Kr, p? Buddhas tid. Dette henger sammen med at buddhismen vokste frem innenfor en indisk kultur og ble farget av indiske ideer om kvinnens natur, sier Havnevik.
Kvinnelig lama
Skrifttradisjonen har st?tt sterkt siden buddhismen ble innf?rt i Tibet, men det ble likevel knapt nedtegnet et eneste ord om kvinners eller nonners liv. I India, i 1984, fikk Havnevik tak i et eksemplar av selvbiografien til en av Tibets mest kjente nonner. Funnet var ikke s? rent lite sensasjonelt. Biografien ble skjult i Tibet under kulturrevolusjonen (1966-1975), men en kopi ble smuglet til India. Teksten er sk?ret ut i treplater og ble trykket i Tibet p? 1950-tallet. Etter at teksten hadde ligget p? hyllen hos Havnevik i sju ?r, tok hun i 1991 fatt p? det omfattende studiet av teksten. Dermed fikk den kvinnelige lamaen Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) sin livshistorie oversatt fra tibetansk til engelsk og sin tradisjon analysert i en religionshistorisk kontekst.
TIBETANSK NONNE: Ani Gomchen Yesche Drolma (f. 1908) er en av de tibetanske kvinnene som har viet sitt liv til buddhismen. UiO-forskeren Hanna Havnevik m?tte den smilende nonnen under et studieopphold i den indiske byen Dharamsala for noen ?r siden og har publisert hennes selvbiografi. Foto: Hanna Havnevik (?)
– Historien om Lochen forteller oss ikke bare om en hellig kvinnes liv, men ogs? om sosiale og ?konomiske forhold i Tibet rundt 1850-1950, forteller Havnevik.
Hun presiserer at sv?rt f? nonner i tibetansk tradisjon oppn?r ber?mmelse, og Lochens selvbiografi m? betraktes som et unntak.
Historien om Jetsun Lochen Rinpoche forteller om en liten jente som ble dratt land og strand rundt av sin mor, som var overbevist om at barnet var hellig. I f?rti ?r dro hun som pilegrim i Himalaya og bes?kte tidens religi?se ledere. Lochen ble blant annet profesjonell pilegrim, religi?s sanger, helbreder, visjon?r og budbringer fra de d?de. Hun ble nonne, l?rer og yogini – en kvinnelig yogamester. Jetsun og Rinpoche er ?restitler som senere ble knyttet til navnet hennes. Lochen grunnla et kloster i 1904, Shugseb, s?r for Lhasa, som i dag er et av de st?rste nonneklostre i Tibet. Selv om nonneklostre er mindre og fattigere enn klostrene for menn, er de for mange kvinner i Tibet en p?minnelse om at de faktisk har et valg.
Revitalisering
I 1994 etablerte Havnevik et n?rt forsknings澳门葡京手机版app下载 med professor Tseyang Changngopa fra Tibet. Delvis som et resultat av dette bilaterale forsknings澳门葡京手机版app下载et har Institutt for kvinne- og kj?nnsstudier i tibetansk kultur blitt opprettet ved universitetet i Lhasa. Student- og forskerutveksling mellom Tibet og Norge er en del av dette 澳门葡京手机版app下载sprosjektet. Sammen med professor Janet Gyatso ved Harvard University vil Havnevik p? ny?ret utgi antologien Women in Tibet, Past and Present i London.
VIKTIGSTE HELLIGDOM: Tibetanske pilegrimer kaster seg ned foran Jokhang-tempelet i Lhasa. Tempelet er det helligste i tibetansk buddhisme. Foto: Hanna Havnevik (?)
Som postdoktorstipendiat forsker Havnevik i dag p? revitaliseringen av buddhismen i Mongolia etter Sovjetunionens fall i 1991.
– Tibetologi st?r stadig sterkere og blir mer og mer popul?rt blant studentene. Hvorfor tror du det er slik?
– I Vesten har man lenge v?rt fascinert av Tibet. Siden 1960-tallet har tibetansk buddhisme f?tt mange tilhengere i Vesten, og p? 1980-tallet ble Tibet ?pnet for vestlig turisme. Det akademiske studiet av tibetansk spr?k, historie og kultur har vokst sterkt de siste ti?r, og Tibet-interessen er i h?y grad til stede hos norske studenter, sier Havnevik.
Det er hennes h?p at Institutt for kulturstudier i fremtiden vil kunne tilby undervisning i tibetansk religion, kultur og spr?k ogs? p? lavere niv? - i tillegg til mastergraden som eksisterer i dag. Studiet av tibetologi er en m?ysommelig prosess, og det er viktig at studenter som ?nsker ? g? videre med faget, begynner spr?kstudier s? tidlig som mulig.
– Tibetansk kultur har hatt stor historisk betydning i Asia, men er det sider ved forskningen som gj?r at studiet er spesielt aktuelt i dag?
– I tillegg til de tibetanske kulturelle kjerneomr?dene som i dag er en del av Kina, har tibetansk kultur og religion trengt langt inn i Himalaya. I strid med tidligere teorier som gikk ut p? at sekularisering f?lger i kj?lvannet av industrialisering og modernisering, skjer det motsatte i mange land verden over. I Asia, Midt-?sten, Afrika og S?r-Amerika revitaliseres religi?se tradisjoner, noen ganger i fundamentalistisk retning, som en reaksjon p? vestlig kultur og globalisering. Det er kompliserte forhold som ligger bak gjenoppblomstringen av den tibetanske buddhismen flere steder i Asia, det handler blant annet om ? etablere en egen kulturell identitet, og s?rlig mange unge s?ker til religionen, sier Hanna Havnevik.
