Forsker Rune Slagstad – en av de stadig sjeldnere fugler som behersker flere fagdisipliner p? tvers av fakultetsgrensene – var blant dem som visiterte Det teologiske fakultet da Norsk Teologisk Tidsskrift feiret sine 100 ?rganger med et eksklusivt seminar. Slagstad n?rmet seg universitetsteologien fra en rekke vinkler og fremholdt blant annet dette: Gjennom 1900-tallet var sp?rsm?let hva universitetet betydde for teologien. N? b?r det heller v?re: teologiens betydning for universitetet.
– Ved ? v?re tro mot seg selv, sitt eget fag, kan teologien som intet annet fag bidra til tidens tverrfaglighet. De andre fag b?r se hen til teologien – og ikke omvendt. At s? skjer, er i ikke liten grad teologiens eget ansvar, hevdet han.
Det teologiske fakultet er ikke st?rre enn et institutt p? andre fakulteter. Det har likevel en profilert historie ? vise til. Til ? begynne med var det prim?rt en presteskole. Men gradvis ble det viktig for denne profesjonsutdanningen ? understreke teologiens selvstendige stilling.
ANNO 1900: Tittelsiden p? f?rste nummer av Norsk teologisk tidsskrift.
Dette gjenspeiles i Norsk Teologisk Tidsskrift som har markert jubileet med et dobbeltnummer. Hensikten har v?rt ? peke p? noen moderniserende trekk ved forskningen ved Det teologiske fakultet i l?pet av de siste hundre ?r, skriver redakt?ren, f?rsteamanuensis Trygve Wyller. Summen av artiklene mener han viser hvor fruktbart det er ? se ogs? den teologiske forskningen i lys av mer allmenne kjennetegn ved det moderne. P? hvilken m?te er moderniteten et hovedperspektiv for de forskere som har Gud som tema og materiale? Hvilke trekk ved det moderne sl?r mest igjennom n?r det er Gud det skal forskes p? – er det inderligheten, subjektfokuseringen, historien, integrasjonen, etterpr?vbarheten – eller kanskje noe helt annet enn alt dette? Gud er i fokus hele tiden, men hvordan tolkes Gud i modernitetens perspektiv? sp?r Wyller.
En trippelrevolusjon
Slagstad karakteriserte det store moderniseringsprosjektet de siste par hundre ?r som en trippelrevolusjon: en industriell-?konomisk, en politisk-demokratisk og en vitenskapelig-kulturell. Teologien tilh?rer den tredje delen av denne revolusjonen, og den er ikke beskrevet tilstrekkelig i historieforskningen. De siste ti?r har bidratt til nytt fokus p? dette som f?lge av den vitenskapsteoretiske diskusjonen.
– Mitt poeng er at teologien n? har mulighet til ? befri seg fra den defensive posisjonen den har inntatt overfor de siste par hundre?rs moderniseringsprosjekt: enten overgivelse eller forskansning, sa Slagstad.
100 ?R MED TEOLOGI: Jubileumsnummeret av Norsk teologisk tidsskrift. Omslagsdesign: Inger Sandved Anfinsen ?.
Tilspissingen av den vitenskapelige revolusjon kom i Norge i 1870- og 80-?rene med en rasjonalistisk forestillingsverden som ensidig har preget fag som filosofi, jus og teologi. Radikaliseringen av rasjonalismen kan v?re en grunn til at det har v?rt sparsomt med befruktende utvekslinger mellom teologi og filosofi ved Universitetet i Oslo i forrige ?rhundre. Professor Arne N?ss var formet av den logiske positivismen med dens antimetafysiske program. Med unntak av Hans Skjervheims positivismekritikk og Egil A. Wyllers kristne platonisme, har det v?rt f? ?pninger fra norsk filosofi mot teologien. Etter N?ss har, if?lge en polemisk Slagstad, ”Oslo-universitetets filosofiske institutt mistet kontakten med de store sp?rsm?l som filosofien har felles med teologien. Disse sp?rsm?l synes i enhver forstand hinsides. Oslo-filosofien er i dag i hovedsak t?rket inn til en logisk-analytisk detaljeringsprovins, dominert av en filosofisk pater, Dagfinn F?llesdal”.
Livet om ? gj?re
Men ogs? teologien har gjort et oppbrudd fra en subjekt- eller bevissthetstenkning til en ordets teologi med spr?klig-fortolkende innhold. Professorene Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim, som var studenter p? 1960- og 1970-tallet, skriver at professorene Jacob Jervell og Inge L?nning hjalp studentene ”til ? fastholde troen p? at tekstene hadde noe ? si som var livet om ? gj?re …”.
Slagstad p?viste at det ikke bare er filosofene som stort sett har ignorert teologien. Ogs? Det teologiske fakultet har v?rt preget av en antifilosofisk hovedtendens.
– I denne teologiske antifilosofien har det v?rt liten prinsipiell forskjell mellom liberale teologer og teologer av Hallesbys skole, p?pekte Slagstad: Inge L?nning har ikke foretatt noen brytning med filosofien slik tyske systematiske teologer har gjort i forhold til sine filosofiske samtalepartnere.
Det har ogs? v?rt liten utveksling mellom historiefaget og kirkehistorikerne p? Det teologiske fakultet. Norsk historieforskning og historieskrivning har i forhold til teologien blitt sittende fast i frontlinjene fra 1870-tallet. Det har v?rt en (krypto)materialistisk tendens i det norske historikerlauget, fremholdt Slagstad.
– Sammenholdt med tyngden i teologiens anerkjente, ?rhundrelange fortolkningsfellesskap, er de postmoderne debatter med deres flimrende og sesongvarierende fortolkningsmenyer n?rmest uttrykk for en ”uutholdelig letthet”, konstaterte han, og pekte p? at historikernes manglende kjennskap til teologiens teoretiske debatter f?rer til at historikerne blir hengende etter i teoretiske tenkning om historiens grunnlagsproblemer. I dette tilfellet er historikerne historiel?se.
Slagstad vil sl? et slag for en teologisk teologi. 澳门葡京手机版app下载rt til fagfolket p? fakultetet nederst i Blindernveien, tok han til orde for at teologiens eksistensberettigelse ligger i dette: ? forst? de kristne fenomener vitenskapelig uten ? gi avkall p? den hypotetiske forutsetning om kristendommens sannhet. Teologiens frihet best?r i ut?velsen av teologiens rett til utelukkende ? v?re teologi, konkluderte han med tilslutning til Eberhard Jüngel.