Publiserer manuskripter
Professor Jens Braarvig, filolog og religionshistoriker, arbeider ved Senter for h?yere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. I dag leder han et internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 om publiseringen av en omfattende samling av buddhistiske manuskripter.
LAMA: Jetsun Lochen Rinpoche (1865-1951) Foto: Hanna Havnevik (?)
– 澳门葡京手机版app下载 av denne typen vil v?re aktuelle og uaktuelle p? én gang. N?, med mange konflikter med et religi?st tilsnitt, er det viktig ? vise frem mennesker fra historien. Vi definerer alltid oss selv historisk. Alle har b?de en personlig, kollektiv og global hukommelse. Hukommelsen er jo grunnen til at vi i det hele tatt kan snakke! Jo rikere historisk forst?else vi har, dess rikere blir spr?ket. Og det ? oppdage nye ting, er tilfredsstillende i seg selv, sier Braarvig.
Jens Braarvig jobber i dag med buddhistiske manuskripter som p? dramatisk vis ble smuglet ut fra Afghanistan.
– Dette viser at landet har hatt en stor kultur fra det 1. til det 7. ?rhundre e.Kr. Plutselig fikk denne kunnskapen relevans, fordi vi n? har et behov for ? forst? Afghanistan og kulturen landet har hatt langt tilbake i tid, forteller han. Manuskriptene ble funnet ca. 300 km nord for kjempestatuene i Bamiyan som Taliban sprengte tidligere i ?r, men er n? trygt forvart i Sch?yen-samlingen i Oslo.
Fakta:
Tibet er et autonomt omr?de i folkerepublikken Kina med omtrent 1.3 millioner innbyggere.
Det er ogs? en stor tibetansk befolkning i de kinesiske provinsene Qinghai og Sichuan - i alt er det anslagsvis fire-fem millioner tibetanere. Tibet er det h?yestliggende land p? jorden. Tradisjonelt har tibetanerne dels v?rt bofaste b?nder, dels nomader. Tibetanere er ogs? engasjert i handel, forvaltning og skoleverk. I de senere ?rene har det v?rt en betydelig kinesisk innvandring.
Norge og nordmenn har f?tt en spesiell stilling blant tibetanere etter at Dalai Lama i 1989 mottok Nobels fredspris. I Norge bor det ca. 45 tibetanere. I Oslo er det et tibetansk buddhistsenter, Karma Tashi Ling . Tibet har siden 1980-tallet v?rt et reisem?l for norske turister, noe som har bidratt til interesse for tibetansk folk og kultur.
En norsk pioner
PIONER: Professor Per Kv?rne , en pioner i Tibet-forskning. Foto: Arthur Sand (?)
Kv?rne har bidratt sterkt til ? vekke interesse for religionene i India og Tibet ved UiO. Kv?rne har tibetansk kultur og religion som spesialfelt.
Kv?rnes s?rlige arbeidsomr?de har v?rt bon-religionen, en tibetansk religi?s tradisjon som til tross for mange likhetstrekk med buddhismen ,ogs? har vesentlige s?rtrekk.
Bon anses av sine tilhengere for ? v?re den opprinnelige religionen i Tibet. Mellom fem og ti prosent av befolkningen i Tibet praktiserer bon, antar Kv?rne. Han har hatt jevnlige studieopphold i bon-religionens klostre s?rlig i India, men ogs? i Tibet.
Per Kv?rne har v?rt opptatt av ? studere gamle tibetanske myter som gir oss innblikk i f?r-buddhistisk religion i Tibet og som er viktige for tibetansk selvforst?else. Han har publisert flere b?ker og mange artikler som, i tillegg til mytologi, spenner over temaer som tantriske sanger, organiseringen av tibetanske klostre, d?dsritualer, meditasjon, filosofi, religi?s kunst og kanonisk litteratur. I 1995 utga han The Bon Religion of Tibet. Kv?rne forteller at interessen for Tibet er sterkt ?kende over hele verden.
– Det opprettes stadig nye professorater innenfor feltet. Kulturelt mangfold har en egenverdi, og Tibet-studier er ikke en liten spesialitet. 澳门葡京手机版app下载 innenfor mange akademiske fagfelter har bidratt til en voksende forst?else av at dette er en viktig kultur som kan bidra til en global kulturbevissthet, sier Kv?rne.
Fakta:
Nettverk for universitets澳门葡京手机版app下载 Tibet-Norge ble opprettet i 1994 og er et nasjonalt organ.
I 1997 ble et to?rig masterstudium i tibetologi, et kulturstudium med vekt p? religion, etablert ved Institutt for kulturstudier, UiO.
Nettverk for universitets澳门葡京手机版app下载 Tibet-Norge er enest?ende p? verdensbasis. Det ble ledet av Jens Braarvig fra starten til 2000, og Sissel Thorsdalen er koordinator for programmet. Samarbeidsavtalen gj?r det mulig ? utveksle b?de forskere og studenter mellom Tibet og Norge. S? langt er det bare Norge som har opprettet et slikt tverrfaglig b?nd med akademiske institusjoner i Tibet. M?let er kompetansebygging for tibetanske akademikere, og at tibetanere skal kunne studere ulike fag i Norge. Dette har v?rt mulig takket v?re godt 澳门葡京手机版app下载 med den kinesiske ambassaden og myndighetene i Kina. Siden 澳门葡京手机版app下载et kom i gang i 1994, har over tretti tibetanere studert i Norge. Denne h?sten er 20 tibetanere p? studie- og forskningsopphold her: sju ved Universitetet i Oslo, elleve ved Universitetet i Bergen og tre p? Svalbard. Tre tibetanere fra Tibet Academy of Social Science vil dette semesteret avslutte mastergraden i tibetologi ved Institutt for kultursvtudier.